Gårsdagens refleksjon til Oswald Chambers er en jeg ofte har i mente. Utgangspunktet er Matt.26 med Jesus i Getsemanehagen. Mens han er så sterkt presset at svetten blir til blod når han ber, sovner disiplene. Tre ganger.
Sannsynligvis en sterkt fortvilet gjeng når de så skjønner sitt svik. Oppgitte over seg selv og vil gi opp.
Jesus tar det annerledes. "Stå opp, la oss gå!" (v.46) - Vi må videre, er han klare beskjed.
Framfor å fortape seg i det mislykte, blir disiplene bedt om å bli med videre.
Legge bak seg det som har gått skeis.
Sagt litt annerledes: - Framfor å ha blikket på egen utilstrekkelighet, feste blikket på Jesus og hans mål: ...så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss...
(Heb. 12.1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar