Forbilde

Jeg trenger forbilder, tydelige forbilder. Som de romerske kristne: ...for i hele verden blir det talt om deres tro. (Rom. 1.8)
De levde etter, levde i Paulusresepten: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror (v.16) Ja, Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. (3.22)
Dessuten, de hadde erfart hva kraften gjør: De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud (Joh.1.13) Født på ny.
Dette var de så sterkt preget av at "hele verden" snakket om dem...

Lys og hellighet

Sammenhengen mellom lys, hellighet og sannhet og mørke, synd og løgn opptar meg i dag: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. (1.Joh. 1.5)
Som så fortsetter: Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (v.6)
Eller: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. (v.7)
1. Peter 2.9 sier det slik: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Samspillet

Ingen møter jeg en bibeltekst som utfordrer: ...men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. (1.Kor.12.25) Med dette utgangspunktet: Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære, for at det ikke skal bli splittelse i legemet (v.24-25) Slik sammenfatter Paulus om nådegavene.
Helt i begynnelsen av dette brevet skriver han: Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg... (1.28) Ja, hvordan hjelper vi hverandre til å utvikle våre nådegaver til godt samspill med hverandre? Sentralt tema?
Med denne forståelsen: Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. (1.Kor. 12.4-6)

Hva svarer jeg?

Hva sier jeg når spørsmålet kommer: Hvem er Jesus? Peter hjelper meg. Han svarte da Jesus spurte disiplene: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Mt. 16.16)
Senere utdyper Peter: ...han bød at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. (Ap.gj. 10.42) Ikke noe prutningsmonn her. Ikke mye plass for å være politisk korrekt.
Peter fortsetter slik: Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn. (v.43) Tro frigjør nåden. Halleluja!

Medfølelse

Hva forstår jeg medfølese? Spør siden den hører hjemme i min åndelige kleskode: Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. (Kol. 3.12) Eller som Efeserbrevet forteller: Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4.32)
For meg har ordet medfølelse litt trist og sorgaktig smak. Den engelske utgaven "compassion" oppleves mer vidtfavnende. Dessuten, uten å innestå for at dette er riktig, slår det meg at "compassion" kan være en forkortelse av common passion - felles lidenskap. Da blir medfølelse å stå skulder til skulder. Dele gleder og sorger. Være ett. Stå sammen. Eller: Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre (Rom. 13.8)

Alt

Så fascinerende - 0g utfordrende - å møte Bibelens kompromissløse Jesusbeskrivelse: Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. (Joh. 1.3)
Eller: For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham (Kol. 1.16-17)
Ja, også: Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham (v.19)
Så derfor: Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte (v.15)
ALT!

I fyr og flamme?

Er det fyr og flamme i nådegaven min? Hvordan er det rundt meg? Behov for en serietenning? Meldingen til Timoteus: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg (2.Tim. 1.6), reiser spørsmålene.
Nådegavene er delt ut: Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik. (1.Kor.7.7)
Motløshet hadde kvelt flammen hos Timoteus. Han fikk denne påminnelsen: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1.7). Til Romerne sier Paulus når han skriver om nådegavene: Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! (Rom 12). I fyr og flamme! Dessuten, dette verset henviser til: Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! (Åpenb. 3.15)

Bli ivrig

Om sommeren også for meg blir som David skriver: Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile... (Salme 23.2) så sorger Titus for å holde balansen: ...blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger (Titus 3.8) Han snakker om oss som er kommet til tro. Titus klusser ikke med frelsesgrunnlaget: Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig (v. 5). Titus er oppfatt av oppfølgingen. Nær sagt når ferien er over. Som gjerne kan være godt teamwork. Heb. 10.24 sier det slik: La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Ingen tvil om hvorfor: ...så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Mt.5.16)

Troskap

Ikke misforstå meg. Jeg verken vil eller kan kludre med nåden. Absolutt ikke. Uten Guds nåde ville jeg ikke vært et Guds barn. Helt avgjørende: Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. (Joh.1.16) Hva som berører meg nå er balansen mellom Herrens nåde, hans troskap mot meg og min troskap. Hvor mye opptar det meg at troskapen blir gjensidig?
Gaius fikk denne attesten av Johannes: Det var en stor glede for meg da noen av brødrene kom og fortalte om din troskap mot sannheten; du lever i den (3.Joh. 1.3) Som Paulus oppfordrer Timoteus: ...jage etter rettferd, troskap og kjærlighet (2.Tim. 2.22) Jage. Vilje til å sky alt annet. Ser en sammenheng med det som ble sagt da Jesus hadde helbredet enn ung gutt: Og alle var overveldet av Guds storhet. (Luk. 9.43)

Midt i fortvielsen

Salme 71 gir meg mye innsikt i det å tro. Kanskje er den også et svar til den som sukker: - Hadde det vært så enkelt... For forfatteren av Salme 71 var det ikke enkelt. Det mente også omgivelsene: «Gud har forlatt ham. Jag ham og grip ham! Han har ingen som berger.» (v.11) Selv sukket han: Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg å hjelpe meg, min Gud! (v.12) Ja, også slik: ...la meg aldri bli til skamme! Fri og frels meg i din rettferd, vend øret til meg og berg meg! (v.1 og 2) Mye fortvilelse.
Likevel sier han: Herre, Gud, du er jo mitt håp (v.5) Min munn er full av lovsang til deg (v.8) Hver dag skal jeg fortelle om din rettferd, om dine gjerninger til frelse... (v.15) Midt i spenningen mellom fortvilelse og håp hadde han sitt fokuspunkt.

