Gi Herren ære og makt

Nå i dag morges har en kort verselinje fra Salme 96 har satt seg fast hos meg: Gi Herren ære og makt (v.7) Den hjelper meg til å forstå litt mer hva Paulus skriver om i Rom. 10: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. (v.9)
Bare sagt med andre ord blir "Gi Herren ære og makt" det samme som for meg som å bekjenne / erkjenne at Jesus er Herre.
At han er mitt opphav. Eller som Salme 100,3 sier: Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter.
Det kunne like godt stått: Erkjenn at Herren er Gud! Aksept at han er skaperen...
Setter jeg så bitene fra Salme 96 og Rom.10 sammen med biten fra Salme 100, ser jeg at dette å gi Hærren ære og makt, er å være en del av hans folk, hjorden han vokter. Jeg gir ifra meg retten til meg selv og kommer under beskyttelsen som himmelens og jordens skaper gir.
----------

Erfarer...

Den korte beretningen om Tomasz http://trygtly.blogspot.com/2009/02/i-odzsenteret-finner-jeg-fred-og-glede.html forteller noe om dette. Han er i ferd med å erfare noe av dette å komme under beskyttelsen til himmelens og jordens skaper

For avballansert?

Har tradisjon gjort min gudstjenestesmak mer avbalansert og mindre emosjonell enn det Herren ønsker seg? Jeg spør meg selv etter å ha lest Salme 95. Den starter: Kom, la oss juble for Herren og rope høyt for vår frelses klippe! La oss tre fram for ham med lovsang og hylle ham med sang og spill!
Rope høyt, rope ut begeistringen er ikke det jeg gjør for mye av når jeg er på gudstjeneste. Heller ikke så ofte at jubelen bryter kraftig løs.
Så motsatt litt lenger ned i salmen: Kom, vi vil bøye oss og tilbe, bøye kne for Herren, vår skaper! (v.6)
Fortsatt har jeg med meg som et godt barndomsminne: At far og mor og noen naboer hver mandag kveld hadde bønnemøte. Les et ord fra Bibelen og bøyde kne. Uttrykte sin ydmykhet og ba inderlig til Herren. Lenge og godt!
Jeg håper ikke savnet av det emosjonelle ligger i mangelen på fascinasjon... Uansett: Livaktige følelser drives ofte av fascinasjon...
---------

Wangprosjektet

Som jeg forteller i http://trygtly.blogspot.com/2009/02/ut-i-sene-nattetimer-ja.html er vår del av søknadsjobben for det inntektsgivende Wangkirkeprosjektet gjort. Så nå får det bli hva Herren vil... Alltid godt å kunne stå sammen i forbønn...

Oldemor til David

Vil ikke ha for vane å bli unødig politisk i dette hjørnet, men etter å ha lest Ruts bok i dag morges slo det meg hvordan Gud gjerne har plass for de som kommer utenfra...
Ruts bok avsluttes med å fortelle at Rut fra Moab og Boas fra Betlehem fikk sønnen Obed. Han igjen fikk igjen sønnen Isai, far til Kong David. Så oldemor til David var en kvinne fra Moab, et folk som gjerne sloss med israelittene.
Men historien blir slettes ikke hel om vi glemmer Ruts første svigermor, No'omi. Hungersnød i Betlehem fikk hun og mannen på flukt til Moab. Det ble to sønner og så gifting med lokale jenter. Men da både mann og svigersønner døde, ville No'omi hjem igjen. En av svigerdøtrene, Rut, ville så absolutt bli med No'omi hjem.
Rut hadde opplagt hadde møtt noe gjennom svigermor No'omi som hun ikke ville miste: For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Rut 1.16. Fordi svigermor No'omi var en familemisjonær, kunne Rut bli oldemor til David.

