Hva slags tro...

Nå, rett før 2011 banker på møter jeg spørsmålet: - Hva slags tro vil jeg møte 2011 med? Eller sagt med et i disse dager nesten utslitt ord - relasjon: Hva slags Gudsrelasjon ønsker jeg for 2011? Vers i Hebrerne 11 gir meg spørsmålet. Spesielt en del av en setning: ...gikk fra svakhet til styrke (v.34) Vil jeg det slik? Ja, hvorfor fikk en del av dem Bibelen forteller om en slik attest? Det aner meg at de gjerne hadde sitert Asaf og hans Salme 77: Gud, i hellighet går du fram. Hvor er en gud så stor som Herren? Du er den Gud som gjør under, blant folkene har du vist din kraft. (v.14-15). Og samtidig: For så har Gud elsket verden... Dessuten: Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud (Joh.3.16-21)

  

Frelser…

- I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren (Luk. 2.11) Uten denne meldingen om en FRELSER ville vi ikke feiret jul – Christmas – feire messe for Kristus.
Frelserens misjon var - og er - klar:
- han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt. 1.21) Engelens melding til mor Maria.
- Menneskesønnen kom jo for å frelse det som var fortapt. (Matt. 18.11) Jesu egen melding til sine disipler.
Først med dette relieffet, frelse fra synd, frelse fra fortapelse, blir det mye mening i: - en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag! (Luk. 2.13-14)

Forberedt?

Er jeg forberedt? Kan dette ramme meg? Alvorlige spørsmål berører meg når jeg leser Åpenbaringen 6 om martyrene: De ropte med høy røst: «Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?» Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv. (v.10-11) Ja, jeg sitter også med hvorfor-spørsmål. Ligger svaret i at ingen gir sterkere vitnesbyrd om sin tro enn de som er villig til å gå i døden for sin tro?
Som også er historien om den første martyren, Stefanus i Ap.gjerninger kap.6 og 7.
En sterk, sterk beretning om tro og integritet.

-------------------------------------------------------------------------------------

Tid for å takke... Bra nyhetsbrevrespons...

Gudsbildet mitt

Hvilket Gudsbilde har jeg? Ja, jeg skal for all del ikke klusse med: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer. (v.8) Og: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg. (v.11) Når den Hellige med sin storhet og hellighet - større enn det jeg helt kan fatte - også har kjærlighet i tilsvarende dimensjon, da blir "Så har Guds elsket verden..." mektig.

Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder (Ef. 2.4-5) Bare ta fram et par vers fra Åpenbaringen 4: ...Natt og dag roper de uten stans:

-----------------------------------------------------------------------------

Må jobbe med å få orden på Trygt Ly-bussens dynamo... Se Gjenstridig dynamo i Trygt Ly-bussen... Også dette er noe for forbønn..

Selvinnsikt?

Stoler jeg på min egen, åndelige selvinnsikt, eller etterspør jeg Herrens? Ikke ukjente: «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. (Åpenb. 3.17)  avdekker at jeg kan bedras av egen innsikt. Feil, åndelig selvbilde. David gjør det på en annen måte. Han spør om Herrens vurdering: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei. (Salme 139. 23-24) Ja, mer enn det, en åndelig ransaking. Ved ransaking skal alt av relevans for min situasjon, min sak fram i lyset. Mitt hjerte, min livsoppfatning - og mine tanker. Herrens oppfatning av min selvforståelse. Det er dette som gjelder. Ikke min egen. 

---------------------------------------------------------------------------------

Takk for oppmuntring. Les Oppmuntring... De siste dagene har jeg igjen lært hva oppmuntring betyr. Dessuten: I går nevnte jeg en vrang dynamo i Trygt Ly-bussen. Senere på dagen sjekket jeg igjen ut. Da var det i orden... Varig "helbredelse"? 

Tatt vare på, holdt fast ved...

Er jeg der? - Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden.  (Åpenb. 3.10) Ja, også der? - Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. (v.8) Jeg vet at dette er skrevet til en menighet. Men en menighet er ikke noe annet enn det menneskene i menigheten er. Så derfor går dette rakt på meg: Tar jeg vare på, holder jeg fast ved det Gud sier til meg gjennom Skriften? Som Paulus: Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2.Kor. 10.4-5).

-----------------------------------------------------------------------

1) Da er det bestemt: Trygt Ly-basen skal selges... Så vi utfordres nå til å finne tydelig ut om framtidig behov og lokalisering... Mye å be om visdom for...

2) I går stoppe dynamoen i Trygt Ly-bussen å lade. Så her har vi en førjulsutfordring

3) Mye å takke for. Bra respons på siste nyhetsbrev. Så vi håper det forsetter lik året ut. 

Definisjon...

Hva gjør meg til en kristen? I 1.Johannes brev finner jeg en tydelige definisjon: Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud Og den som elsker Gud, elsker også det som er født av ham. (5.1) Som følges av tydelige ord om "to be or not to be": Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. (v.10) Enten eller...
Johannes fortsetter: Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. (v.11-12) Ja, han forsikrer ytterligere: Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. (v.13) Dette utfordrer meg til å være tydelig...

--------------------------------------------------------------------------------

370 nyhetsbrev er sendt ut med informasjon - og anmoding om støtte. Som bringes fram for forbønn.

Sammenhengen

Noen ganger hjelper gramatikken meg til mer innsikt. Som å se sammenhengen mellom kjærlighet (substantivet) og å elske (verbet). Med dette utgangspunktet: Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (1.Joh.3.10-12)
Uten aktiv handling - å elske - blir det ingen kjærlighet. Ja, mer til: Uten å se at dette har sin begynnelse hos den hellige som ikke tåler synd - og som hadde dette utgangspunktet:  Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. (Rom. 5.8) Ja, da skylder også vi å elske hverandre...

-----------------------------------------------------------------------------------

For litt tid siden skrev jeg: Nå smiler Asia... Nå er det mindre smil. Asia er offer for det hårdhendte arbeidsmarkedet i Polen - og står igjen uten jobb... Be for henne. 

Kompromissløst

Igjen utfordres jeg av det kompromissløse: Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde. (1.Joh. 2.6) Litt før skriver han: Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (1.5-6) Litt senere: Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling (3.17-18) Da får jeg et sterkt behov for også å ta med meg: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett (1.9) Rydde opp og gå videre i Mesterens fotspor...

-------------------------------------------------------------------------

Sorg snus til glede. Forbønn forandrer. Far og datter er blitt venner. Isen mellom sønn og foreldre smelter. Dette er ståa et par-tre måneder etter at jeg skrev: - Tåler ikke åsynet av sine barn. Pris Herren.

