Dekke over...

Vil jeg dekke over, skjule, bære over med? Ja, hvilken karakter har jeg? Hva er jeg ikledd? Utfordrende å lese: Hat vekker strid og trette, men kjærlighet dekker over alle synder. (Ordspr. 11.12) Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn. (17.9) Eller: Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. (1.Pet. 4.8) Ja, enda sterkere: Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol. 3.12-13) Ikke mer å føye til. Tar jeg Herrens tilgivelse på alvor, er løpet lagt...

-------------------------------------------------------------------------------

Fortsatt sliter vår polske synskontak Robert med helsa. Luftveisfunksjonene er i sterkt ulage. Dette hemmer Robert mye. Så derfor bringer vi han igjen fram for forbønn.

Kjærlighet, innsikt, dømmekraft

Er jeg, er vi som dagens kristne så annerledes enn de aller første? Eller er det fortsatt slik at vi som de første kristne, trenger vekst og utvikling? Denne rette blandingen av mer kjærlighet, større innsikt og mer utviklet dømmekraft: Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft... (Fil. 1.9) Hvorfor? ...slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag (v.10) For kolosserne utrykkes det slik: ...få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham (1.9-10) Peter skriver om en lag på lag utvikling i 2.Pet. 1.5-9. At troen føyes sammen med et rett liv, innsikt, selvbeherskelse, utholdenhet, gudsfrykt, søskenkjærlighet og kjærlighet til alle. Hvis ikke står det ille til: Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder. (v.9)

Mer enn fascinert? - et påskeønske

En ting er å bli fascinert av historien om Jesu oppstandelse. Likevel, det hjelper meg ikke om jeg bare blir fascinert. Historien får først betydning for meg om jeg kommer dit: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg freslse, intet annet frelse kan, koret til velkjente "Navnet Jesus" Eller som Peter uttrykker det: Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; for dere når troens mål: frelse for sjelene. (1.Pet. 1.8-9) Fordi: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (v.3) Som slik blir vårt påskeønske for alle rundt meg, familie, venner, Trygt Ly-nettverket, ja, enhver jeg kommer i kontakt med...

Savn av ildprøver?

Kan det være at jeg forstår mindre av Jesu lidelse, hans kamp mot synd og djevel fordi jeg har høyst begrenset erfaring i å lide for min tros skyld? At jeg slik får problemer med å identifisere meg med dette så avgjørende og også forsonende Langfredagsoppgjøret? Hva det innebærer i å stå imot, erfare kontrastene? Både Paulus og Peter sier noe om dette: Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøve dere må igjennom, som om det hendte dere noe merkverdig. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere kan juble av glede også når han åpenbarer seg i sin herlighet. (1.Pet. 4.12-13) Eller: For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (1.Kor. 1.5) Ja, også: Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, utfyller jeg på min egen kropp; jeg lider for hans legeme, kirken (Kol. 1.24)

Vår signatur: En for alle, alle for en

Hva er det Jesus vil med meg? Hvorfor ga han livet sitt for meg? Hvilken signatur har han gir mitt gjenfødte liv? Johannes kap. 13-16 gir sterke signal: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. (13.34-35) Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. (15.13) En for alle, alle for en. Hva dette så kan bety blir sterkt uttrykt i Matt. 25 - med denne konklusjonen: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (v.40) Slik får denne utfordringen sterkt perspektiv: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. (Matt. 28.19-20) Som også kan provosere: Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. (Joh. 15.18)

Bli i stand til å fatte...

Har jeg det som Sofar fra Na’ama når han i Job 11 sier: Kan du lodde dybdene i Gud eller finne noen grense for Den Allmektiges storhet? eller kan jeg på en annen måte trenge dypere inn i det mange omtaler som påskens mysterium? Lodde dybdene i Gud. Finner et svar i 1.Kor. 2.10-11: ...dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Som Paulus ber i Efeserne 3.14-21 før. Bønn om innsikt. ...styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd (v.16) ...så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, ...stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. (v.17)  ...bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ...kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. (v.18-19) Hva jeg ikke kan, kan Ånden. Så derfor: ...bli fylt av Ånden. (Ef. 5.18) Åpne opp.