Din, o Jesus, din å være

Det aner meg - for å si det litt forsiktig - at andre kan ha det som meg: Noen ganger oppleve et slikt innerste hjerteuttrykk, et bibelvers, et sangvers som i noen få strofer uttrykker alt hva det står om...
Som slik i dag tidlig for meg: Din, o Jesus, din å være er min lyst og all min ære, din i liv og din i død...
Forfatter Th. W. Oldenburg stopper ikke der. I klare ordelag beskriver han det å elske Jesus av et helt hjerte... En ubetinget beslutning om å følge Herren. Hvordan det enn ter seg. Fordi Herren følger meg.
At dette uttrykket ikke stopper med verbal inderlighet. Paulus snakker om å være ...tjenere for dere – for Jesu skyld (2.Kor.4.5) At drivkraften i det hele er kjærligheten til Herren selv...Et kapittel senere sier han det enda sterkere: For Kristi kjærlighet tvinger oss. (v.14)
-----------

Utfordring...

Om enn et litt slitt ord, så ser jeg at det er nettopp det vi nå har... For øyeblikket er vi "tenåringsforeldre" - se http://trygtly.blogspot.com/2009/02/brasiliansk-snmaker.html. Røtter er rykket opp. Røtter skal plantes. Noen utfordringer...

Vredens torden

Moses retoriske spørsmål fra Salme 90 sitter i meg: Hvem kjenner styrken i din vrede, hvem frykter deg så han fatter din harme? (v.11) Moses beskriver Guds hellighet og hans vrede over synd. Syndens alvor.

Jesus skjønte dette. Erfarte dette. Som vi også var innom i går. Han kjente presset så sterkt ...at svetten falt som bloddråper ned på jorden. (Luk. 22.44).

Og som påskesalmen beskriver: ...henger under vredens torden.

Dette hjelper meg til å nå litt lenger inn i hva velkjente Jesaja 53,5 beskriver: Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.

Hva oppgjøret med synden sto om...

--------------------

Glede

Beretningen om Paweł på I ly-bloggen - http://trygtly.blogspot.com/2009/02/ny-start-for-pawe.html

blir for meg en gledesinnsprøytning. Hans glede smitter. Kaffehusleder Dawids glede smitter. Da vet jeg at vi er på rett vei i vårt engasjement i Łódź.

Pris Herren!

.

Skal vi få det til?

Neste beretning på I Ly-bloggen preges av spørsmålstegn - se http://trygtly.blogspot.com/2009/02/fram-og-tilbake-for-wangprosjekt.html

Vi må sagtens spørre og trenger Herrens råd: Skal vi i gang med dette prosjektet - som et inntektsgivende bidrag?

Komme seg videre

Gårsdagens refleksjon til Oswald Chambers er en jeg ofte har i mente. Utgangspunktet er Matt.26 med Jesus i Getsemanehagen. Mens han er så sterkt presset at svetten blir til blod når han ber, sovner disiplene. Tre ganger.

Sannsynligvis en sterkt fortvilet gjeng når de så skjønner sitt svik. Oppgitte over seg selv og vil gi opp.

Jesus tar det annerledes. "Stå opp, la oss gå!" (v.46) - Vi må videre, er han klare beskjed.

Framfor å fortape seg i det mislykte, blir disiplene bedt om å bli med videre.

Legge bak seg det som har gått skeis.

Sagt litt annerledes: - Framfor å ha blikket på egen utilstrekkelighet, feste blikket på Jesus og hans mål: ...så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss...

(Heb. 12.1)

Link til Chambers: http://www.rbc.org/devotionals/my-utmost-for-his-highest/02/18/devotion.aspx?year=2009

Slipper deg ikke...

I går var jeg ganske direkte om ting som sliter meg. Om kladdeføret for driftsinntektene våre. Avslutningen av dagen hadde en annen tone. Rett før PCen ble skrudd av, kom det en melding: - Jeg fandt i vores tipse kasse lidt penge. 3500 kroner. De skal gå til Trygt Ly og det administrativt arbejde...

Om beløpet ikke dekker hele etterskuddet, så var det for meg et sterkt Herrens håndslag via omsorgsfulle støttespillere.

Igjen en praktisk erfaring av av Heb. 13,5/5.Mos. 31.6: Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.

Fulgt av den den begeistringen som Salme 87,7 beskriver:

Så synger de og danser og sier: «Alle mine kilder er i deg.»

Bortsett i fra at jeg er en dårlig danser... Men gleden har jeg...

----------

Jobben gjort...

Vel 300 nyhetsbrev er nå på vei ut. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/02/sa-er-jobben-gjort.html. Alltid spennende å vente på responsen... Kommer de midlene som arbeidet i Polen trenger...?

Trygler og ber...

Selv om det er langt fra den kampsituasjonen som David befant seg i da han skrev Salme 86 til min hverdag, rørte denne salmen ved noen strenger i meg nå i dag tidlig. David skriver: Herre, vend øret til min bønn, lytt til meg når jeg trygler og ber! (v.6)

Vår situasjon er at det går tregere enn tidligere å få på gli den biten av Trygt Ly-økonomien som skal sikre driftsutgiftene våre. Det er litt tungt. Som også binder energi. Derfor blir det litt: Jeg trygler og ber...

Samtidig er jeg fascinert over hvordan Gud gir meg forskjellige innspill. I mange år har jeg lest de daglige betraktningene til Oswald Cambers (link nedenfor)

I dag reflekterer han over beretningen om nedtrykte Elia ute i ødemarken etter at Gud på en mirakuløs måte hadde markert seg i møte med Ba'alprofetene. Elia var utladet.

"Stå opp og spis" sa Gud (1.Kong.19.5) Gjør det mest naturlige. Bruk de mulighetene som ligger rett framfor nesa. Som Gud gir. Framfor å bli drevet av nedtrykkende tanker...

Ljomer det...?

Det aner meg at det var mer trykk i lovprisning og lovsang i templet i gammeltestamentlig tid enn i våre gudstjenester. Føringene var i hvert fall klare: Rop av fryd for Gud, vår styrke, la hyllingsrop ljome for Jakobs Gud! La sangen stige og håndtrommer lyde... (Salme 81,2-3) Slik skulle Israel gi Gud takk og lovprisning fordi han hadde fridd folket ut av Egypt. Ganske livlig!

Dette blir et bakteppe når jeg går tilbake til noen vers jeg les i går. Et av dem jeg ikke er blitt ferdig med: Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud. (1.Joh. 4.15)

Gud blir i meg og jeg i Gud. Mer en tanken min helt strekker til. Samtidig så enestående, så fundamentalt og så avgjørende for hele meg - i alt hva jeg er - at det jammen er grunn til å rope av fryd. La hyllingsropet ljome!

Ha det i mente til neste søndagsgudtjeneste!

-----------

Neste nyhetsbrev
På nabobloggen - http://trygtly.blogspot.com/2009/02/nyhetsbrev-sendes-ut.html - forteller jeg om utsendelsen av neste nyhetsbrev. Over 300 brev går ut med anmodning om å støtte arbeidet.
Vi gleder oss stort over den responsen vi hittil har hatt. Samtidig vet vi at vi er helt avhengige av at brevet bæres fram av forbønn og omtanke - og slik kan berøre leserne.

Forbilde...

Denne gangen er jeg ikke blitt ferdig med starten av 1.Kor. 13, kjærlighetskapitlet. Mens kapitlet noen vers senere har den mettede beskrivelsen av kjærlighet, begynner Paulus med å fortelle hvem han er om han IKKE har kjærlighet:

- da er jeg intet. (v.2)

Sterke ord.

Mindre sterk er han ikke i Efeserne 5: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. (v.1 og 2)

Mektig.

Litt senere har han heldigvis et godt råd: ...Men bli fylt av Ånden (v.18) Lev nær Herren... Da skjer det spennende ting: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Gal. 5.22

------------
Kubus
På den andre bloggen - http://trygtly.blogspot.com/2009/02/hjelp-for-kubus.html - forteller jeg om Kubus og foreldrene, Danuta og Waldema, i Jelenia Gora. Utslitte på grunn av sønnens sterke funksjonshemming og uten svar på om de kan hjelpe han med det ustyret han trenger...

Tilgivelse og frykt...

Det pirrer meg når noen med få ord i en uventet sammensetning griper poenget. Som en god tittel. I går møtte jeg en slik formulering. I Salme 130: Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. (v. 4)

Denne korte verselinjen hjelper meg til å forstå mer hva det ligger i å frykte og å elske Herren.

Frykt er ikke det jeg tenker på jeg etter å kommet galt ut hos noen, måttet be om tilgivelse og så fått den bekreftet. Derimot opplever jeg glede, respekt, nærhet og trygghet. Jeg blir glad i et slik menneske. Fått det som skaper en god relasjon. En slitesterk relasjon. En som jeg vil ta virkelig godt vare på. Frykter for å miste.

Salmisten snakker dessuten ikke om hva som helst tilgivelse. Han bruker bestemt form. Tilgivelsen framfor alle andre. Guds tilgivelse.

Har jeg den, har jeg alt hva jeg trenger for å leve nær Herren. Frykte og elske.

-------------

Sliter...

Barbara i Polen sendte meg en e-post forleden. Et sukk. Så sliten. Butikken hun jobbet i for en svært beskjeden lønn måtte stenge. Hun har fått ny jobb. Fortsatt beskjeden lønn og og enda mer krevende. Seks dager i uka. Tre om dagen, tre om natta. 12 timer i døgnet... Ingen snakk om arbeidsmiljølov, nei...

Fokuspunktet

Mye grep fatt i meg i går. Foreldre med et sterkt funksjonshemmet barn som fortvilet ber om hjelp til nødvendige hjelpemidler. En som sliter med å få avklart opphold i Norge. Andre med relasjoner som ikke vil fungere.

Dessuten skulle jeg gjerne være journalist og nyhetsbrevskribent. Litt vanskelig å finne et rolig fokuspunkt - også da natta kom.
Da er det godt å starte dagen med Jesaja 40, 26: Løft øynene mot det høye og se... En sammenfatning av lengre avsnitt med nettopp denne overskriften: Ingen er som Gud.
Eller som Hebr. 12 skriver: ..så la oss legge av alt som tynger... med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.
Fokuspunktet vårt.

Tjen...

Noen ganger leser jeg en tekst og må spørre: - Hva mener Jesus her? Som på lørdag. Velkjent tekst. Joh. 21: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!»... «Vær gjeter for sauene mine!»... «Fø sauene mine!» (v.16 og 17)
Utfordrer Jesus Peter til å sammenligne seg selv og sin kjærlighet til Jesus med de andres?

Ikke i tråd med slik jeg ellers kjenner Jesus.

Da står jeg igjen med alternativ 2: At forholdet til Jesus går foran forholdet til alle andre.

Hva er så konsekvensen for Peter?

Ingen bortgjemt eneboertilværelse, nei.

- Fø, vær gjeter, sier Jesus. Like gjerne kunne han brukt en fellesnevner: - Tjen.

Som Jesus selv definerte sin måte å elske på: Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene... (Matt. 20,28)

Lidenskap

Over noen dager er jeg ikke blitt ferdig med denne enkle biten av 2.Kor. 5.14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Litt fordi den språklige motsetningen i tvang og kjærlighet pirrer meg. Men mest fordi Paulus slik beskriver en kjærlighet som han ikke kan stå imot. Han har erfart Kristi lidenskap. Realiteten i Joh. 3.16: For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn... Opplevd et kraftig "Følg meg" og bare konkludert: Den lidenskapen kan jeg ikke stå imot, jeg vil ikke stå imot.

Tro gjorde Paulus til en del av Kristi lidenskap.

Om det ikke sies så mye om Paulus sitt bruk av Fadervår, blir dette for meg et sterkere og sterke uttrykk for den han sier og ville være en del av:

La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

For meg den sterkeste måten med ord å uttrykke et tilsvar til Kristi lidenskap. Tilbedelse. Men ord som bare blir tomme om jeg ikke vil gjøre meg til ett med dem.

