Sammenhengen

Noen ganger hjelper gramatikken meg til mer innsikt. Som å se sammenhengen mellom kjærlighet (substantivet) og å elske (verbet). Med dette utgangspunktet: Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (1.Joh.3.10-12)
Uten aktiv handling - å elske - blir det ingen kjærlighet. Ja, mer til: Uten å se at dette har sin begynnelse hos den hellige som ikke tåler synd - og som hadde dette utgangspunktet:  Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. (Rom. 5.8) Ja, da skylder også vi å elske hverandre...

-----------------------------------------------------------------------------------

For litt tid siden skrev jeg: Nå smiler Asia... Nå er det mindre smil. Asia er offer for det hårdhendte arbeidsmarkedet i Polen - og står igjen uten jobb... Be for henne.