Age

Ofte blir det slik for meg at en bit av et vers, en kort linje, sparker tankene mine igang. Som denne biten fra Forkynneren 3,14 - som også blir et godt utgangspunkt for 2009: Gud har laget det så for at menneskene skal ha age for ham.

"Age" er ikke et hverdagsord for oss. Ærefrykt; respekt; ærbødighet; respektblandet frykt sier ordboka.

Et adskillig mer kjent bibelvers gir meg mer kjøtt på beinet: La navnet ditt helliges. Mt. 6.9. Den første av de tre bønnene for tilbedelse i Fader Vår.

Jesus lærer oss det samme i Fader Vår som Forkynneren. At vi gjennom vår tilbedelse, ja, det livet vi lever, viser age for vår Far i himmelen. Fordi han er den som har kontrollen. Slik Forkynneren konstaterer i begynnelsen av vers 14: Jeg skjønte at alt det Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra.

Godt Nyttår!

Jesus i mitt bilde, eller...

Igjen har jeg fått påminnelsen om ikke å putte Jesus inn i mitt bilde, begrense Jesus til min egen forståelse. Fortellingen om disiplene i Markus 6 hjelper meg. De hadde nettopp vært med på det ganske enestående at Jesus ut av fem brød og to fisker mettet fem tusen menn og bråte kvinner og barn på en øde strandplass.

Utpå kvelden gikk Jesus opp i fjellet for å be, mens displene tok årene fatt for å ro hjem i sterk motvind. Så mye imot at Jesus litt senere gikk raskere på vannet enn disiplene rodde. Mer enn disiplene der og da forskrekket kunne fatte. Beroligende sier Jesus: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» (v.51) Evangelisten kommenterer hendelsen og sier: Disiplene hadde ikke tatt med seg lærdommen av brødunderet. Hjertene var forherdet.

Om enn i en litt annen setting er Paulus inne på det samme i Ef. 4.22. Litt fritt gjengitt: Legg av all gammel forståelse og tankegang. Kle dere i det nye mennesket, den fortåelsen som Jesus gir oss som født på ny.

At Jesu setter rammene for det mulige og ikke motsatt: At mitt tankebilde definerer Jesus.

Vedkjenne seg slekta

Alltid hardt å høre når noen ikke vil vedkjenne seg slekta. Ikke lenger vil vite av en far, en mor eller en bror. Motsatt er det ofte inspirerende når noen begeistret snakker om familien sin. Disse assosiasjonen tok meg forleden dag mens jeg leste teksten fra Ap.gjerninger om Paulus i Athen og hans Areopagostale.

Der taler han sterkt om slekt. Om oss alle som en del av Guds slekt: For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: "For vi er hans slekt" (17.28)

Palus utfordrer meg!

Er jeg i enhver sammenheng like tydelig som han i erkjennelsen av at jeg for hvert eneste sekund lever, beveger meg og er til i en absolutt tilknytning til Gud? Jeg er hans slekt - og har derfor alltid en naturlig slektstolthet?

At Salme 62,2-3 ikke bare er et hjertespråk, men også en proklamasjon av min slektstilhørighet:

Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham. Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes.

Gjør i stand

Mens jeg og de fleste andre rundt meg er opptatt av å gjøre i stand til jul, faller øynene mine på et annet "gjøre i stand"

Joh. 14 hvor Jesus snakker med disipplene rett før påskens rettergang og hans personlige sonoffer for vår synd venter. Beroligende sier han: Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? (v.2)

For meg blir dette også en påminnelse om å se helheten og faktorenes orden. At Jesu entre i den synlige verden var han synlige begynnelse på å gjøre istand til den virkelig store festen i det nye Jerusalem - slik vi får det beskrevet i Johannes Åpenbaring: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.(21.3)

Invitasjonen til den feiringen må ikke gå ifra meg!

---------

Takk og god jul

Tiden er opplagt moden for å si takk for omtanke og forbønn - og respons. Moro og inspirerende for meg.

Takk til alle som står oss i ryggen!

Inspirerende er det også å kunne fortelle om julegaven vi har mottatt til arbeidet - se http://trygtly.blogspot.com/2008/12/stor-julegave.html

Korset...

Igjen har jeg møtt et vers som kraftig understreker den sterke sammenhengen mellom jul og påske. At vi aldri må tape av syne Jesu mål og mening.

Paulus skriver i 1.Kor.2.2: For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.

Slik nagler han fast det hva Hebrerbrevet skriver om Jesus (2.17): Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. På korset.

Derfor kom Jesus inn i verden som et menneske, som min bror og sonte min synd. Underforstått: Jeg er i Guds øyne en synder, jeg har synd som må sones. Uten at jeg er istand til dette i egen regi. Men Jesus kunne. Da blir mer en fantastisk å snakke om "En frelser er født"

Da kan vi lage skikkelig hallelujakor...

---------

I mål

Alt med den omtalte transporten er nå i mål - se http://trygtly.blogspot.com/2008/12/julegavene-snart-i-d.html

Det hele endte slik at vi også har en transport til gode for synshjelpemidler og mer til på nyåret. Takk for forbønn.

Pris Herren...

Igjen har jeg møtt et vers fra salmene som nok er skrevet i en helt annen sammenheng enn min, men som i konklusjon rimer godt for meg idag: Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din trofasthet... Salme 59,17. Nabobloggen gir forklaringen: http://trygtly.blogspot.com/2008/12/martine-ordnet-opp.html

For meg blir det ikke annerledes enn at jeg alltid må dele med Herren det som ser trøblete ut. Som at det så ut til å gå galt med forsendelsen av rundt 100 julepakkene til Polen. At de i hvert fall ikke ville nå fram før jul.

Meldingen om at Martine hadde ordnet opp ble for meg et bønnesvar. Og en av mange gode grunner til å juble over Herrens trofasthet. Så enkelt denne morgenen. :)

Herrens herlighet...

To helt forskjellige bilder er hos meg når jeg leser Jesaja 40,6:

Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det.

Et er alle assosiasjonene som englekoret på Betlehemsmarkene og flere beretninger i Åpenbaringen gir. Glimet inn i Guds usynlige virkelighet.

Det andre gir Jesus meg i Matt. 25: ...For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg...

Slik åpenbares kjærlighetens herlighet. Mennesker i nød får møte mennesker som elsker Jesus og slik med hjerte og hender åpenbarer Frelserens herlighet

Dette følger meg etter en prat med Piotr i Łódź om juledrømmer og arbeidet i dagsenteret.

----------------

Ingen transport...

Som jeg forteller i nabobloggen http://trygtly.blogspot.com/2008/12/m-utsette.html, blir det ingen transport av synshjelpemidler m.m. før jul. Noe surt, men jeg opplever klart at vi måtte gjennom en nødvendig prosess av avklaringer, som vi kanskje ikke hadde fått uten dette presset.