Alvoret

Et spørsmål gnager i meg: - Tar jeg skriftens tale om synd på alvor? Har i det siste lest Hebrerbrevet og Jakob, Peter og Johannes sine brev. Vedvarende tale om å ta synd og begjær på alvor, se farene, ta opp kampen: I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. (Heb. 12.4) 
Eller: Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. (2.Pet. 1.10) og: Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. (3.17)
Ja, like tydelig her - først premissene: Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. (1.Joh. 1.5) Så:
Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (v.6)
Men ikke uten håp: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. (v.7)

--------------------------------------------------------------------------

Takk og lov: Sterkt novemberresultat..., bihulene er bedre, støttespillere til beste for: Når seks barn står uten mor...  Dessuten: Nytt nyhetsbrev er klart med ny invitasjon til å støtte Trygt Ly-arbeidet i Polen. Midler trengs.

Kjennskap og kunnskap

Peter gir meg noen tydelige signaler om hva tro er og hvordan den utvikles. At å tro, er å kjenne, få kunnskap og så tro Guds ord - som er mer enn ord: Måtte dere få nåde og fred i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og vår Herre Jesus! (2.Pet. 1.2)
Fordi: Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir (1.Pet. 1.23)
Som har sin fortsettelse - når vi lærer Jesus å kjenne gjennom den kunnskapen Bibelen gir: Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret. (2.Pet. 1.3-4)

---------------------------------------------------------------------------------

Vi trenger innsikt, Guds innsikt for hvordan vi skal tenke framover om Trygt Ly-lokalisering: Går mot salg av Trygt Ly-basen i Hurdal... Dessuten: Stresses av ampre bihuler.

Forkynne storverk...

Peter rister i meg. Minner meg sterkt om at hverdagsperspektivet mitt er mer enn som så: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. (1.Pet. 2.9)
Så derfor må jeg også minne meg selv om: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3.16) Storverket som skal forkynnes.
Så hvordan: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse. (1.Pet. 3.8-9)

----------------------------------------------------------------------------------

På tirsdag fortalte jeg om Bakakselhavari for Łódźlastebilen og behovet for forbønn. På onsdag formiddag kom denne meldingen - Reparer bilen for min regning... Pris Herren!

Ville dette vært meg?

Tankevekkende: Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være.
Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.
Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord;  for dere når troens mål: frelse for sjelene. (1.Pet. 1.6-9)

----------------------------------------------------------------------

Har fått en konkret utfordring for forbønn Bakselhavari for Łódźlastebilen. Siden dette gir Łódźsenteret en ekstraregning på 6-7000 kroner... 

Hva slags kilde?

Medgir gjerne at det beører meg litt ekstra når Skriften snakker om "kilde". Spesielt når jeg leser siste del av Jakob 3 som: Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann. (v.11-12). Så derfor spørs det hvor jeg har min vannåre: Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv. (Joh. 4.14) Ja også hvor tørst jeg er: Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. (Åpenb. 21.6) Og at jeg også tar dette til meg: Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1.Peter 1.14-16)

------------------------------------------------------------------------

I dag sier vi TAKK og LOV... Se Pluss 15.300 i løpet av en søndagskveld

Utholdenhet

Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet, skriver Jakob (1.2-3) Blar jeg noen sider bakover, finner jeg: Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen. (Hebr.11.8) For hun stolte på at han som hadde gitt løftet... (v.11) Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde... (v.19) De lot seg ikke skremme av kongens ordre... (v.23) Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse... (v.25) Det var som om han så den usynlige... (v.27) Vitnesbyrd om prøvet tro og utholdenhet. 

La oss...

Når vi har så stor en prest over Guds hus, så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. (Hebr. 10.23-25)
Ja, la oss...

Kast, kast ikke...

"Kast" har fanget oppmerksomheten min. Ja, når jeg skal kaste i vei, gjøre meg fri. Når skal jeg slettes ikke: Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt. (Heb. 10.35-36)
Men: Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet. 5.7)
Og dessuten - det store alvoret: Om hånden eller foten lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og kastes i den evige ild. (Mt.18.8) Kast, kast ikke...
Så, derfor gjør det også godt å vite: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1.Joh.1.9) Kaste av synden...

------------------------------------------------------------------------

Vår synskontakt, Robert, hans familie og nettverket i tilknytning har en ny og stor utfordring. Se Fem barn alene igjen.... Dette trenger forbønn. 

Forutsetningen...

Så vi, så jeg kan tjene den levende Gud, skriver Heb. 9 om. Er dette en lengsel hos meg, MÅ jeg, må vi, få med oss forutsetningen - så...: Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. (v.14)
Jeg får det ikke til i egen regi: Loven førte jo ikke noe til fullendelse. (7.19). De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren. (9.9)
Likevel, det er håp: Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. (7.19) Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud (9.14) Ja, nettopp: ...så vi kan tjene den levende Gud.

Derfor...

"Derfor" i bibelvers pirrer meg alltid - som Heb. 7.25: Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham... i avsnittet om Jesus lik Melkisedek. Forklaringen finner jeg litt høyere opp: ...på grunn av kraften i et uforgjengelig liv. (v.16) og: Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. (v.24) Så derfor kan han fullt og helt frelse. Dessuten: ...fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. (v.25). Da er det bare å si: Takk og amen.

Forbilde

Leser: ...men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene (Heb. 6.12) og tenker umiddelbart på alle mine trosbrødre og -søstre som tross forfølgelse og press så sterkt løfter troens fane. Jeg trenger første del av avsnittet - som inneholder mye alvor: Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt. Da må dere ikke være sløve, men... (v.11-12) Ser en nær sammenheng med det heller velkjente idrettsbilde til Paulus: En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner... Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet. (1.Kor. 9.25+27)

På vakt...

Er jeg på vakt? Hvordan er det min omsorg for brødre og søstre på troens vei. Heb. 4.1 utfordrer meg: Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter. Enda sterkere sies det i 3.12: Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.
Er oppmerksomheten der, er det uendelig godt å kunne ta med seg, gi videre et par-tre vers før og etter: Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes. (2.18) og For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (4.15-16)

--------------------------------------------------------------------------

Svært takknemmelig for alle som allerede har gitt sin gave etter utsendelsen av siste nyhetsbrev. Likevel. Det er fortsatt igjen en god bit før vi når målet om 80.000 kroner i innsamlede midler for oktober og november... Takke og be...   

Oppmuntringens lys

Alvoret i Hebrerne tre og fire tar tak i meg. Den oppgaven jeg som mine brødre og søstre i troen har for å hjelpe hverandre til å holde kursen: Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. (3.13) Begrunnelsen ligger i v.12: Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. I 4.1 kommer det ytterligere en påminnelse: Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter. Siden jeg i dag også møtte et par velkjente vers fra Mt. 5, ser jeg en sammenheng: Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (v.15-16) Oppmuntringens lys.

Omdømmeprosjekt?

Vil et kirkelig omdømmeprosjekt skape mer blest om Jesus? Slik det foreslås i en avisreportasje i dag. Neppe.
Så hvordan få Jesus inn det offenlige rommet? Tror ikke på noen annen resept en sterkt berørte troende. At jeg og alle som bekjenner Jesus som Herre og Frelser, har dette omdømmet: Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord (1.Pet. 1.8) Fordi: Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. (Heb. 1.3) Ja, også fordi: ...vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1.Pet. 1.3). Vårt omdømmeprosjekt.