Himmelfesting

Er jeg opptatt av at det jubles og festes i himmelen, av det som betyr aller mest for Herren 0g derfor er hans største glede? Spørsmålene kommer etter igjen å ha lest Lukas 15. Først: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (v.7). Så, på ny: På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om. (v.10) Ja, også: Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. (v.32).
Dette betyr også: Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. (Luk. 14.23) Igjen om fest og feiring. Lignelsen om det store gjestebudet.

---------------------------------------------------------------

Har også tidligere nevnt: Sommerens nyhetsbrev går ut At dette gir god respons ligger meg ganske tungt på hjertet... Ber ofte for alle som får nyhetsbrevet pr. post. 350 brev er sendt ut. Se også I ly...

Glede...

Igjen utfordres jeg av vers om å tro: Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. Jak. 1.2-3 Paulus brukte den resepten: Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. (Ap.gj. 16.25)
De satt i det innerste fangehullet i Filippi med føttene festet til blokken etter en kraftig omgang med pisken. Mange slag. Ordet om Jesus hadde provosert.
Om jeg ikke, ja, heldigvis ikke har erfaringer i nærheten av dette, så vet jeg rimelig sikkert at de utfordringene Trygt Ly-arbeidet jevnlig gir, bidrar til troens utholdenhet - og glede. Som hjelper meg til å ha: blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus (Heb. 12.2) Rett og slett usikker på hvordan det hadde gått med troa om alt gikk glatt av seg selv...

--------------------------------------------------------------------

Fått en melding med ønske om forbønn for en kristen bror som er alvorlig syk og trenger helbredelse. Han har kreft i buken og nyrene.

Så rart?

Er det så rart at Jesus sier: Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis... (Matt. 5.11) Når han et par vers senere sier: Dere er jordens salt! (v.13) Hvorfor? For noen vil dette å høre hva Jesus har sagt, være som salt i sår. Det svir å høre hans oppfatning av synd og urett. Samme effekten kan lys ha: Dere er verdens lys! (v.14) Sterkt ubehag når lyset kastes over synd og urett. Da gjelder gjerne: Angrep som beste forsvar... Og for meg, for oss: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. (Ef.6.10-11) I Guds kraft ha integritet...

------------------------------------------------------------------

For en uke siden - under stikkordet Inderlig nevnte jeg også et forbønnsønske knyttet til sterk depresjon - som nå synes å løsne litt. Samtaler kommer igang. Lysglimt observeres... Så husk gjerne igjen på denne personen

Tro

Hva er det å tro for meg? Antakelse eller overbevisning? Skriften selv levner liten tvil: Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. (Heb. 1.11) 100 prosents overbevisning.
Hvordan være så sikker? Finner ikke bedre svar enn at det IKKE står om religiøs overbevisning. Men om relasjon til en levende - den levende. Som to engler spurte kvinnene etter Jesus oppstandelse: - Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? (Luk. 24.5) Nær relasjon, veldig nær: For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. (Rom. 10.9) Da er jeg: ...ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. (Joh. 1.13) Født på ny! Hvis dette er viktig for meg, så kan ikke annet en si som faren i Matt 9.24 ropte: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Øse inn - øse ut...

Sitter med noen "øse-bilder". Først: ...for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss. (Rom. 5.5).
Jesus selv forteller at det er slik: Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. (Joh. 7.38-39).
Slik ser jeg øsebilder: Tro åpner for at Gud kan øse inn i meg sin Ånd, sin kjærlighet. Som så så skal øses ut. I strie strømmer...
Ja, hva har jeg fått? Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. (Rom 5.8) Og: Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død (v.10) Ikke rart at Jesus også sa: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere (Matt. 5.44)

------------------------------------------------------------
Neste nyhetsbrev...

Endelig er det klart... Alltid en stor spenning. Skrevet slik at det berører? Se Sommerens nyhetsbrev går ut Godt om dere kan be sammen med oss - om et godt resultat...

Inderlig

Når ber jeg inderlig? Bare når jeg blir presset helt opp i et hjørne? Skriften forteller også om inderlig bønn i noen fortvilte situasjoner. Som: Herre, da ropte jeg til deg, inderlig bad jeg til min Gud. (Salme 30.9) Hvorfor? Herre, i din nåde satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, og jeg ble grepet av redsel. (v.8) Ja, også om Jesus: Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig... (Luk. 22.44) Og om Peter da Herodes ville mishandle han: Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham. (Ap.gj.12.5) En engel reddet Peter.
Men jeg må også ta med Salomo. Da han innviet templet. Gud sa til han: ...Jeg har hørt den inderlige bønnen som du bar fram for meg (1.Kongeb. 9.3)
Jeg må tenke igjennom på nytt: Hva ligger meg slik på hjerte, hva skulle ligge meg slik på hjerte at det blir inderlig bønn?

---------------------------------------------------------------------

Nettopp i går fikk jeg en inderlig anmodning om forbønn. Om et menneske som sliter med sterk depresjon. Den beskrives slik: Hun ser ikke noe lys i enden av tunnelen. Jeg tror ikke en gang hun har funnet tunnelen.

La oss be - inderlig

Livsfarlig

I dag har jeg fått et "Vær på vakt". Ikke om fristelser, men om bekymring. Jeg kjenner bekymring alt for godt. Det vet alle som har fulgt mine meldinger om Trygt Ly-økonomien. Likevel. Skriften forteller meg at bekymring er livsfarlig. David skriver: I bekymring svinner mitt liv, årene går med sukk. (Salme 31.11) Jesus sier: Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer... (Luk. 21.34) For Jesus kommer bekymring i samme åndedrag som svir og drikk. Så ille kan bekymringen herje med meg at jeg ikke er beredt når Jesus kommer igjen. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft... (v.36) sier Jesus. Ja, han sier også: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt. 6.33) eller som i går: Vent på Gud! (Salme 42,6) - med denne resepten: Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet. 5.7)
Det står om orienteringspunktet mitt.