Som Paulus skriver i et av Korinterbrevene: Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse... Heller ikke motløse... Takk for forbønn!

Kast...

Noen ganger er det godt å kunne få stoppe opp ved et ord som griper ganske rett inn i en aktuell situasjon. Som for meg i kveld. Ganske lenge har jeg snakket med to-tre av mine nærmeste kontakter i Polen om den forestående transporten og fortsatt noe kladdeføre i å få alt på plass - se nabobloggen http://trygtly.blogspot.com/2008/12/pakker-og-hper.html

Dette gjorde at jeg tok morgendagens møte med en av salmene på forskudd. Salme 55 sto for tur. Den befatter seg nettopp med kladdeføre. David slet med krigslystne naboer.

Han fikk denne meldingen: Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! v.23.

Kaste er for meg et så fint bilde. Det jeg kaster må jeg gi ifra meg. Overlate stresset til Herren - og leve i det verset som v. 23 henviser til - Salme 37,5: Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.

At Herren også best vet hvordan og når det skal gripes inn. På sine premisser. Han har oversikten.

--------------

Transporten igjen...

Siden mange forberedelser er gjort og det så ut til at vi skulle lykkes, har vi frimodig til fortsatt å be om at vi kan nå målet... Kaster problemene til Herren... Og leve den veien han staker ut...

Frodig tillit

Med stor frimodighet byr David på et bilde, en illustrasjon på sin tillit til Herren. I Salme 52.10 skriver han: Men jeg er som et oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Evig og alltid setter jeg min lit til Guds trofasthet.

Så stor frimodighet er det ikke alltid hos meg, men verset har sparket igang tankene mine om å kunne gi et eksempel. Ikke i stolthet siden egen stolthet aldri har plass i tilliten til Guds trofasthet, men en frimodig tillit som inspirerer andre.

I Bibelen er oliventreet et de mest gjeve trærne. Derfor også et opplagt bilde for David.

Han ønsket å stå fram som et frodig eksempel på en alltid vedvarende tillit til Guds trofasthet. Ha et slikt omdømme til inspirasjon for menneskene rundt seg...

Ha frodig tillit til Guds trofasthet...

Julegleden

Kanskje er det flere enn meg som har startet dagen med "Our Daily Bread" - se linken ved siden av - og teksten fra Matt. 1 om Josef som ville avlyse det planlagte ekteskapet med Maria.

En drøm fikk han på andre tanker.

Gud selv brukte drømmen til fortelle han at han ikke hadde noe å frykte.

Barnet hadde Gud som far og var laget med et svært så bestemt mål: ...han skal frelse sitt folk fra deres synder (v.18) Hele meningen med Jesus.

Med dette slåes det også fast vi er syndere som trenger frelse. Den politisk, ukorrekte biten av juleevangeliet. Men som det er umulig å underslå om jeg vil ta Jesus på alvor og fortelle hvorfor jeg gleder meg til jul.

--------------

Godt nytt...

Takk for forbønn.

Det ser ut som transportproblemene løser seg opp. Et samarbeid med en det lokale blindeforbundet i Jelenia Gora gjør det mulig å få synshjelpemidlene inn i Polen uten å måtte betale moms.

.

Krystyna er tatt meget vel vare på, på Ahus. Så langt ser det ut som om inngrepet har gått svært så bra...

Urokkelige nåde

Midt i noen alt for travle dager har et snau linje av et bibelvers fulgt meg. En del av Salme 48.10: Vi grunner på din trofasthet, Gud

En engelsk oversettelse gir meg ytterligere dybde: we meditate on your unfailing love.

Rett oversatt: ... din urokkelige kjærlighet.

Storheten i denne kjærligheten fant jeg i Heb. 10.14: For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Nåden.

I Rom. 5,15 snakkes det om Guds uendelig store gave: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus

Kristus

Godt utgangspunkt for juleforberedelsene.

--------------

Transporten

Den planlagte transporten er blitt mye, mye mer komplisert enn forutsatt i lys av tidligere erfaringer. Bilen går neste tirsdag. Uansett.

Da håper vi at den har med seg rundt 30 sett med forstørrende TV om pastor Adam når fram i spørsmålet momsfrihet for innførsel til Polen. Deadline er kommende fredag.

Bønn og arbeid

.

Krystyna

Krystyna, kona mi har i dag en planlagt operasjon. Innlagt på gynokologisk avd., Ahus i Lørenskog. En dypisk damegreie som også trenger Guds omsorg...

.

Travelt, travelt...

Jeg har tidligere nevt at det er hektisk. Det er ikke blitt mindre av det. En utfordring for meg å klare å skifte fra det ene til det andre, fra transportforberedelser, til journalistarbeid, et ventende nyhetsbrev og regnskapsarbeid...

Gud på alvor

Mens jeg begynner å skrive noen linjer med utgangspunkter i versene nedenfor, får jeg understrekningen om å ta Gud på alvor. Far (86) ringer. Forteller at han på glatta med bil endte utfor veien og på taket. Men uten en skramme. Igjen må jeg si: Gud tar godt vare på far. For en del år siden ble han som fotgjenger påkjørt. For opp i lufta før han landet på bilpanseret. Brakk begge beina, men brillene satt på nesa og var hele. Raskt var han i full fart igjen.

Som jeg får klar beskjed: Gud har kontrollen, ta han alltid på alvor. Eller som salmisten skriver: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden. (46.11)

Jammen er det god grunn til å følge salmisten slik han starter neste salme (47): Klapp i hendene, alle folk, hyll nå Gud med jubelrop!

-----------

Transportproblemer

I bloggen ved siden av - I ly... (klikk på linken) forteller jeg om oppståtte problemer med den forestående Polentransporten. Det som vi trodde skulle være enkelt, er komplisert.

Jeg gir ikke opp, men vet også at Herren kan olje opp det byråkratiske maskineriet. Derfor anmoder jeg sterkt om forbønn for den videre kontakten med polske tollmyndigheter. Ikke minst at vi lett kan avklare hva som faktisk gjelder av regler - og så finner gode og enkle løsninger.

Lidenskap

I dag kom spørsmålet, det spørsmålet som sannsynligvis de fleste av oss møter: - Hva jeg lever jeg for?

Paulus provoserte det fram hos meg. Han skriver: ...for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem. 2. Kor. 5.15.

Rett før bruker Paulus ord som vanligvis ikke henger sammen: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Tvang og kjærlighet er i de fleste sammenhengene en motsetning.

For apostelen er opplvelsen av Jesus kjærlighet og forsoningsdød så overveldende at dette oversygger alt annet i livet hans. Alle må få høre og alle må få oppleve. Kristi kjærlighet tvinger han. Hans lidenskap.

I fortsettelsen av dette møter jeg et neste spørsmål - en utfordring: - Lever jeg et liv som gir omgivelsene mine en slik engsel etter Gud og hans kjærlighet? Er dette min lidenskap?

---------

Piotr og hans far

Snakket med en glad Piotr i går (lederen av Misjon Nytt Håp). Hans kreftsyke ble nevnt for noen dager siden og Piotr kan glad fortelle: - Far er bedre. Det ser ut som om vi kan få litt mer tid sammen. Takk for forbønn!

.

Takk også fra meg

Også jeg har grunn til å takke for forbønn og omsorg. Mer energi i kroppen.

Som en leirkrukke

Uten å sammenligne meg for mye med Paulus, finner jeg meg nettopp i dag godt igjen i leirkrukkebildet hans i 2.Kor.4: Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (v.7 - ny oversettelse).

Samtidig som mye må gjøres for å sikre driftsinntekter, forberede transport til Polen og få ut et viktig jule-/nyhetsbrev, er det nettopp nå manko på energi. Som en litt skjør leirkrukke.

Men jeg tar meg hva Paulus sier: Derfor mister vi ikke motet. (v.1 og 16)

At hans står i tjeneste for Herrens gir mot. Dette får jeg - fortsatt uten å sammenligne - også tro.

Alle vi som følger Jesus og slik står i hans tjeneste skal åpenbare for omgivelsene at drivkraften vår er Guds veldige kraft. At vi har det som Paulus - v.17:

Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

Ufortjent

Det er ikke bare i trafikken det er u-svinger. Skriften har også sine u-svinger. En "u" foran som snur meningen til det motsatte. Som "uro" i går og savnet av ro.

Et annet u-svingsord fanget blikket mitt idag: ...ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom.3.24)

Det er som oftest bedre, ja, også mer komfortablet å snakke om fortjenet enn ufortjent. Spesielt fordi jeg da har min del av resultatet.

Det blir det ikke mye av når fortjent erstattes med ufortjent og dertil forsterkes med "nåde".

Ingenting å rose seg av i å oppnå frelse og rettferdighet.

Tre vers senere bekrefter Paulus:

Hvor er så det vi kan rose oss av? All ros er utelukket!

Så der står jeg på bar bakke - men likevel erklært rettferdige og frikjøpt i Kristus Jesus.

Pris Herren!

Uro

- Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? spør salmisten i Salme 42 som 43.

For meg gjør det godt å se at Bibelens mennesker er mennesker med levde, virkelig liv. Gleder og sorger, lykke og ulykke.

Om verden så noe annerledes ut da samlisten skrev, kan jeg fullt ut identifisere meg med han om uro i sjela. Han fikk en lekse om uro som hjelper meg, som min uro blir en lekse for å kunne være medmenneske for andre med uro i sjela. Ellers kan jeg vanskelig gi andre opplevelsen av forståelse.

Slik kan jeg også - som salmisten - fortelle om en utvei:

Derfor lar jeg tanken gå til deg. (42,7)

Jeg ber. Herren involveres i sjelens uro. Slik han gjerne vil. Eller som Peter sier det i sitt første brev (5.7) Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Slave...

Bildebruken i Bibelen fascinerer meg. Se på bruken av ordet slave eller synonymet trell. Sett med mennesklige øyne bare negativt. Ja, høyst berettigehet har mange kristne stått i frontlinjen for å bekjempe slaveriet. Nettopp fordi det er menneskeskapt slaveri

Den forståelsen ligger så sterkt i meg at jeg opplever tanker som kvesser seg når Paulus i Romerne 6 fornyer slavebildet og setter det inn i en født-på-ny-sammenheng:

Dere ble frigjort fra synden og er blitt slaver for det som er rett og godt v.18.

At det nye, gjenfødte live skal lede til et fellesskap med Herren som omfatter hele meg. Hud og hår.

Bildet er tilnærmet det samme når han i 2.Kor.10.6 sier: ...vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus

Også i Salmene finner vi dette bildet brukt (123.2): ...likesom trellen følger sin herres hånd med øynene. Likesom trellkvinnen følger husfruens hånd med øynene, slik retter vi blikket mot Herren vår Gud.

---------------

Far til Piotr

.

Fikk en sterk anmodning om forbønn fra Misjon Nytt Håp-lederen i Polen, Piotr Karas i går kveld: - Be for faren min. Kreftsykdommen utvikler seg. Dette ser alvorlig ut.

For Piotr er dette tungt. Han har offentlig fortalt om farens drikkeproblemer og at de lenge sto de langt fra hverandre. Nå er isen brutt opp og Piotr opplever sterk nærhet til sin far.

.

Neste styremøte - Trygt Ly

.

Tirsdag i neste uke møtes Trygt Ly-styret, Dag, Widar, Linda og meg.

Blant det aller viktigste er utfordringene i driftsøkonomien til Trygt Ly. Som at vi trenger 50-60.000 kroner til driften før året er omme for å ungå et alt for blodrødt underskudd.

Dessuten er det sterkt ønske om å styrke styret med minst et nytt medlem. Vi ser en mulig kandiat og håper at dette kan legge seg til rette.

Eksempel

Møte med Salme 40 litt tidligere i dag fikk meg til å tenke nytt om det å vise eksempel - være eksemplarisk. Som oftest innebærer dette å vise vei, få det godt til.

David forteller om et helt annet eksempel: Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell. (v.3)

David måtte gjennom realt trøbbel. Slik kunne Herren vise sin praktiske omsorg. At dette å leve som en kristen står om å leve det virkelige livet omgitt av Herrens omsorg. I sin tur leder dette også til takk og lovsang.

Derfor skriver han også: Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. v. 4

Slik kan vi bli brukt som eksempler.

Bi på Herren, vær med godt mot, står det i en eldre bibeloversettelse - Salme 27.14.

Han sonet...

...han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder, skriver Johannes i 1.Joh. 4.10.

Med det jeg skrev på fredag i bakhodet, fanger ordet "soning" opmmerksomheten min. Soning innebærer at det både foreligger dom og straff. Syndens realitet...

Synden har fratatt meg anledningen til et fortrolig farsfellesskap.

Som et ordinært menneske kan jeg da ikke nærme meg Gud den hellige. Bare hellige kan møte den hellige.

Helligheten kan jeg ikke opparbeide. Bare få. Fordi Gud har elsket oss, gitt sin sønn til soning og skapt forsoning. Helligheten og kjærligheten har krysset hverandre. Korset.

Dør til den Hellige er åpnet!

-------

De nærmeste ukene:

En ganske hektisk 2008-sluttspurt for Trygt Ly-arbeidet:

.

Transport - forberedelser

Skikkelig moro at vi nå har på plass en neste transport til Polen - se http://trygtly.blogspot.com/2008/11/forbereder-ny-polentransport.html Dette innbærer også at en rekke forberedelser. Både rent praktiske med pakking av utstyr, kontakt og tilrettelegging i Polen avklaring av formaliteter som tolldokumenter... Neppe noen store overraskelser, men mye arbeid som skal gjøres

.

Nyhetsbrev

Neste nyhetsbrev - årets siste med en velskrevet julehilsen og siste nytt fra Polen skal lages. Moro og arbeidskrevende.

.

Journalistarbeid / styrking av driftsøkonomien

Skikkelig moro å oppleve at vi får de inntektene vi trenger for Polenarbeidet - midlene vi overfører til Misjon Nytt Håp.

Dessverre er det ikke like lystelig ut for den biten av Trygt Ly-økonomien som dekker kostnadene til daglig drift. Underskudd i fjor. Mye tyder på tilsvarende resultat i år. Likvidideten er stresset.

Beste medisin er kjappe og gode journalistoppdrag - og flere mulige sponsorbidrag. Journalistoppdragene krever sitt av tilmålt tid. Derfor gjør det godt om vi lykkes med en god kombinasjon av oppdrag og sponsorbidrag i innspurten av året.

Hvis ikke Jesus, så meg

Alvoret har tatt meg i dag. Med et ønske om å blankpolere en upopulær sannhet: At jeg står som en fortapt synder uten mitt ja Jesus og hans soning av min synd. Hvis ikke Jesus, så hadde den Helliges krav om soning av synd rammet meg.

Veldig velkjent. Likevel trenger vi hverandres hjelp til frimodig å stå på denne sannheten.

Jesus misjon var å forkynne og realsiere frelsesveien. Han kom for å dø. Som velkjente Jesaja 53,5 sammenfatter: Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.

Eller en annen enda mer velkjent: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh. 3.16.

Uten Jesus hadde jeg vært fortapt. Derfor korset.

Stole - stille - Vente

De tre stikkordene over henger egentlig ikke helt sammen. To er verb, et er adjektiv. Men alle tre er hentet ut fra Salme 37. Den gir meg mye om troens vesen. I impertivets besluttende og aktive form.

Stol på Herren og gjør det gode...(v.3), Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham(v.5) Vær stille for Herren og vent på ham!(v.7)

Ofte lest og særs velkjent. Noen ganger opplever jeg nettopp derfor ekstra grunn til å stoppe opp.

Om dette nærmest uutgrunnelige trossamspillet mellom meg og Herren. Som både utfordrer meg til aktivt stole på Herren, plassere all min tillit i hans hånd.Gi han all tillit.

Samtidig så det passive: Stille vente.

Men andre ord: Full tillit til at han har tatt og tar regien - når jeg gir den til han. Tro!

For så å følge Herrens dreiebok.

De hjelpeløse blir glade

Tankene mine gikk umiddelbart til dagsenteret i Łódź med den begeistrede lovsangen som ofte runger, da blikket falt på Salme 34: Jeg vil alltid prise Herren og stadig lovsynge ham. Jeg roser meg av Herren; de hjelpeløse blir glade når de hører det. v-2-3.

Også fordi sangerne i Łódź - som David - konkludrer: For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. Samle 36.10.

Lovsangen er som, ja ikke bare "er som", den er vitnesbyrdet om hva Herren er for meg. Ellers blir det ikke lovsang! Slik blir den også en smittekilde med utspring i livets kilde.

Som også blir til lys i mørke for den hjelpeløse.

Da er det høyst berettiget å snakke om Misjon Nytt Håp.

-----------

Takk...

Gårdagen var betydelig bedre enn mandagen...

Forbønnsomsorg hjelper!

Kreftsyk

Mor til en av våre gode kontakter/venner i Polen, en velvoksen dame i Gdansk, er rammet av et meget hastig kreftutbrudd... Brystkreft.

Dekker over

Om du er ute etter en god definisjon på vennskap, har Ordspråkene 17,9 en god en: Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap.

For meg blir "dekker over skyld" det samme som å tilgi, ja, riktig et godt bilde på å tilgi.

Jeg ser nettopp for meg at jeg i en såret situasjon legger til side min egen sårhet. Ja, mye mer enn det: Graver den ned. Som kompost. Dekker godt over og lar sårheten råtne bort for godt.

Fordi vennskapet betyr mer min egen sårhet. Jeg har vilje til å tilgi.

Slik Jesus framfor noen gjør.

--------------

Trenger mer futt

Ser at jeg Polenteambesøket tok noe mer energi enn det batteriene mine hadde. Som også har gitt plass for litt influensalingnede greier. Derfor trenger jeg litt mer futt. Farten bør opp for å holde tritt med oppgavene - som å sikre Trygt Ly's driftsinntekter...

Oppmuntrende

I går fikk vi bekreftelsen på en inspirenede sak: En bedrift som framfor å sende ut julegaver til sine forbindelser, gir alt i en pott: Til Misjon Nytt Håp-arbeidet i Polen. Se http://trygtly.blogspot.com/2008/11/gir-julegaven-til-polenarbeidet_17.html Pris Herren!

Frykte Gud...

Igjen slår det meg hvordan vi språkelig sett kommer til kort i å beskrive Gudsbildet. Leser nettopp i Salmene. 33 og 34 de siste dagene. Der står det mye om å frykte Gud. Som i 34,8: Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.

Verset forteller meg om en helt annen frykt enn den frykten som tegner Gudsbildet for mange og de assosisjonene mange har av Gud.

Igjen er det vanskelig å komme utenom sammenhengen mellom hellighet og kjærlighet.

Når jeg ser Guds hellighet kan jeg ikke annet enn å gi han alt jeg har av ydmyk og absolutt respekt og ære. Elske han!

Så abolutt at jeg ikke kommer utom å bekjenne når jeg svikter i å gi han respekt og ære.

Samtidig erfare hans tilgivende omsorg.

Han sender sine engler for å slå leir til vern.

Kan jeg da annet enn frykte og elske?

Ser blodet

Igjen har jeg møtt et eksempel på den nære sammenhengen mellom det gamle og det nye testamentet. I 2.Mosb. 12 får Moses Herres instruksjon om hvordan Israel skal feire påske og blodet fra offerlammet som skal strykes på dørstolpen: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. (v.13)

På samme måte som Jesus offerblod blir til frelse. Når hans blod strykes på hjertets dørstolpe som hjertets ja til hans løsning på syndens ellers uoverstigelige problem.

Herren vil igjen gå forbi i det endelige oppgjøret.

Som Fredrik Wisløff skriver: Gud være lovet, min sjel er frelst. I kraft av blodet, av blodet! Nå kan du byde meg hva som helst. Jeg velger blodet. Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, Og jeg står hellig og ren for GudI kraft av blodet, av blodet.

Guds hytte

Har jeg først valgt å følge Jesus, er det godt i vente - også om det blir litt rufsete rundt meg. Salmistens sier det slik i Salme 32: - Hvor stor din godhet er for dem som frykter deg...