Noe å fortelle?

Jeg vet at trosgrunnlaget mitt ikke kan være egne opplevelser. Da er jeg i retning av å skape min egen religion. Likevel, hvis jeg ikke har opplevelser, har jeg etterhvert lite å fortelle om. David hadde det motsatt: Derfor vil jeg av hele min sjel synge om deg og aldri tie. Jeg takker deg evig, Herre, min Gud. (Salme 30,13). Han hadde opplevelser, så derfor...: Du vendte min sorg og klage til dans, du løste mine sørgeklær. (v.12) Han nøyde seg ikke bare med å fortelle. Han danset. Dette skjedde fordi han begynte i rette enden. Han involverte Gud i sin hverdag, sine utfordringer: Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg. (v.2) Nærhet og opplevelse henger ofte nøye sammen...



 

Oppmuntre og utfordre

Skulle gjerne ønske at jeg hadde en Paulus i kretsen rundt meg. Hvorfor? Har nettopp igjen lest hans brev til Filemon. Fascineres av hvordan Paulus svært personlig og direkte til Filemon som til flere av menighetene, balanserer oppmuntring og utfordring. Først: Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner. For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus. (v.4-5) Men dette er også en del av Paulus sin bønn: ...gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus. (v.6) Til Filipperne først som til Filemon. Så: Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft (Fil. 1.9) Til Efserne: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. (Ef. 1.17).

Nådens styrke - til hva?

For all del. Jeg skal IKKE klusse med: ... av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Ef. 2.8) Likevel kan det noen ganger oppleves som om fortsettelsen kommer litt i skyggen... Ja, hvorfor skriver Paulus til Timoteus: Vær da sterk, min sønn, ved nåden i Kristus Jesus. (2.Tim.2.1) Nettopp nå ser jeg et par svar i neste brev. Brevet til Titus: Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er (2.12)
Først ved nådens styrke rydde ut alt som forstyrrer meg. Så: ...med iver gjør gode gjerninger. (v.14) Som også Efeserne fikk høre: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. (Ef. 2.10)

-------------------------------------------------------------------------------

En av mine gode brødre i Ånden, Gerson Celeti, lærer ved Gå Ut Senteret i Hurdal, er i Mali for å undervise. Han ber om forbønn og trenger forbønn

Mål og strategi

I tre korte vers fra 2.Tim. 3 får jeg både mål og strategi for livet mitt som et Guds barn. Først målet: I rett stand utrustet til all god gjerning - eller som Paulus skriver: Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning. (v.17)
Så strategien - verktøyet for å nå målet: Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. (v.16) Bruke skriften for alt det den er verdt.
Ja, også jeg trenger den påminnelsen som Paulus gir Timoteus: Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. (v.15) At jeg virkelig tar til meg hva jeg alt jeg har hørt og lest gjennom et langt liv...

------------------------------------------------------------------------------

I dag ligger det meg på hjerte å nevne for forbønn en familie i Polen som lider under en far i 60-årene som ikke kan stoppe sitt alkoholmisbruk. I går krasjet han bilen. Kona er i ferd med å gi opp. Voksne sønner tror det er best at far og mor flytter fra hverandre...

Lumske angrep...

Er det flere enn meg som kan ta litt for lett på begrunnelsen for den heller kjente "kraftkatalogen" i Efeserne 6 - Guds fulle rustning? Paulus skriver ...så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep (v. 11). Dette blir ikke mindre alvorlig når jeg ser på synonymene til lumsk: durkdreven, forslagen, glatt, innful, listig, sleip, slu, svikefull, tresk, upålitelig, underfundig.
Som så ytterligere forsterkes av: For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (v.12) Tar jeg dette inn over meg, skjønner jeg mer det opplagte i å Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning (v.10) Dessuten et behov for kjenne mine svakheter, hvor det er ekstra behov for rustning. Ja: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker... (Salme 139.23)

------------------------------------------------------------------------------------

Piotr i Misjon Nytt Håp i Lodz ber om forbønn for en kvinne som har tatt kontakt. Hun er rammet av ALS, en nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen.   

  

Tiden løper

Timoteus fikk noen klare påminnelser fra Paulus - som: Ta vare på ditt oppdrag så det holdes rent og uangripelig helt til vår Herre Jesus Kristus kommer i herlighet (1.Tim. 6.14) og: Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. (2.Tim 3.1-4)  Jeg leser dette omtrent 2000 år senere enn Timoteus. Tiden løper. Relevansen i virkelighetsbeskrivelsen er sterk. Så da blir påminnelsen om å ta vare på og holde rent og uangripelig også svært sterk. Være beredt!

Å elske...

Ser ut som om jeg trenger ytterligere en lekse om å elske. I dag har jeg igjen møtt: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. (Joh. 15.12-13) Søndag hørte jeg en preken som bl.a berørte: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal. 5.22-23) Predikantens poeng var - høyst berettiget: Dette fungerer kun i fellesskap med andre. Mens en bokomtale påpeker: Begynnelsen til å elske mine medmennesker er å elske Gud. Svare hans kjærlighet til meg. Ja, som det også står: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. (5.Mos. 6.4) For: - Kan jeg elske Herren uten å elske menneskene rundt meg?

---------------------------------------------------------------------------

En ung kvinne i nettverket vårt trenger forbønn. Gravid i sjuende måned og nå innlagt på sykehus med blodpropp i den ene lunga...

Nyttig til alt...

...men gudsfrykten er nyttig til alt. (1.Tim. 4.8) Med dette enkle uttrykket får Paulus fortalt meg at alt i livet mitt vedkommer Herren. Som han også sier: ...vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2.Kor. 10.5)  Verken "alt" eller "hver" har prutningsmon. Alt er alt.
Tar jeg dette til meg, så er det heller ikke så mye å innvende til: Øv deg heller i gudsfrykt. (1.Tim. 4.7) Paulus sier ikke at jeg skal neglisjere andre tiltak til forbedering. Han skriver: For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt. Så derfor blir dette en påminnelse om å prioritere. Om å begynne i rett ende. Om å få på plass det grunnleggende...

----------------------------------------------------------------------------------

Igjen nevner jeg for forbønn ektepar som strever sterkt med vanskelige relasjoner til deler av mannens familie.   

Velsignelsens såle

Forleden dag fikk jeg et armbånd i posten fra en god venn i Polen - med denne gode påskriften: Herren velsigne deg og bevare deg! (4.Mos. 6.24) Likevel. Som ofte, svært velkjente ord utfordrer meg. Ja, hva innebærer Herrens velsignelse for meg? Starter her: ...han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Kristus har han utvalgt oss ...til å få barnekår. ... I ham har vi forløsningen. ... I ham har vi også fått del i arven. ... I ham er dere også kommet til tro. ... I ham er dere merket med et segl, Den Hellige Ånd  
Eller se hele Efeserne 1.3-14  Velsignelsens såle.