For underfullt til å skjønne

Igjen må jeg gjøre Davids ord til mine: ...for underfullt til å skjønne. (v.6 i Salme 139) Så velkjent salme - og likevel så utfordrende om hvem Gud er, hva han er: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. (v.2-4) At i alt hva jeg er, så er Herren nærværende. Enten jeg vil eller ikke. Enten jeg aksepterer det eller ikke. Gud er Gud. Som David skriver: Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle dem, er de talløse som sand (v.17 og 18) Eller sagt på en annen måte: Like fåfengt å komme til veis ende i forståelsen av hvem Gud i alt sitt vesen er som å telle sandkorn. Som det er like viktig å holde fast på: For så har Gud elsket verden... 

------------------------------------------------------------------------------

Synskontakten vår i Jelenia Gora, svaksynte Robert, sliter med puste-/lungeproblemer. Han ber om forbønn og helbredelse...

Spør ikke etter beundring, men etterfølgelse

Jesus har gitt meg en påminnelse i dag. At han ikke er så opptatt av beundring. Men av vilje til følge han, følge Guds ord. Påminnelsen kommer gjennom noen vers i Lukas 11 og hva han sier etter å ha drevet ut en ond ånd: Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» (v.28-27) En engelsk oversettelse er enda tydeligere: He replied, “Blessed rather are those who hear the word of God and obey it.” (v.28) Samme signal har Lukas 8: Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.» (v.21) Svaret kom da Jesu mor og søsken spurte etter han. Sånn sett gir Jesus også en påminnelse om aldri å søke beundring, men å leve slik jeg skaper motivasjon hos andre til å følge Jesus.

-----------------------------------------------------------------------------------

Denne meldingen på Trygt Ly-bloggen forteller at vi har noen utfordringer i Trygt Ly-arbeidet: Betydelig reduksjon i Trygt Ly-inntektene Som vi derfor bringer fram for forbønn.

Identifisere seg fullt og helt...

Paulus gir meg en sterk lekse i god kommunikasjon og evangelisering i 1.Kor. 9,19-27. Først: ...jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. (v.19) Så - 1): For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. 2) For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 3) For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.  4) For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. (v.20-22) Med andre ord: Paulus idenfiserte seg fullt og helt med mottakerne av hans budskap. Kommunikasjonsteori av beste sort - og sterk målstyring med sterkt alvor: Men alt gjør jeg for evangeliets skyld... (v.23) ... jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet (v.27)

---------------------------------------------------------------------------------

Fortsatt i Polen. I Trygt Ly-basen i Lodz. Følge med på Trygt Ly-bloggen I ly for oppdatering - og forbønn...

Et Åndens menneske?

Er jeg født på ny, har jeg også fått en ny Ånd. 1. Kor. 2.12: Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Men INGEN automatikk i at Ånden slipper til. Slik skrev Paulus til Korinterene: Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. (1.Kor. 3.1) Etter at han først i kapittel 2 sterkt presiserer hvor avhengige vi er av Ånden i vår åndelige vekst: For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud (v.10-11) Ja, også: Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.  (v.14) Være et Åndens menneske...

Alltid og stadig...

Når David skriver: Jeg vil alltid prise Herren og stadig lovsynge ham (v. 2 i Salme 34) og jeg har med meg hva Skriften ellers forteller om David - eller begynnelsen til denne salmen: ...den gang han var hos Abimelek og lot som om han var gal, så han ble jaget bort og slapp unna (v.1) så blir ordene om alltid å prise, stadig å lovsynge for meg mye, mye sterkere. David var en prøvet mann. Sterkt prøvet. Oppturer og nedturer: Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. (v.5) Han skrev ut fra livserfaring, fra redsel, fra bekymring - og erfaring av Herrens omsorg. Samme grunntone finner jeg i 2.Tim. 2: Vær da sterk, min sønn, ved nåden i Kristus Jesus. (v.1) Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann.  Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.  (v.3-4)Ikke noe glatt liv...

-----------------------------------------------------------------------------

Fortsatt i Polen... Etter et par hektiske uker med transport, mange besøk og turopplegg, er det nå mer ordinært program...