Hvordan beredt...

Jeg velger å ta det som Herrens påminnelser... I går var det Beredt?
I dag har jeg fått en oppfølging: Hvordan beredt? Første del av Kolosserne 3 utdyper. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.  (v.2) Som er en understrekning av vers 1: Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
Paulus er rimelig konkret: Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper... (v.5) eller: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. (v.8) Fordi vi er: er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. (v.12) Så: Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. (v.12) Som ytterligere utdypes - se teksten - med denne konklusjonen: Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham. (v.17)

---------------------------------------------------------------

Krystyna har fått en real reiseforkjølelse. Så husk henne gjerne... Vi er nå i Janowice, sørvest i Polen. Følge med på nyhetsbloggen "I ly..."

Beredt?

Vær alltid beredt... slipper ikke taket i meg. Mens håpet og siste del av 1.Pet. 3.15 - Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier - var det som fanget tanken i går, er det nå speidermottoet - og min beredskap. Timoteus får høre: ...stå klar i tide og utide (2.Tim. 4.2)
Litt før forteller Peter hvorfor: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk... (2.9) Fordi: ...han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
Ja: Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk. Før hadde dere ikke fått barmhjertighet, men nå har dere funnet barmhjertighet. (v.9-10)

---------------------------------------------------------------------------------

Er i Łódź, men reiser til Jelenia Gora idag, se Fra Łódź til Jelenia Gora. Nettopp nå har jeg også i tanke for forbønn gjengen av arbeidsløse i Łódź som har startet jobbsøkingskurs og som denne uka skal ut og sjekke mulighetene - se Lager jobbsøkingskurs for arbeidsløse i Łódź    

Håp

I går kveld erfarte jeg nettopp hva Peter skriver: Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. (1.Pet. 3.15) Var i dagsenteret i  Łódź. Coffee House-samling. Mens sangen ljomet sto det pluselig to unge gutter i døra. En kineser og egypter. Hadde hørt sangen og ville vite hva dette kunne være. Fortalte om Misjon Nytt Håp. - Hva slags håp, spurte kineseren høyst forundret. Jesus var noe helt nytt for han.
Litt før skriver Peter: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1.3) Som også innebærer en motsatt situasjon: Husk da at dere en gang var uten Kristus... og var derfor uten håp og uten Gud i verden (Ef. 2.12) Den realiten Rom. 3.23 slår fast: ...for alle har syndet ...ingen del i Guds herlighet. Brutt forbindelse med Gud. Håpløst. 
Svært nyttig å måtte tenke igjennom hva håp og høpløshet innebærer...

-------------------------------------------------------------------------

Takk for forbønn - se Likevel søndagspredikant...

Nærhet

Det hender også for meg at jeg begynner med innvendingen: - Ja, men, når jeg møter vers/tekster i Bibelen. Som Heb. 6.12: Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene. Nær sagt automatisk bærer det da videre til Heb. 11 og trosheltene. Som det kan være lette å oppleve avstand til. Også Moses. Det enkleste uttrykket for hans tro, hans nærhet til Herren finner jeg i v. 27: Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut. Slik nærhet at den usynlige nærmest ble synlig. Slik får jeg også en fellesnevner for tro og utholdenhet: NÆRHET. Til mer nærhet jeg har, til mer deler jeg av det som berører meg: Glede, sorg, utfordringer, problemer. Som Ef. 6.18: ...og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! ALT! At tro innebærer å involvere Herren i alt. Optimal nærhet. 

Sensitiv?

Kan det være at jeg gjør Jesu kallelse av sine disipler Mark 1,14-20 til mer enestående enn det den var? Spesielt tenker jeg på responsen: Straks lot de garnene ligge og fulgte ham. (v.18) Som for meg blir en påminnelse om å være var for et signal fra Jesus. Være var. Eller som som Rom 8.6 sier: Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. Som vi av og til sier: - Jeg ble minnet om... Hva gjør jeg da? Blir min respons som disiplenes: Straks...
Det kan være at jeg tenker: - Dette blir vanskelig... Det passer ikke. Andre ord for at jeg blir litt redd. Ikke tør. Men hva om jeg da hindrer et svar når Herren vil svare: Herre, du hører hva de hjelpeløse ønsker, du vender øret til og gir dem mot. (Salme 10.17) Da gjelder det å ha i mente: Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» (Rom. 8.15-15) Dette gir god grunn til å være frimodig.

Til lags...