----------------------------------------------------------------------------------

Nettopp lagt ut denne saken på nabobloggen:  368 nyhetsbrev på vei ut. Vi ber om at budskapet i nyhetsbrevet berører. Ja, at dette bidrar til å gi Trygt Ly de ressursene vi trenger 

   

Huske på

Mens jeg jobber med neste, postlagte nyhetsbrev, møter jeg et kort vers som biter seg fast. Første del lyder slik: Vi skulle bare huske på de fattige… (Gal. 2.10) En understrekning Paulus får på veien ut fra hans Jerusalemmøte med de andre apostlene. Se Galaterne 2.
Som jeg skriver i nyhetsbrevet: Så er det bare å håpe at jeg/vi også kan si som Paulus - andre del av vers 10: … og det har jeg alltid lagt vinn på å gjøre.
Ja, se også Når Bibelen fanger situasjonen

-----------------------------------------------------------------

For oss i Trygt Ly er dette å lage nyhetsbrev alltid en utfordring... Vi ser de vi vil hjelpe. Vi trenger mer ressurser. Som må formidles godt og riktig... Ledet av ånden. Så da trenger vi forbønn...

Synlige veksttegn?

Kanskje noe synes det blir vel mange spørsmål fra min side. Det får stå seg. Jeg kommer ikke utenom spørsmål nå jeg leser Skriften. Først og fremst til meg selv. Som i dag. Da jeg bl.a. les disse versene: Vi må alltid takke Gud for dere, brødre. Det er bare hva rett er,  for troen vokser stadig hos dere, og den innbyrdes kjærlighet blir større hos hver og en av dere. (2.Tess. 1.3)
Så da må jeg spørre: Vokser troen hos meg, hos de jeg har trosfellesskap med? Går det samme vei med den innbyrdes kjærligheten? Synlige veksttegn?
Kan de som er berettiget, si det slik: Derfor kan vi med stolthet tale om dere i de andre Guds menigheter på grunn  av den utholdenhet og tro dere viser... v.4)

Fremskritt

Tre meldinger til Tessalonikerne har fulgt meg gjennom helga - alle fra 1.Tess 4 og 5: ...Like fullt formaner vi dere, brødre, til å gjøre enda større fremskritt. (4.10), ...Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (4.1) og ...Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre... (5.11)
Først: Vil jeg ta dette til meg? Berører dette meg? Dernest er jeg fascintert av balansegangen til Paulus, balansegangen mellom å oppmuntre og utfordre: 4.1 begynner slik: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede... 4.10: Og dere viser denne kjærlighet mot alle brødrene i hele Makedonia. Mens 5.11 avslutter slik: ...som dere også gjør.  
Er jeg der? Er det en lengsel i meg, et ønske om at dette skal kunne sies om de fellesskap hører hjemme i?

----------------------------------------------------------------------------------

Tidligere har jeg fortalt om en kvinne som strever med både fysisk og psykisk sykdom og derfor strever sterkt med livslysten. Etter en bedre periode er det igjen svært vanskelig. Nye meldinger om en mulig, alvorlig fysisk sykdom gjør at livslysten går i svart. Stor behov for forbønn...

Bry seg...

Hva tenker jeg om mine kristne søstre og brødre? Hvor viktige er de for meg? Hvor sterkt bryr det meg at hver enkelt kan stå ukladerlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige (3.13) Spørmålene står der etter å ha lest 1.Tess. 2.17-3.13.
Litt lenger opp skriver Paulus: ... jeg holdt det ikke ut lenger. Jeg måtte vite hvordan det sto til med deres tro (3.5) Fordi: ...om fristeren hadde klart å friste dere (3.5) Så derfor ble Timoteus sendt avgårde. Tilbake kunne han fortelle: ...om deres tro og kjærlighet, ... at dere stadig med glede tenker på oss, ...at dere lengter etter å se oss (v.6) Slik kan dette å bry seg også bli et samspill til felles glede og styrke...

--------------------------------------------------------------------------------

I mange år hadde Krystyna og jeg et nært forhold til International Baptist Church i Sandvika. I dag begraves en av de mest trofaste medlemmene, Nils Hetland, som brått døde for en god uke siden. Så derfor ber vi i dag spesielt for kona Derry...

Tro, håp og kjærlighet

For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet, skriver Paulus til menigheten i Tessalonika. (1.Tess. 1.3)
Slik gir han meg også et konkret innhold i et annet svært velkjent vers: Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (1.Kor.13.13)

Hvorfor?

I dag har Jesus gitt meg en påminnelse om frimodighet, om mot og vilje til å ta føringen når kritiske spørsmål om tro og kristendom reises. Være på hugget. Vurdere stemingen. Returnere med det alltid utfordrende "Hvorfor". Påminnelsen har jeg fra Markus 2.1-12 og Jesu helbredelse av en lam mann. Han som ble firt ned gjennom en åpning i taket. Som fascinerte Jesus: Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.» Og provoserte fariseerne med Jesu ord om tilgivelse av synd.
Jesus gikk - som han kunne - rett inn i de kritiske holdningene:  Hvorfor har dere slike tanker? (v.9) Om vi må forholde oss til ord og holdninger framfor å lese tanker, er det like god grunn til å spørre hvorfor...

-------------------------------------------------------------------------

Gledesmelding fra Lodz: Førstemann har fått jobb Om jobbsøkingsklubben i Lodzsenteret...

Så hvordan?

En omgang til for meg med et av imperativene i Kolosserne 3. Denne gangen: La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. (v.15) Eller som Jesus selv sier: La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere... (Joh. 14.27 i snudd rekkefølge) 
Så hvordan når ufreden herjer i hjerte? Jeg ser en nøkkel i ...da dere ble ett legeme og De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. (1.Kor. 12.22)
1) At jeg tross min ufred og svakhet har en plass på Kristi legeme 2) At jeg står i et samspill med resten av legemet. Jeg kan trekke veksler på fellesskapets styrke fordi: Men fra ham (Kristus) utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd. (Kol. 2.19)

Verdigrunnlaget

Hvordan kunne summere sammen dette velkjente - og så utfordrende verset:
Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham. v.17 fra Kol.3.1-17
Stikkordet mitt blir verdigrunnlag. Denne kompromisløse plattforma jeg har for mitt hverdagsliv.
Hvorfor: Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham, v.12

-------------------------------------------------------------------------

Vel tilbake til Trygt Ly-basen i Hurdal. Takk for forbønn mens vi har vært i Polen.

Se også Tilbake til Hurdalhøsten...