Uten bekymring...

Igjen har jeg den både gode og utfordrende opplevelsen å møte vers som går rett på sak. Svært velkjent: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! (Filp. 4,6)

Treffer meg siden det går tyngre enn tidligere å få fram de gode journalistjobbene som skal finansiere driften av Trygt Ly. Noe bekymring, ja. Som tydelig er presentert for Herren. Som også tydelig har minnet meg om: ...Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. (Josva 1.5)

Så kommer ettertanken. Sammenhengen med det jeg skrev i går om himmelglede. Jesu begeistring og glede over at mennesker blir frelst. Hans inderlige ønske om å finne de som trenger frelse. Som lever uten liv i han.

Bekymringen ødelegger ofte evnen til å ha to tanker i hode på en gang. Derfor blir mitt signal fra Paulus hans innledning: Glede dere i Herren (v.4), ha det overordnede målet tydelig med meg og se så hva journalisten evner å få til. Etterhvert får dere høre.

Himmelglede

- Med tre streker under, sier vi ofte når noe er skikkelig viktig. I dag har Lukas 15 blitt min trestrekers påminnelse. Tre lignelser hvor Jesus i tur og orden setter strek for for strek under det samme poenget.

Først om den ene av av 100 sauer som forsvant og ble funnet, så dama som mister en sølvmynt og finner den igjen og så den den bortkomne sønnen som vender om og kommer hjem. Hver gang med samme konklusjon: Fest og glede i himmelen fordi en synder vender om. Det teller mer enn noe annet for Jesus.

Ikke overraskende: Jesus startet sin gjerning med å forkynne: Vend om og tro evangeliet (Mark. 1.15) og avsluttet med: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! (Matt. 28.19)

For meg en sterk påminnelse om hva som teller for å bidra til himmelglede. Og en sterkt utfordring!

Som jeg også har inspirasjon: Folket i Łódź er ivrig igang.

Tilflukt

Idag er det for meg bare å følge Asafs resept. Han avslutter Salme 73 slik:

Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren. Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.

Jeg har en gjerning å vitne om. Igjen om hvordan Herren tar vare på far Even: - Har vært mye styr her i dag, fortalte han meg i går.

Styret begynte med at han ble "forstyrret" i etterfrokostens avislesing av to fra det lokale el-verket. På vei forbi far hus så de kraftig røyk opp fra pipa og gjorde som tenkt: - Vi må varsle Even. Da alle gikk ut sto flammene opp. Skikkelig pipebrann.

De to "englene" sørget fra varsling av brannvesenet og alt endte helt vel. Ingen skader og far har nå helt ren pipe.

Far er tydelig på sin tilflukt til Herren. Min glede! Som jeg gjerne vitner om...

-----------

Sponsorglede

Mer om Herrens velgjerninger: Tidligere har jeg fortalt om behovet for sponsorstøtte - fornyelse av avtalene for sponsorstøtte med reklameomtale på nettsiden vår - http://www.trygtly.no/custom.html. Et par er nå på plass. Gir inspirasjon til å fortsette arbeidet for å få et solid sponsorlag... Se http://trygtly.blogspot.com/

Tenk på Herren

Er det slik at min komfortable hverdag er mer utfordrende i å bevare Jesusnærheten enn de som trues på livet for sin tro? Tankene har fulgt meg etter et møte med Nehemja 4 og den tøffe kampen for å gjenreise muren rundt Jerusalem. Jødene ble truet på livet. Da sa Nehemja: Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren (v.14) Vær konsentrert om han. Da står dere ut kampen og vinner.

I vår åndelige hverdagskamp, har Gud et ansikt. En å se på.

Jesus omtales hele veien som Herren.

Det er Herren, sa Peter i Joh. 21. Han kjente igjen han som har denne beskrivelsen:

Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. (Fil. 2.6-7) Han som røsten lød om da tre av disiplene var med på forklarelsens berg: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham. Matt. 17,5

Tenk på han!