Hvem vil jeg være til lags? Spørsmålet kommer etter å ha lest Galaterne 1 hvor Paulus også i vers 10 spør: Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Han konkluderer: Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
Sagt med andre ord, det står om hvor min grunnleggende lojalitet ligger. I 1. Tess. sier han det slik: ...derfor taler vi ikke for å gjøre mennesker til lags, men for å gjøre som Gud vil, han som prøver våre hjerter. (v.4). At å gjøre Gud til lags er å følge han vilje. Være hans tjener. Bli drevet av Ånden.
Senere i Galaterbrevet dokumenteres dette tydelig: ...Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (5.22)

Hvor galt det kan ende...

Ikke sjelden har jeg grepet fatt i mannakornverset:  I stillhet og tillit skal deres styrke være... (Jesaja 30.15) Nå igjen har jeg fått påminnelsen om hvor nyttig, hvor viktig det er å ha med seg bakteppet for et bibelord.
Jesaja 30 er en ganske krass beretning. Om ulydighet. Om å neglisjere Guds signaler, Guds veiledning. Så derfor starter kapitlet nettopp slik: Ve de trassige sønnene! lyder ordet fra Herren. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund uten min Ånd. Slik legger de synd til synd. (v.1)
Spesielt biter jeg merke i: ...og slutter forbund uten min Ånd. For meg en påminnelse om hvor viktig det er å gjøre rette valg av samarbeidspartnere... Og hvor galt det kan ende om en kjører sitt eget løp. Se v. 9-14 Dessuten hvor farlig utålmodigheten kan være - framfor å vente på Herren i stillhet og tillit. v. 15-18 Der er styrken.

Del av et godt frukttre?

Hvordan er det med frukthøsten min? Spørsmålene står der når jeg leser Joh. 15 1-8. Her taler Jesus tøffe ord: Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. (v.2) Fortrøstningen finner jeg i vers 4: Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Ja, at jeg følger resepten i Joh. 1.12: Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn. Tror evangeliet og slik står i en organisk forbindelse med Herren - som kp. 15 starter: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. (v.1) eller v.5: Jeg er vintreet, dere er grenene.  Ja, at Jesus gir meg energien som skaper frukt. Så: ...bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) eller: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (Ef. 6.10)

--------------------------------------------------------------------------

Nevner igjen for forbønn hva jeg skriver om - Tåler ikke åsynet av sine barn - spesielt ekteparet som opplever situasjonen svært vanskelig.

Dessuten: På torsdag blir det et viktig møte for videre utvikling av virksomheten for rusmibrukere og hjemløse i Lodz. Se I Łódź: Flere frivillige, mer ressurser - og bedre lokaler

Vedkjenner jeg meg dårskap?

Hvilke flokk vil jeg høre hjemme i? Her? Men det som går for å være uforstandig i verden... Det som regnes som svakt i verden... Det som står lavt i verden... Det som ingenting er... (1.Kor. 1.27-28) Hvorfor? ... det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe. (v.28) Ja, hvorfor skriver Paulus slik? Vanskelig å lese 1.Kor. 1.17-30 som annet enn et svært sterkt oppgjør med menneskelig stolthet - denne tilliten til at menneskelig visdom klarer alt og troen på at jeg som menneske kan hamle opp med eller overse Gud og hans forståelse av meg som menneske og hans tilbud om frelse: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft (v.18) Tar jeg dette til meg, erkjenner jeg også at jeg er en synder som trenger frelse. At jeg ikke kan nærme meg Gud den hellige uten via veien om å tro på Jesus og hans forsoningsverk på korset... Jeg går for denne dårskapen...

--------------------------------------------------------------------------

Mens vi er i Polen, møter vi noen utfordringer. Som denne - klikk inn: - Tåler ikke åsynet av sine barn Håper dere leser og tar med i forbønn hva jeg forteller om....

Underfullt

Er jeg så blassert, ja så fascinert av menneskelig kunnskap at dette hindrer meg i å se Guds storhet? Hans underfulle verk. Spørsmålet kommer når jeg leser Job 36.27: Han drar vanndråper opp til seg og lar regnet strømme fra himmelhavet. Mer vakkert kan naturens kretsløp neppe beskrives. Mens Elihu, en Jobs venner konkluderte enkelt: Se Gud er høy, vi forstår han ikke (v.26) ser jeg alt hva vi nå vet lett overskygger dette som også var David fasciansjon: Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk (Salme 19.2) Eller han selv: Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. (Salme 139.14)
At uansett hvor mye vi vet, så står Gud bak. Han er designeren. Han er iverksetteren. At konklusjonen derfor bare kan bli: Underfulle er dine verk (Salme 139.14) Derfor også: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden. (Salme 46,11)

Er dette meg, en av dem?