Når Jesus overrisler

I går skrev jeg om - og ble grepet av: La min lære risle som regn. I dag har jeg fått en kjærlig korreksjon av hva som ligger i "lære": La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! (Joh.14.1) Velkjente ord. Men like fullt for meg i dag en så god opplevelse av hvordan Jesus der og da overrisler meg med sin omsorg når jeg kaver med noen ting som ikke kommer helt på plass og merker hvordan stresset tar meg. Som han begynner, så avslutter han: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet (v.27) Midt i mellom er det viktige ord om hvordan relasjonen til Jesus blir sterk Joh. 14.1-27

-----------------------------------------------------------------------------

Starter hjemturen fra Polen i morgen...

Risle som regn

Ble sittende i dag tidlig "å grunne på" - ja, reflektere, gå inn i dybden på noen få poetisk vakre ord. Poeten Moses beskriver det som alltid må være et ønske når jeg setter meg ned for å lese Guds ord, høre Guds ord:
La min lære risle som regn,
min tale dryppe som dugg,
som regnskurer på det grønne gress,
som regndråper over det som gror.
(5. Mos. 32.2)

Lesten

Når jeg i går skrev om Øyne som stråler? og konflikt som tar bort glansen, så blir det sterkt i dag å møte Filipperne 1.27 - 2.11 - Kjemp for evangeliet med Kristi sinnelag. 
Spesielt fordi jeg ikke kommer utenom å måtte bidra til at denne konflikten løses opp. Som bare kan ende godt om jeg selv først tar sterkt inn over meg resepten til Paulus: Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.  Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. (2.3-4) Jeg ser en lest her: ...holder stand i én Ånd (1.27) og Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden... (2.1) Dessuten den føringen Hebrerne 12.1-2 har: Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Dette blir moro...

Øyne som stråler?

Hvilket åsyn har jeg? Hvilket signal gir øynene mine? En bit av Salme 19.9 utfordrer meg: Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle. Ser en nær sammenheng med Joh. 13.34-35 - Jesu avskjedspreken til disiplene: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. Eller som jeg berørte i går: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss (Ef.5.2) Taler sterkt til meg fordi jeg i går møtte mennesker i konflikt - og ble konfrontert med hvordan dette påvirker. Det var ikke øyne som strålte. Et par vers før skriver David om sola: Fra den ene himmelrand går den ut og gjør sin rundgang til den andre; ingen ting er skjult for dens glød. (v.7) At øynene mine som solen har en påvirkende, kjærlighetens glød...  
------------------------------------------------------------------------------

Uten anledning til å gå i detaljer, har jeg en utfordring i å hjelpe noen som ikke kan samarbeide godt til å bli glad i hverandre og jobbe godt sammen. 

Trenger forbønn. 

Anvende utrustningen

Trenger å se bibelvers i en større sammenheng. Denne gangen hvordan Paulus har komponert deler av Efeserbrevet, Efeserne 3.14 - 6.20. Denne spennende balansen mellom Herrens utrustning og anvendelse av utrustningen. At jeg må gjøre valg, ta beslutninger.
Først: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. (3.16-17)
Deretter: Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. (4.1) Og: Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn... (4.17) Ja, også: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss... (5.1-2) For så å avslutte hvor han begynte: Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (6.14). Som en sandwich.

-----------------------------------------------------------------------------

Vi er fortsatt i Janowice, sørvest i Polen. Følge med på nyhetsbloggen "I ly..." eller hele Ligger meg på hjertet...

Til gudstjeneste - hva så?

Hva venter jeg når jeg snart begir meg til gudsjeneste? Skriver i lys av hva Jesus sier - beretningen i Mark 2.23-3.19: Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten. (2.27-28) Jesus ønsker å ha føringen når vi har søndag, når vi har gudstjeneste. Varhet for Åndens veiledning. Hans berøring. Hans svar på menneskers nød.
Han helbredet: ...og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk. (3.5) Slik provoserte han også hva som der og da hva politisk korrekt. Mer enn det. Han ville ikke begrense seg av omgivelsenes oppfatning og fant seg en ny "plattform": Jesus drog ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. (3.8)
Og: Han avsluttet med å sende displene ut i tjeneste: Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. (3.14).

---------------------------------------------------------------------

Krystyna sliter fortsatt med sin reiseforkjølelse...

Hvordan beredt...

Jeg velger å ta det som Herrens påminnelser... I går var det Beredt?
I dag har jeg fått en oppfølging: Hvordan beredt? Første del av Kolosserne 3 utdyper. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.  (v.2) Som er en understrekning av vers 1: Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
Paulus er rimelig konkret: Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper... (v.5) eller: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. (v.8) Fordi vi er: er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. (v.12) Så: Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. (v.12) Som ytterligere utdypes - se teksten - med denne konklusjonen: Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham. (v.17)

---------------------------------------------------------------

Krystyna har fått en real reiseforkjølelse. Så husk henne gjerne... Vi er nå i Janowice, sørvest i Polen. Følge med på nyhetsbloggen "I ly..."

Beredt?

Vær alltid beredt... slipper ikke taket i meg. Mens håpet og siste del av 1.Pet. 3.15 - Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier - var det som fanget tanken i går, er det nå speidermottoet - og min beredskap. Timoteus får høre: ...stå klar i tide og utide (2.Tim. 4.2)
Litt før forteller Peter hvorfor: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk... (2.9) Fordi: ...han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
Ja: Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk. Før hadde dere ikke fått barmhjertighet, men nå har dere funnet barmhjertighet. (v.9-10)

---------------------------------------------------------------------------------

Er i Łódź, men reiser til Jelenia Gora idag, se Fra Łódź til Jelenia Gora. Nettopp nå har jeg også i tanke for forbønn gjengen av arbeidsløse i Łódź som har startet jobbsøkingskurs og som denne uka skal ut og sjekke mulighetene - se Lager jobbsøkingskurs for arbeidsløse i Łódź    

Håp

I går kveld erfarte jeg nettopp hva Peter skriver: Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. (1.Pet. 3.15) Var i dagsenteret i  Łódź. Coffee House-samling. Mens sangen ljomet sto det pluselig to unge gutter i døra. En kineser og egypter. Hadde hørt sangen og ville vite hva dette kunne være. Fortalte om Misjon Nytt Håp. - Hva slags håp, spurte kineseren høyst forundret. Jesus var noe helt nytt for han.
Litt før skriver Peter: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1.3) Som også innebærer en motsatt situasjon: Husk da at dere en gang var uten Kristus... og var derfor uten håp og uten Gud i verden (Ef. 2.12) Den realiten Rom. 3.23 slår fast: ...for alle har syndet ...ingen del i Guds herlighet. Brutt forbindelse med Gud. Håpløst. 
Svært nyttig å måtte tenke igjennom hva håp og høpløshet innebærer...

-------------------------------------------------------------------------

Takk for forbønn - se Likevel søndagspredikant...

Nærhet

Det hender også for meg at jeg begynner med innvendingen: - Ja, men, når jeg møter vers/tekster i Bibelen. Som Heb. 6.12: Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene. Nær sagt automatisk bærer det da videre til Heb. 11 og trosheltene. Som det kan være lette å oppleve avstand til. Også Moses. Det enkleste uttrykket for hans tro, hans nærhet til Herren finner jeg i v. 27: Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut. Slik nærhet at den usynlige nærmest ble synlig. Slik får jeg også en fellesnevner for tro og utholdenhet: NÆRHET. Til mer nærhet jeg har, til mer deler jeg av det som berører meg: Glede, sorg, utfordringer, problemer. Som Ef. 6.18: ...og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! ALT! At tro innebærer å involvere Herren i alt. Optimal nærhet. 

Sensitiv?

Kan det være at jeg gjør Jesu kallelse av sine disipler Mark 1,14-20 til mer enestående enn det den var? Spesielt tenker jeg på responsen: Straks lot de garnene ligge og fulgte ham. (v.18) Som for meg blir en påminnelse om å være var for et signal fra Jesus. Være var. Eller som som Rom 8.6 sier: Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. Som vi av og til sier: - Jeg ble minnet om... Hva gjør jeg da? Blir min respons som disiplenes: Straks...
Det kan være at jeg tenker: - Dette blir vanskelig... Det passer ikke. Andre ord for at jeg blir litt redd. Ikke tør. Men hva om jeg da hindrer et svar når Herren vil svare: Herre, du hører hva de hjelpeløse ønsker, du vender øret til og gir dem mot. (Salme 10.17) Da gjelder det å ha i mente: Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» (Rom. 8.15-15) Dette gir god grunn til å være frimodig.

Til lags...

Hvem vil jeg være til lags? Spørsmålet kommer etter å ha lest Galaterne 1 hvor Paulus også i vers 10 spør: Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Han konkluderer: Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
Sagt med andre ord, det står om hvor min grunnleggende lojalitet ligger. I 1. Tess. sier han det slik: ...derfor taler vi ikke for å gjøre mennesker til lags, men for å gjøre som Gud vil, han som prøver våre hjerter. (v.4). At å gjøre Gud til lags er å følge han vilje. Være hans tjener. Bli drevet av Ånden.
Senere i Galaterbrevet dokumenteres dette tydelig: ...Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (5.22)

Hvor galt det kan ende...

Ikke sjelden har jeg grepet fatt i mannakornverset:  I stillhet og tillit skal deres styrke være... (Jesaja 30.15) Nå igjen har jeg fått påminnelsen om hvor nyttig, hvor viktig det er å ha med seg bakteppet for et bibelord.
Jesaja 30 er en ganske krass beretning. Om ulydighet. Om å neglisjere Guds signaler, Guds veiledning. Så derfor starter kapitlet nettopp slik: Ve de trassige sønnene! lyder ordet fra Herren. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund uten min Ånd. Slik legger de synd til synd. (v.1)
Spesielt biter jeg merke i: ...og slutter forbund uten min Ånd. For meg en påminnelse om hvor viktig det er å gjøre rette valg av samarbeidspartnere... Og hvor galt det kan ende om en kjører sitt eget løp. Se v. 9-14 Dessuten hvor farlig utålmodigheten kan være - framfor å vente på Herren i stillhet og tillit. v. 15-18 Der er styrken.

Del av et godt frukttre?

Hvordan er det med frukthøsten min? Spørsmålene står der når jeg leser Joh. 15 1-8. Her taler Jesus tøffe ord: Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. (v.2) Fortrøstningen finner jeg i vers 4: Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Ja, at jeg følger resepten i Joh. 1.12: Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn. Tror evangeliet og slik står i en organisk forbindelse med Herren - som kp. 15 starter: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. (v.1) eller v.5: Jeg er vintreet, dere er grenene.  Ja, at Jesus gir meg energien som skaper frukt. Så: ...bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) eller: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (Ef. 6.10)

--------------------------------------------------------------------------

Nevner igjen for forbønn hva jeg skriver om - Tåler ikke åsynet av sine barn - spesielt ekteparet som opplever situasjonen svært vanskelig.

Dessuten: På torsdag blir det et viktig møte for videre utvikling av virksomheten for rusmibrukere og hjemløse i Lodz. Se I Łódź: Flere frivillige, mer ressurser - og bedre lokaler

Vedkjenner jeg meg dårskap?

Hvilke flokk vil jeg høre hjemme i? Her? Men det som går for å være uforstandig i verden... Det som regnes som svakt i verden... Det som står lavt i verden... Det som ingenting er... (1.Kor. 1.27-28) Hvorfor? ... det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe. (v.28) Ja, hvorfor skriver Paulus slik? Vanskelig å lese 1.Kor. 1.17-30 som annet enn et svært sterkt oppgjør med menneskelig stolthet - denne tilliten til at menneskelig visdom klarer alt og troen på at jeg som menneske kan hamle opp med eller overse Gud og hans forståelse av meg som menneske og hans tilbud om frelse: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft (v.18) Tar jeg dette til meg, erkjenner jeg også at jeg er en synder som trenger frelse. At jeg ikke kan nærme meg Gud den hellige uten via veien om å tro på Jesus og hans forsoningsverk på korset... Jeg går for denne dårskapen...

--------------------------------------------------------------------------

Mens vi er i Polen, møter vi noen utfordringer. Som denne - klikk inn: - Tåler ikke åsynet av sine barn Håper dere leser og tar med i forbønn hva jeg forteller om....

Underfullt

Er jeg så blassert, ja så fascinert av menneskelig kunnskap at dette hindrer meg i å se Guds storhet? Hans underfulle verk. Spørsmålet kommer når jeg leser Job 36.27: Han drar vanndråper opp til seg og lar regnet strømme fra himmelhavet. Mer vakkert kan naturens kretsløp neppe beskrives. Mens Elihu, en Jobs venner konkluderte enkelt: Se Gud er høy, vi forstår han ikke (v.26) ser jeg alt hva vi nå vet lett overskygger dette som også var David fasciansjon: Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk (Salme 19.2) Eller han selv: Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. (Salme 139.14)
At uansett hvor mye vi vet, så står Gud bak. Han er designeren. Han er iverksetteren. At konklusjonen derfor bare kan bli: Underfulle er dine verk (Salme 139.14) Derfor også: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden. (Salme 46,11)

Er dette meg, en av dem?

Er jeg en av dem? Spørsmålet kommer etter å ha lest 1. Peter 1: Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; (v.9) Hvorfor: ...for dere når troens mål: frelse for sjelene. (v.9)
Peter forteller også noe om hvordan gleden kommer: Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. (v.6-7) Peter hadde mange lekser om tro. Også den da Jesus gikk på vannet. Først frimodig, så redd: Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Så lite tro du har!» sa han. «Hvorfor tvilte du?» (Matt. 14.31) Så derfor skriver han: Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet. 1.7-8)

---------------------------------------------------------------------

Skriver mens jeg er i Lodz. Har mange samtaler med Misjon Nytt Håp-leder Pitor om hvordan dagsentertilbudet kan utvikles. Når dagens lokale blir fullpakket, er det vanskelig å oppnå den viktige, personlig kontakten med brukerne. Vi trenger bedre lokale og flere medarbeidere... Se: I Łódź: Flere frivillige, mer ressurser - og bedre lokaler

Behage Gud...

Fortsatt sitter det i meg. Det festet seg da jeg fredag og lørdag var vitne til en rekke presentasjoner av lokale Misjon Nytt Håp-tiltak rundt om i Polen. Ildsjeler som gir alt for å hjelpe samfunnets utslåtte. Der og da så jeg en sterk illustrasjon ordet jeg startet dagen med på lørdag: Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. (Rom.12.1)
Eksempel på eksempel av hva som ligger i dette verset:  Det er bedre å være ydmyk med de arme enn å dele bytte med de stolte. (Ordsp. 16.19) Eller som Paulus fortsetter: Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. (Rom 12.2)

-----------------------------------------------------------------------

Også resten av den omtalte konferansen var preget av samme tema. Se: - Må være så berørt at vi gråter av medfølelse  

Å være klok...

Hva mener Jesus med å være klok? Kommer ikke utenom dette spørsmålet når Jesus sier: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell (Matt. 7.24)
Da har han rett før sagt: Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. (v.13 og 14)
Så: Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. (v.15)
Og: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje (v.21)
Som Jesus sa i starten av sin tjeneste: Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! (Mark. 1.15)

-----------------------------------------------------------------------------

Vel framme i Polen. Takk for forbønn. Se nyhetsbloggen I Ly

Guds fred

I en hektisk innspurt før Polenavreise - skriver lørdag kveld - så har jeg meg: Bare i håp til Gud er min sjel stille... (Salme 62.2) Og: Min frelse kommer fra ham (v.2) Så: Vær stille for Gud min sjel! Fra ham kommer mitt håp. (v.6)
Slik kan det bli om jeg (1) følger denne resepten: Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet.5.7) Kaster jeg ut mine bekymringer blir det ledig plass, så (2) ...bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) Som også vil lede til: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (Ef. 6.10) Jeg trenger disse påminnelsene når mye blir hektisk... Ja, også litt stressende...

--------------------------------------------------------------------------------------

Da er det avreise til Polen for oss - jeg reiser med minibuss/tilhenger søndag morgen og Krystyna tirsdag kveld. Som vi lever i ordene over, vet vi også vi trenger forbønn: Vi har en lang tur foran oss: Til Polen: Senter får møbler, synshemmede mer utstyr Løpende oppdateringer under veis...

Fra døden til livet

Hva jeg skrev om Alvoret for et par dager siden, henger i meg. Også fordi jeg har møtt en annen tekst som understreker. I Joh. 5 sier Jesus: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (v.24)
Litt før sier Jesus: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen (v.19) Som naturlig også gir meg en link til Salme 46: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene (v.11) Så tilbake til Joh. 5 - og hvorfor det gjelder å proklamere evangeliet - gi mennesker sjangs til å få liv i Jesus: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. (v.25)

-------------------------------------------------------------------------------------

Rapporten fra Łódź - se Som å høre Ludvig Karlsen - illustrerer hva jeg skriver .... Piotr takker for forbønn.

Vi står på for fullt med turforberedelser - se nedover Trygt Ly-bloggen I Ly Mye å pakke...

Alvoret

Skjønner jeg alvoret? At jeg uten et gjenfødt liv er som død for Gud. At mennesker rundt meg som ikke har sagt ja til Jesus, er som døde for Gud.
Paulus rusker i meg gjennom sitt brev til Efeserne: Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. (Ef. 2.1) Hva er å være død: Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. (v.3)
Så da er det jammen viktig å finne redningsplanken - bringe den til alle som trenger den: Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. (v.4-5) Ja: Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham (v.6) Fordi: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. (Joh. 1.12)

---------------------------------------------------------------------------------

Inne i en hektisk forberedelses uke - mye skal på plass. Flott med forbønn. Se Til Polen: Senter får møbler, synshemmede mer utstyr

En av flere utfordringer under Polenturen er engasjementet for synshemmede. Se Flere med på synstjenestelaget i Jelenia Gora

Når Bibelen fanger situasjonen

Kanskje har jeg skrevet om Salme 146 før. Det får ikke hjelpe. Fordi det alltid er så sterkt å oppleve at Bibelen fanger den situasjon en daglig står i. I går morgen var det slik.
Salmisten forteller med sine ord hva vi i Trygt Ly er med på - og hva vi inviterer til å være med på i Polen: ...han skaffer de undertrykte rett. Herren gir mat til dem som sulter, og løser dem som er bundet. Herren åpner blindes øyne, og reiser de nedbøyde opp. (v.7-8)
Kortversjonen av dagsenteret i Lodz - og synshjelpen som bygges opp med Jelenia Gora.
I ydmykhet håper jeg at dette alltid kan favnes av hva Jesus sier: For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke... (Matt. 25.35) Og: ...Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg. (v.40)

----------------------------------------------------------------------------------

Sånn sett er blir det som hånd i hanske å be om forbønn når vi nå sender ut 350 nyhetsbrev. Se Vi har fått hjelp - god hjelp - og ber om mer hjelp 

Og 350 nyhetsbrev går ut

Herlighet...

Herlighet opptar meg i dag. Satt på sportet av 2. Kor. 4: ...han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. (v.6) Ja, for det er slik Jesus er: Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen... (Heb.1.3)
Ja, har jeg det slik: Min munn er full av lovsang til deg, jeg priser din herlighet dagen lang. (Salme 71.8) Dette gjør salmisten fordi: Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt (v.1) Ellers om Paulus skriver: Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. (2.Kor. 4.8-9) Fordi kunnskapen om Guds herlighet er mer enn teori: Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. (v.7) Så slik kan dette å erfare Guds herlighet være tøffe tak. For å erfare hva Guds kraft er, Guds herlighet er.

Mer derfor...

Mer "derfor" for meg. Denne gangen fra 2. Kor. 4.  To ganger skriver Paulus: Derfor mister vi ikke motet... (v.1 og v.16) Hvorfor? Et retorisk spørsmålet i kapitlet foran gir meg svar: Hvor mye større herlighet har da ikke Åndens tjeneste? (kp. 3.8) Paulus sammenligner den gamle pakt med lovens bokstav og den nye pakt og Gud ...som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. (v.6) Derfor: Da vi altså eier et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. (v.12) Eller som det står i Ef. 1: ...så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. (v.17-19) Ja, ikke noe småtteri: Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen. (v.19-20)

Derfor...