Trygt ly er forberedt. Et skikkelig godt tilfluktssted om vi trenger å flykte vekk. Guds hytte har åpen dør. Skikkelig beskyttelse når livet blir besværlig. Så da er det bare å kikke etter hyttedøra.

Søke Herren, søke tilflukt: Du skjuler dem i ditt åsyns ly mot menneskers svik og list; du gjemmer dem i din hytte mot angrep av onde tunger. (v.21)

Jager fram

Paulus skriver i Filip. 3: ...fordi jeg er grepet av Kristus Jesus, jager jeg fram mot målet, sammen med Jesus etter oppstandelsen fra de døde. (Lett omredigert tekst)

To ting grep meg da jeg leste denne teksten: Først det helt fundamentale - faktorenes orden. Frelsen er Herrens verk. Derfor skriver Paulus: Jeg er grepet av Kristus. Da kan Paulus som vi, jage fram mot målet.

Dernest den sterke målorienteringen. Himmellengselen.

Nettopp når jeg leser disse versene tenker jeg svært ofte på en helt spesiell begravelse. I 1996 omkom Odd Olaf Austveg under sitt arbeid med livsverket sitt, Setertjernstua og engasjementet for rusmisbrukere.

Hele livet hans ble summert i dette refrenget: Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn. Det må koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen. Det er lengselen hjem som driver meg.

Han jaget framover.

Rett fram

2.Kongebok 22 forteller historien om Josjia, åtteåringen som ble konge i Jerusalem og regjerte i 31 år. Med sterk attest.

Vers 2 forteller: Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte på alle måter i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre. Rett fram!

Som 26-åring og allerede 18 år på tronen tok han klare grep for å rydde opp og å restaurere templet. Da fant de lovboken fra Moses. Budskapet gikk kongen til hjertet. Han reformerte gudsdyrkelsen.

Josjia var det Paulus skriver om i 2.Kor. 5.17: Hvis noen er i Kristus, da er han en ny skapning. Et liv uten å vike til høyre eller venstre.

Paulus har også et sterk uttrykk for "Rett fram" - om å følge lovboken: Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

------------

Beata

En av kontaktene våre i Polen, Beata, sliter med konsekvensene av at ekteskapet hennes har gått i oppløsning og en opprivende skillsmisse. Ektemannen har gått til en annen.

Hun trenger forbønn.

Frukt som varer

Johannes 15 med de 17 første versene om å bære frukt som varer har møtt meg i dag. Alvorlig og utfodrende. Men med en enkel resept: Bli i meg så blir jeg i dere. Stå i tett forbindelse med Herren!

Først snakker Jesus om: Å bli i meg. Så uttdyper han: Bli i min kjærlighet, elsk hverandre.

Hva så denne varige frukten? Mens jeg reflekterete over dette, stoppet tankene mine ved slutten av Matt. 28: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Ikke nødvendigvis bare langt ut...

---------

Mer om ørneløft

.

Nils skriver til meg:

Stigemuligheter i motvind: I motsetning til Vår Herres bevingede skapninger, har vi som er mennesker en tendens til å vende ryggen mot vinden, mens ørnen sitter med løftede vinger vendt mot vinden for å få det beste løft, slik også med mange sjøfugler, de er ikke i stand til å ta av uten å være vendt mot vinden, jo mere motvind jo lettere vil det være å komme opp.

Også menneskeskapte flyvemaskiner velger alltid å benytte det samme fysiske prinsipp.Det som føles som motvind kan være en mulighet til å komme raskere og lettere opp i høyden. Gud velsigne ditt arbeide.

Med hilsen Nils.

Ørneløft...

Etter en uke med et krevende Polenteam-program, mange konserter, en del reising, sene kvelder og en saling blanding av mye moro, mange, mange gode opplevelser og noen skuffelser - tildels svakt oppmøte på noen av konsertene - er det litt mandagmorra-blues hos meg.

Derfor er den litt bluesaktige sangen i teamprogrammet med teksten fra Jesaja 40,31 i dag min tekst: Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.

Ser at den engelske oversettelsen kanskje enda bedre fanger budskapet: But those who hope in the LORD will renew their strength.

Jeg har mitt håp i Herren og ber om et ørneløft.

Skynd deg Gud...

Noen ganger kan det sagtens se ut som det Herrens signaler ikke henger helt i hop. I hvert fall sånn umiddelbart om jeg sammenligner et par skriftsteder jeg møtte tidligere idag med hva som lå meg på hjertet i går om å vente på Herren.

Både Salme 28 og 70 har fortvilelsen og utålmodigheten i seg:

Gud, kom og fri meg ut! Herre, skynd deg å hjelpe meg! (70,2)

Hør min inderlige bønn når jeg roper til deg om hjelp.(28,2),

Så hvordan henger dette så sammen med tålmodig å vente?

For meg dette signalet om å være 100 % sann og åpen. Involvere Herren i de bekymringer jeg har. Sette ord på tanker og følelser. Gi det til ham. La han være min sjelesørger framfor noen.

Leve i 1.Pet. 5.7: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Søke... Vente...

I dag sitter jeg med den alltid litt spesielle opplevelsen at Herren bruker ordet sitt til å endre følelser og tanker. Midt i en hektisk periode med Polenteamet på besøk og mye glede, er noen av tankene mine konsentrert om driftsøkonomien til Trygt Ly. Den er slettes ikke er på sitt beste, for å si det mildt.

Neppe så spesielt at det melder seg bekymring.

Så leser jeg Salme 27.

Når David skriver er også han bekymret: Én ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig: at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager (v.4).

I Bibelen min har jeg tidligere notert i margen: Alltid leve i fellesskap med Herren.

Senere skriver David: Jeg minnes at du har sagt: "Dere skal søke mitt åsyn!"

David gjorde det!

Og konkluderer: Jeg er viss på at jeg skal se Hererens godhet... Vent på Herren.

Dette ga meg fred i sinnet.

Naken og bar

Alt i meg ligger nakent og bart for han som jeg skal stå til regnskap for. For Gud står jeg helt avkledd. Heb. 4.13 kan vanskelig forstås på noen annen måte: Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

Først og fremst holdningene mine. Hva jeg gjør har alltid sin begrunnelse i mine holdninger. Det er der synden ligger.

Da er det praktfullt å erfarer at forfatteren av Hebrerbrevet ikke stopper i vers 13, men også fortsetter i 14, 15 og 16:

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Nær Herren

For meg blir det som flere hammerslag på samme spiker når jeg i løpet av morgenstarten møter forskjellige skriftsteder med samme signal. Som i dag: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. (Jakop 4.8), Herren vår Gud vil vi tjene og hans ord vil vi lyde (Josva 24,24) og: Jeg setter min lit til deg, min Gud (Salme 25,2)

For meg blir fellessnevneren "Lev nær Herren"

Samtidig som signalet også er klart: Herren trenger seg ikke på om ikke jeg vil. Kjærlighetens vesen.