Er jeg en av dem? Spørsmålet kommer etter å ha lest 1. Peter 1: Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; (v.9) Hvorfor: ...for dere når troens mål: frelse for sjelene. (v.9)
Peter forteller også noe om hvordan gleden kommer: Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. (v.6-7) Peter hadde mange lekser om tro. Også den da Jesus gikk på vannet. Først frimodig, så redd: Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Så lite tro du har!» sa han. «Hvorfor tvilte du?» (Matt. 14.31) Så derfor skriver han: Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet. 1.7-8)

---------------------------------------------------------------------

Skriver mens jeg er i Lodz. Har mange samtaler med Misjon Nytt Håp-leder Pitor om hvordan dagsentertilbudet kan utvikles. Når dagens lokale blir fullpakket, er det vanskelig å oppnå den viktige, personlig kontakten med brukerne. Vi trenger bedre lokale og flere medarbeidere... Se: I Łódź: Flere frivillige, mer ressurser - og bedre lokaler

Behage Gud...

Fortsatt sitter det i meg. Det festet seg da jeg fredag og lørdag var vitne til en rekke presentasjoner av lokale Misjon Nytt Håp-tiltak rundt om i Polen. Ildsjeler som gir alt for å hjelpe samfunnets utslåtte. Der og da så jeg en sterk illustrasjon ordet jeg startet dagen med på lørdag: Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. (Rom.12.1)
Eksempel på eksempel av hva som ligger i dette verset:  Det er bedre å være ydmyk med de arme enn å dele bytte med de stolte. (Ordsp. 16.19) Eller som Paulus fortsetter: Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. (Rom 12.2)

-----------------------------------------------------------------------

Også resten av den omtalte konferansen var preget av samme tema. Se: - Må være så berørt at vi gråter av medfølelse  

Å være klok...

Hva mener Jesus med å være klok? Kommer ikke utenom dette spørsmålet når Jesus sier: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell (Matt. 7.24)
Da har han rett før sagt: Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. (v.13 og 14)
Så: Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. (v.15)
Og: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje (v.21)
Som Jesus sa i starten av sin tjeneste: Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! (Mark. 1.15)

-----------------------------------------------------------------------------

Vel framme i Polen. Takk for forbønn. Se nyhetsbloggen I Ly

Guds fred

I en hektisk innspurt før Polenavreise - skriver lørdag kveld - så har jeg meg: Bare i håp til Gud er min sjel stille... (Salme 62.2) Og: Min frelse kommer fra ham (v.2) Så: Vær stille for Gud min sjel! Fra ham kommer mitt håp. (v.6)
Slik kan det bli om jeg (1) følger denne resepten: Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet.5.7) Kaster jeg ut mine bekymringer blir det ledig plass, så (2) ...bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) Som også vil lede til: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (Ef. 6.10) Jeg trenger disse påminnelsene når mye blir hektisk... Ja, også litt stressende...

--------------------------------------------------------------------------------------

Da er det avreise til Polen for oss - jeg reiser med minibuss/tilhenger søndag morgen og Krystyna tirsdag kveld. Som vi lever i ordene over, vet vi også vi trenger forbønn: Vi har en lang tur foran oss: Til Polen: Senter får møbler, synshemmede mer utstyr Løpende oppdateringer under veis...

Fra døden til livet

Hva jeg skrev om Alvoret for et par dager siden, henger i meg. Også fordi jeg har møtt en annen tekst som understreker. I Joh. 5 sier Jesus: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (v.24)
Litt før sier Jesus: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen (v.19) Som naturlig også gir meg en link til Salme 46: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene (v.11) Så tilbake til Joh. 5 - og hvorfor det gjelder å proklamere evangeliet - gi mennesker sjangs til å få liv i Jesus: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. (v.25)

-------------------------------------------------------------------------------------

Rapporten fra Łódź - se Som å høre Ludvig Karlsen - illustrerer hva jeg skriver .... Piotr takker for forbønn.

Vi står på for fullt med turforberedelser - se nedover Trygt Ly-bloggen I Ly Mye å pakke...