Igjen har jeg møtt en påminnelse, et "Derfor...". Denne gangen i starten av Filipperne 4. Gledeskapitlet med sine ofte sitterte vers: Gled dere i Herren...
Med sitt "Derfor..." gir Paulus meg et bakteppe, en begrunnelse for gleden: Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. (3.21-22)
Ja, litt før sier han: Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd (3.8)
Og: Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran (3.13)

------------------------------------------------------------------------------

Takk for omtanke og forbønn

1) Fikk denne meldingen igår: ... det går bedre og bedre... Selv om det fortsatt er tungt. En tilbakemelding om en dame som har slitt med sterk depresjon og blitt bedt for.

2) Oppmuntring for oss: - Har dere ofte i tankene...

Kunnskapshunger?

Har jeg kunnskapshunger? Lengsel etter visdom? Som Salomo skriver om: Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. (Ordsp. 2.3-4) Hvorfor er det så viktig? Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud. For det er Herren som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. (v.5-6).
Peter utdyper dette ytterligere: Måtte dere få nåde og fred i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og vår Herre Jesus! (2. Pet. 1.3) og utdyper: Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret. (v.4)

-------------------------------------------------------------------------------------

For litt tid siden skrev jeg om et polsk ektepar som sterkt anmoder: - Be for oss. Nå gjentar de. De uløste konfliktene innen mannens familie blir bare mer og mer innfløkte. Ekteparet vet ikke ut eller inn...

I Łódź er det igjen stor aktivitet. Denne gangen gateevangelisering hvor den den tidligere gjenglederen Art Blajos deltar. Pastor Piotr ber om forbønn. Se  Gateevangelisering i Lodz 

Dessuten forberedes høstsemesteret i dagsenteret i Lodz og de utfordringene som venter se Flere frivillige, mer ressurser - og bedre lokaler. Mye å be for.

Hvorfor Ånden...

...bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) Lev et liv i Ånden (Gal. 5.16) sier Paulus. Ja, hvorfor er dette så viktig for meg? 1. Kor. 2 gir meg svar: For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. (v.10)
Han utdyper ytterligere: Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. (v.11) Dessuten: Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand... (v.14)
I Ånden, med Ånden er det motsatt: Men vi har Kristi forstand. (v.16) Ikke for å hovere nei: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Gal. 5.22-23)

--------------------------------------------------------------------------------

Trygt Ly styret møttes i går: Vår utfordring ligger i Hvordan gjøre kretsen rundt Trygt Ly større...  Vi trenger Guds visdom og forbønn...

Bjørg skriver: Har en nær slektning på Vestlandet, 36 år, som har fått en hjernesvulst. Den trykker både mot tale- og synsnerven og må opereres bort, men den ligger veldig vanskelig. Ekspertene kan ikke love at det vil gå bra. Han trenger forbønn.

Age...

"Age" følger meg i dag - siden jeg har lest fortellingen om Daniel i løvehulen Daniel 6 Den konkluderer med et ...påbud om at folket overalt i mitt rike skal ha age for Daniels Gud... (v.27)
Ja, hva ligger det i age? Teksten fortsetter: ...og skjelve for ham. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans rike går ikke til grunne, hans velde tar aldri slutt. Han frelser og utfrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. (v.27-28) Kanskje kan det sies så enkelt: Age er å få øynene opp for Guds storhet og nåde - han frelser - og så ta konsekvensene av dette. Tro.
Derfor: La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone (Heb. 4.16) Ha nærhet til han som beskrives slik: ...uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. (Joh.1.3) - "Alt og hvert"

--------------------------------------------------------------------------------

Skrev i går: Transport til Polen, nyhets-brev skal ut, trenger sponsor. Her er det respons: Halvveis. Men, vi har flere utfordringer: Hva gjør vi med inntektsgapet? I morgen har vi styremøte... Flott om dere husker oss i forbønn...  

Alt og hvert...

Tilsynelatende en svært enkel konklusjon: Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. (Joh.1.3) Og: Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. (Matt. 10.30) Alt og hvert. Da er det ikke mye igjen... Salmistens kommentar blir nærliggende: For hvem i det høye kan lignes med Herren (Salme 89.7) Litt lenger ned kommer neste konklusjon: Din er himmelen, og din er jorden; du har grunnlagt verden og alt det som fyller den. (v.12) Alt tilhører skaperen. Meg inkludert.
Vanskelig å komme utenom at min fulle aksept av dette blir å gjøre som Peter og Andreas høret Jesus si «Følg meg!» (Matt. 4.19) Straks lot de garnene ligge og fulgte ham. (v.20)

--------------------------------------------------------------------------------------

Nettopp nå ligger det meg på hjertet å finne ut av dette: Transport til Polen, nyhets-brev skal ut, trenger sponsor Så derfor bringer jeg det fram som et forbønnemne.

Å bli i kjærligheten

Blir ikke ferdig med kjærligheten. På fredag var det Kjærlighetens mål I dag har jeg fått en blankpussing, hvordan kjærligheten ter seg, Jesu mektige forelesning i Joh. 13, 14 og 15. Han konkluderer: Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! (Joh.15.9) etter å startet svært praktisk: Vasking av føtter - med denne begrunnelsen: Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. (13.15) Litt senere: Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. (v.35) Så spenner han buen: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! (14.1) Og: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem... (v.12)

-------------------------------------------------------------------------------

I dag legger jeg gjerne høstens konferanse Oppmuntrer hverandre til ny innsats hvor Misjon Nytt Håp-medarbeidere fram for forbønn:  Også fordi Misjon Nytt Håp-leder forteller om litt tregt tempo i påmelding...

Kjærlighetens mål

De siste dagene har jeg tenkt mye om mål. Høyst nødvendig at vi tenker riktig Trygt Ly's målsetting. Midt i dette finner jeg et forløsende vers, et korrigerende vers: Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag (1.Joh. 4.17) Vers 7 - 21 er en sterk gjennomgang av kjærlighetens vesen. Både egenskap og person, guddommelig person: Gud er kjærlighet (v.16) En sterk utdypning av Salme 91.4: ...under hans vinger finner du ly. Å erfare trygt ly er å erfare Guds kjærlighet. Erfare Gud. I alt og ett. Helt fram til tiden går over i evighet. Tar jeg bort dommens dag forsvinner perspektivet. Bruker jeg bare ord om kjærlighet mister jeg troverdighet...
     

Morgenmøte med sjefen

På mandag skrev jeg om å være en del av Herrens store kor og orkester - se Renstemt? I dag står det om mitt forhold til dirigenten - sjefen. Hva denne oppskriften faktisk innebærer: For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. (Rom.10.9) Ja, hva betyr det å bekjenne Jesus som Herre? På gresk Kyrios - betegnelse for gudene som den guddommelige keiser. Så da sier jeg, bekjenner jeg: Jesus er Gud. Som Johannes skriver: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (1.1) Dessuten, når jeg proklamerer slik: At Jesus er Herre - min tro på han - så må det også innebære at jeg gjør han til sjefen, ja sjefen over alle sjefer... Så veldig enkelt: Da blir det å starte dagen med Bibel og bønn mitt morgenmøte med sjefen...