-------------

Til Høland

.

I dag har Polenteamet sin første konsert - i Høland, på Filadlefia, Fosser.

Mange invitasjoner er sendt ut. Vi ber og håper om at dette kan bli en samling som også gir et sterkt vitnesbyrd om å leve nær Herren.

Ganske spesielt

Noen ganger kunne jeg saktens ønske at jeg var et par tusen år tilbake i tiden. Rett og slett vært en i disippelflokken til Jesus.

Tanken slo meg da jeg leste deler av Johannes 16 hvor Jesus sitter sammen med sine disipler rett før det braker løs og korsfestelsen kommer.

Sitte å høre at Jesus over bordet forteller: Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. v.28. Oppleve å sitte ansikt til ansikt med han som sier: Jeg er utgått fra Faderen og nå vender jeg tilbake.

Vi kjenner historien. Kan den ut og inn. Så velkjent at vi glemmer å la oss fascinere eller strever med å ha denne overveldende realiten klart i sinnet.

Trøsten er at det også blant disiplene hadde vært slik.

Derfor kunne de si: Nå forstår vi!

Selv var Jesus usikker. Men gav disiplene et løfte: ...dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden. v.33

---------

Hektisk uke

.

I dag kommer resten av Polenteamet. I morgen har vi første konsert i Høland. For hele programmet se http://www.trygtly.no/subpage97.html.

Hektiske dager venter...

Uansett det aller viktigste er at vi kan bidra til at alle vi møter kan oppleve at vi kommer fordi vi har sett Jesus...

Behage... / Robert

Noen av dere synes kanskje jeg blir litt ensidig. Kanskje dette også avdekker noe hos meg selv. Det får stå sin prøve.

Blir ikke ferdig med "å behage". Om Enok står det: han behaget Gud (Heb,11.5). Han vandret med Herren, står det i 1.Mosebok 5.

Gud erfarte hans kjærlighet. Sagt med nytestamentlig språkbruk: Han vandret i Ånden.

Som slettes ikke betyr åndelig snobberi eller føleri. Jesus viser oss hva det betyr i Matteus 25. Respons som behager når: Jeg var sulten..., jeg var tørst..., jeg var fremmed..., jeg var uten klær..., jeg var syk..., jeg var i fengsel...

----------------

Forbønn

.

Robert

For noen dager skrev jeg om synshemmede Robert - vår fremste synskontakt.
Som nå ikke bare har et svært dårlig syn. Nå sliter han med en kraftig øreinfeksjon.

Den var i ferd med å ta hørselen hans.

Det går noe bedre, men det er vanskelig å finne medisin som leger han helt. Kanskje har han etterhvert brukt for mye antibiotika

Dette bekymrer Robert sterkt.

Lovpriser Herren / For forbønn...

Har i dag reflektert mye rundt tro fordi mine to daglige inspirasjonskilder, Our Daily Bread og Oswald Chambers, befatter seg med Hebrerne 11 og det å tro.

Et uttrykk for dette hører vi ofte i forbindelse med prisutdelinger: Vinnerne takker bestemte personer fordi de trodde på dem og tok dem på alvor.

Det samme kan sies om de mange som nevnes i Heb. 11. De tok Gud på alvor. Som er helt avgjørende.

Vers 8 har en konklusjon: Uten tro er det umulig å behage Gud.

Samme uttrykket med andre ord finner jeg i Salme 20,8: Andre stoler på vogner og hester, men vi lovpriser Herren vår Guds navn.

Sagt med andre ord: Framfor oss selv og egne ressurser, setter vi vår lit til Herren og begynner der!

--------------

For forbønn:

.

Polenteamet kommer

Neste uke preges sterkt av Polenteamets besøk. Først av alt håper vi at teamet med sitt program - se http://www.trygtly.no/subpage97.html - kan berøre de som hører, at folket venner trosstyrket hjem og fortsetter å lovprise Herren!Dessuten ikke minst at mange finner veien til konsertene og gudstjenestene hvor teamet deltar.

Dernest at vi kan håndtere alt det praktiske - og økonomiske. At påløpte utgifter dekkes og rikelig med midler kommer inn til beste for engasjementet i Polen.

Stor takk til menighetene som vel tar imot oss!

...

Nyhetsbrev sendt ut

Neste utgave av nyhetsbrevet er på vei ut. Noen har allerede mottatt. 320 brev har gått ut med håp om sterk respons. Vi trenger mer enn 30.000 kroner for november og desember - siden vi ligger litt etter for forrige runde. Har fått inn ca 22.000, mens vi trengte 30.000 kroner.

...

Driftsøkonomien vår

Vi ligger også etter for den delen av Trygt Ly-økonomien som skal dekke driftskostnadene vår... Å forene engasjert journalistvirke som står for mye av inntektene med nødvendige Polenturer og teambesøkforberedelser er ikke det enkleste. Rimelig raskt trenger vi et ekstra tilskudd/lån på ca 30.000 kroner.

Hvem er Gud for meg?

Hvem er Gud for meg? Kan ikke komme utenom det spørsmålet etter å ha lest 40. kapitlet hos profeten Jesaja. Der stilles spørsmålet: Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?

Retorisk spør Jesja om vi skjønner Guds storhet ved å betrakte skaperverket. David gir sitt svar i Salme 19: Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.

Herren er den evige Gud som skapte den vide jord, konkluderer Jesaja.

Samtidig er han min Far. Jesus lærte oss å be: Vår Far i himmelen.

Den aller helligste har en farskjærlighet til meg: Min Far i himmelen. Så sterkt at han ikke bare holder tilbærelsen oppe, men også tok Jesus-grepet som sikker meg farskontakten: Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2.Kor. 5.21)

Ga seg selv

Når syndens alvor kommer fram, gjør det godt med en påminnelse om at den også har sin løsning. Som Paulus skriver i Gal.1: ...han som ga seg selv for våre synder

Hvorfor: ...så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.

Om Paulus forkynner nåden, så er han også streng med galaterene. Ikke kluss det til.

Galaterne prøvde å finne sin egen vei. Det går fortsatt ikke.

Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. Ap.gj. 4.12

Jeg trenger Åndens frimodighet for tydelig å stå på denne sannheten...

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud. Sak.4.4

Synd

Igjen har jeg måttet tenke igjennom hva synd innebærer. Et par av salmene,18 som 32, sparket tankene i gang.

Salme 32 har Davids velkjente bekjennesle: Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. I Salme 18,32 skriver han: For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe om ikke vår Gud?

Der berører David selve kjernen: Hva jeg tenker om Gud. Er han for meg i ett og alt tilværelsens levende fundament? Aksepterer jeg at jeg i ett og alt må forholde meg til han, ha en relasjon til han? Og at en hver neglisjering av denne realiteten er synd?

Jesus satte velkjente ord på dette i spørmålet om de største budene:(1) Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. (2) Du skal elske din neste som deg selv. Mark 12.29

Elske uttrykker sterkere enn noe annet en relasjon. Derfor blir synd først og fremst et relasjonsbrudd. Fordi jeg handler på egne premisser framfor Guds.

Lidenskap

Kanskje også andre enn meg har lest teksten om "Elsk ikke verden" i 1.Joh 2.12-14 i dag (Dagens tekst, Our Daily Bread). For meg ble denne teksten en påminnelse.

For meg et godt eksempel på hvor tidløse bibeltekstene er.

Johannes begynner med det positive. At jeg som et Guds barn har fått syndene tilgitt, at vi har seiret over det onde, at Guds ord gjør oss sterke.

Likevel fortsetter han med dene sterke påminnelsen - kort sammenfattet: Elsk ikke verden og det forgjengelige - med alle sine begjær.

Det leder til det spørsmålet om min lidenskap - hva som er aller viktigst...

Lidenskap kan være postivt som negativ.

Som det engelske ordet "passion" kan oversettes: Elske, nære en sann lidenskap for.

Derfor håper jeg inderlig at jeg selv - som alle rundt meg kan være drevet av ekte Jesuslidenskap.

Vente...

Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren, sier forfatteren av Klagesangene (3.26).

Det er lett å tenke: Enklere sagt enn gjort. Også i mitt sinn.

Men som alltid er det godt å se tekstsammenhengen. Stå var slettes ikke grei. Ganske oppgitt, for å si det enkelt. Noen vers over står det: - Det er slutt på min ære og det håp jeg har.

Men framfor å feste øynene på det håpløse, dreier forfatteren blikket mot Herren med denne konklusjonen. Han har håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er hans trofasthet. Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.

Dette ble et ord rett til meg i dag. Siden vi - nær sagt som alltid - strever med driftsøkonomien til Trygt Ly.

Dette gir meg ro til å jobbe, framfor å bli fanget av problemene.

Vende om-glede...

Dagens møte med noen vers i begynnelsen av Lukas 15 med lignelsen om den bortkomne sauen og Jesu konklusjon utfordrer meg. Jesus sier: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse...

Tankene bringer med 40 år tilbake i tiden. Da jeg som en del andre ungdommer entusiastisk var med på å forberede møtekampanjer. Langt ut over lørdagsnatta tegnet vi store plakater med "Jesus, veien, sannheten og livet". Hver plakattavle ble tapesert. Før møtene føk vi rundt i Hølandsbygda med høytalerbil. Delte ut løpesedler...

Flest mulig skulle nås...

Ser den samme entusiasmen hos folket på dagsenteret i Łódź. Himmelinspirert glede over at en vender om og begynner på himmelveien.

En glede som både inspirerer og utfordrer. Omgivelsene mine forteller meg at det ikke bare er Łódź som har bortkomne sauer...

Til glede for Herren...

De siste dagene har jeg lest begynnelsen av Salmenes bok. Igjen har det slått meg hvordan salmistene legger vekt på Guds omsorg for de fattige, de hjelpløse, de vergeløse.

I hodet mitt blir dette satt sammen med det verset jeg idag har møtt i Efeserne 5: Prøv hva som er til glede for Herren!

Dette verset kommer litt nede i dette kapitlet som har en særdeles utfordrende start: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.

For meg forsterket inspirasjon i å stå på og en klar understrekning av den sammenhengen vi står i...

Elske Jesus

Hebrerbrevet skriver om Guds ord som levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd (4,12)

Denne skarpheten treffer meg i dette Jesusutsagnet: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg (Joh.8.42)

To refleksjoner kommer: Elske er lett å si, men krevende å etterleve. Hengivelse kommer ikke av seg selv.

Å elske Jesus kan bare komme når jeg legger av det gamle mennesket og ikler meg det nye - for å sitere Paulus.

Dernest tenker jeg på den stadig pågående, kirkelige diskusjonen med sine dominerende tema: Og må spørre: Hvor blir det av Jesus...

Om enn uten relevans til diskusjoner, fant jeg forleden et frimiodig utsagn. I et intervju med ei ung jente som nylig har debutert som skuespiller i en av høstens spillefilmer. Som ble spurt om sitt forbilde: Jesus!

Viktigere enn noe annet

Noen av dere som kjenner meg best, vet at Oswald Chambers og hans bok: Alt for Ham (My utmost for his highest - se linken ved siden av), er en daglig inspirasjonskilde for meg.

Gårsdagens betraktning var knyttet opp mot 1.Joh. 2.2: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

Som Chambers skriver: Kjernen i det kristne budskapet er Jesus Kristi soning.

Derfor gjorde Jesus entre i verdenshistorien.

Derfor har Jesus heller ingen mening for meg om jeg ikke ser mitt utgangspunkt: At jeg er synder som trenger hans forsoning.

Det samme gjelder alle rundt meg.

Derfor blir dette det aller viktigste å fortelle i vitnesbyrdet om hva Jesus betyr for meg.

Lyst og glede...

Ja, dine lovbud er min lyst og glede, det er de som gir meg råd, skriver salmisten i Salme 119,24.

Kanskje flere har det som meg. At det sånn umiddelbart skurrer en smule når det snakkes om lovbud som lyst og glede.

Inntil jeg begir meg litt videre i tanken og spør: Hva er så Herrens lov?

Jesus ga fariserene et svar som både er enkelt og altomfattende. Guds grunnlov - fundamentet for vår Gudsrelasjon og Skriften: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand... Du skal elske din neste som deg selv.

Kjennskap, samvær og fascinasjon er forutsetningen for å kunne elske...

Som Skriften gir meg.

Salmisten sier det slik: Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i din lov. (v.18)

--------------------------

Takk for forbønn

I dag, mandag, begir vi oss på vei hjem etter nærmere fire uker på reise rundt i Polen.

Alt har gått bra.

Nå venter 1200 km på polske, svenske og norske veier pluss en fergenatt før vi er tilbake i Hurdal.

Da venter nye oppgaver - som

- ny utsendelse av nyhetsbrev

- forberedelser til Polenteamets konsertrunde første uka i november...

Mer info kommer....

Herrens storverk

- Gjør Herrens storverk kjent, proklamerer Salme 105. Det fikk meg til å spørre meg selv: Hva er er Herrens storverk i mitt liv?

Heldig fordi jeg har fått oppleve - og får oppleve mye av Herrens omsorg og tilrettelegging.

Dette kommer likevel bak det aller mest avgjørende: At jeg er født på ny som et Guds barn gjennom å ta imot Jesus som min Herre og frelser - og erfarer realiten i Jesaja 53.5: Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

Som den gamle salmen enkelt og storartet uttrykker:

Du en frelser, jeg en synder,
du med nåden, jeg med skammen,
å, hvor vi dog passer sammen

Herren først...

Bibeltekster jeg kjenner godt, er for meg en utfordring. Kunne se slike tekster med friske øyne. Som når en leseplan jeg følger, i dag har gitt meg meg Matteus 6 og Fader Vår som tekst for refleksjon...

Igjen må jeg stoppe ved bønnepedagogikken til Jesus.

Stikk mottsatt av hvordan vi ofte starter å be i egen regi.

Hengivelsen til Herren kommer først: - La ditt navne holdes hellig. Med alt hva et ønske om å holde Herrens navn hellig innebærer.

Dernest: - La ditt rike komme... Som når alt kommer til alt sier det samme som profeten Jesaja: Se, her er jeg. Send meg

Å be om Guds rikes komme er også mitt ja til å ta del i misjonsoppgaven...

Så den altomfattende konklusjoen: Ønske om at Guds vilje realiseres... At jeg ialt stiller meg til disposisjon for hans mål og vilje. Siden han vet best!

Alt

Denne morgen har ordet "alt" utfordret meg.

I møte med en far med en stum sønn, sier Jesus (Mark.9.23): Alt er mulig for den som tror. Da har faren først fortalt årsaken til stumheten: En ond ånd som herjer med sønn.

Paulus forteller frimodig i Filip. 4.13: Alt makter jeg i han som gjør meg sterk.

Også jeg har mine "ja, men" - som lett kommer om jeg unnlater å se sammenhengen.

Jesus snakker ikke om en hvilken som helst tro og "han" er ikke hvem som helst for Paulus.

Lever jeg i tro ett med Jesus - som Paulus - vil alle mine "alt" i alt bli samkjørt med Jesus sine alt...

Han syn for hva som er mine behov og hva som er nødvendig...

Glede...

- Du gir meg større glede i hjertet enn andre har når det er overflod av korn og vin, skriver David i Salme 4.
For meg blir dette en direkte kommentar til opplevelsen jeg hadde i går kveld i møte med Andrej på dagsentereret i Łódź. Etter 23 år i fengsel og nå et liv på gata i Łódź, ligger livsgleden hans i å kunne oppleve kristenfellesskapet som dagsenteret byr på.
Selv i sin kummerlige situasjon opplever han som det står i verset foran: At Herrens åsyns lys skinner over han. Han har fått et fotfeste i Herren.
Som i sin tur gir meg en sterk hjerteglede over å kunne få bidra. Jeg ser selve livsmeningen: Gi trygt ly... Som gjerne må utvikles vidre... Slik at Andrej og andre ikke må ut på gata når natta melder seg...

Ambisjon eller ydmyk hengivelse

De siste par dagene har jeg møtt og blitt utfordret av bibelsteder som kort kan sammenfattes i tittelen over: Ambisjon eller ydmyk hengivelse.
Som den velkjente historien om den rike unge mannen i Markus 10. Han hadde en egen ambisjon - som måtte legges vekk...
I Lukas 9 er det flere beretninger om "Ja, men..."
Motsatsen er lengselen etter ydmyk hengivelse til Jesus. Som bl.a. er sterkt uttrykt i en også velkjent salme:
Jesus, din søte forening å smake Lenges og trenges mitt hjerte og sinn; Riv meg fra alt det meg holder tilbake, Drag meg i deg, min begynnelse, inn! Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, At seg naturen til døden kan bøye, Ånden alene må leve for deg.

Jesusglede

Som jeg skriver i en annen blogg: Det berører meg alltid sterkt å komme til dagsenteret i Łódź - se http://trygtly.blogspot.com/2008/10/mtte-sterk-livsglede-i-d.htm

Hvorfor?

Svaret er enkelt som utfordrende.

Jesusglede!

Jeg møter en gjeng som sterkt har sett realiteten i Ap.gj. 4.12: Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.

Og som de utrykker enkelt og sterkt begeistret i tekst og tone som står norske hjerter nær: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann...

Mange i dagsenteret har opplevd at nettopp møtet med Jesuskjærligheten forandret livet fullstendig...

De kan ikke annet enn å elske Jesus.

Svare hatet

Søndag formiddag sto Auschwitz på programmet for turistgruppa jeg nå er sammen med. Etterpå ble det en samtale om hvordan det var mulig å svare det kyniske hatet til Auschwitzregimet.

Snu kinnet til som noen sterke vitnesbyrd forteller om.

Ja, ikke bare det, men også å gå i døden for andre som Maximilian Kolbe.

Jeg finner ikke noe bedre enn Bibelresepten. Født på ny. At jeg som 1.Peter forteller om i 1. kap.: Ved å lyde sannheten - Guds levende ord - akseptere Jesus som Herre og frelser, så blir jeg ved en uforgjengelig sæd født på ny.

Det åpner for Åndens frukt: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Gal. 5.22-23

Sterk allianse

- Lev et liv i Ånden, sier Paulus til Galaterne som til meg i slutten av kap. 5. Han minner meg om den realiteten at mitt indre jeg er gjenstand for en vedvarende kamp mellom min medfødte onde natur og mitt nye jeg født av Ånden. Og at denne kampen bare kan vinnes gjennom en sterk allianse med Ånden selv.

Som Paulus skriver i v.25: Har vi fått livet ved Ånden, så la oss leve ved Ånden.

Mens jeg les avsnittet om livet i Ånden gjenoppfrisket hukommelsen et stikkord som nettopp bidrar til en sterk allianse med Ånden - om enn i et språk som nå tildels virker litt nedstøvet:

De fire B'ene. Bibel, bønn, brorskap og brødsbrytelse.

At jeg lever nær Herren gjennom bønn og bruk av Skriften og at jeg har et sterkt fellesskap med brødre og søstre i troen hvor vi også deler brød og vin sammen.

Mitt Gudsbilde

Morgens møte med Salme 33 utfordret Gudsbildet mitt med et spørsmål: Hvem er Gud for for meg?

Med lovsang - Rop av fryd for Herren - proklamerer samlisten sin absolutte tiltro til Herren - den Hellige som står bak alt og som har absolutt kontroll. Som dessuten har full oversikt: Han ser hvert eneste menneske (v.13) Han har dannet alles hjerter og merker seg alt de gjør. (v.15)

Får jeg med meg den virkeligjheten som David i Salme 139 beskriver slik: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker.

At jeg alltid lever under Herrens hellige nærvær. Som også gir begrepet Gudsfrykt innhold.

Vers18 i Salme 33 får fram gleden: Men Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn - som lengter etter hans kjærlighet.

----------

Takk!

Denne biten fra nyhetsbloggen http://trygtly.blogspot.com/2008/09/vel-framme-i-d.html forteller at at turen til og i Polen så langt har vært problemfri. Takk for forbønn.