Kjennskap og kunnskap

Peter gir meg noen tydelige signaler om hva tro er og hvordan den utvikles. At å tro, er å kjenne, få kunnskap og så tro Guds ord - som er mer enn ord: Måtte dere få nåde og fred i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og vår Herre Jesus! (2.Pet. 1.2)
Fordi: Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir (1.Pet. 1.23)
Som har sin fortsettelse - når vi lærer Jesus å kjenne gjennom den kunnskapen Bibelen gir: Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret. (2.Pet. 1.3-4)

---------------------------------------------------------------------------------

Vi trenger innsikt, Guds innsikt for hvordan vi skal tenke framover om Trygt Ly-lokalisering: Går mot salg av Trygt Ly-basen i Hurdal... Dessuten: Stresses av ampre bihuler.

Forkynne storverk...

Peter rister i meg. Minner meg sterkt om at hverdagsperspektivet mitt er mer enn som så: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. (1.Pet. 2.9)
Så derfor må jeg også minne meg selv om: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3.16) Storverket som skal forkynnes.
Så hvordan: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse. (1.Pet. 3.8-9)

----------------------------------------------------------------------------------

På tirsdag fortalte jeg om Bakakselhavari for Łódźlastebilen og behovet for forbønn. På onsdag formiddag kom denne meldingen - Reparer bilen for min regning... Pris Herren!

Ville dette vært meg?

Tankevekkende: Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være.
Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.
Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord;  for dere når troens mål: frelse for sjelene. (1.Pet. 1.6-9)

----------------------------------------------------------------------

Har fått en konkret utfordring for forbønn Bakselhavari for Łódźlastebilen. Siden dette gir Łódźsenteret en ekstraregning på 6-7000 kroner... 

Hva slags kilde?

Medgir gjerne at det beører meg litt ekstra når Skriften snakker om "kilde". Spesielt når jeg leser siste del av Jakob 3 som: Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann. (v.11-12). Så derfor spørs det hvor jeg har min vannåre: Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv. (Joh. 4.14) Ja også hvor tørst jeg er: Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. (Åpenb. 21.6) Og at jeg også tar dette til meg: Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1.Peter 1.14-16)

------------------------------------------------------------------------

I dag sier vi TAKK og LOV... Se Pluss 15.300 i løpet av en søndagskveld

Utholdenhet

Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet, skriver Jakob (1.2-3) Blar jeg noen sider bakover, finner jeg: Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen. (Hebr.11.8) For hun stolte på at han som hadde gitt løftet... (v.11) Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde... (v.19) De lot seg ikke skremme av kongens ordre... (v.23) Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse... (v.25) Det var som om han så den usynlige... (v.27) Vitnesbyrd om prøvet tro og utholdenhet. 

La oss...

Når vi har så stor en prest over Guds hus, så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. (Hebr. 10.23-25)
Ja, la oss...

Kast, kast ikke...

"Kast" har fanget oppmerksomheten min. Ja, når jeg skal kaste i vei, gjøre meg fri. Når skal jeg slettes ikke: Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt. (Heb. 10.35-36)
Men: Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet. 5.7)
Og dessuten - det store alvoret: Om hånden eller foten lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og kastes i den evige ild. (Mt.18.8) Kast, kast ikke...
Så, derfor gjør det også godt å vite: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1.Joh.1.9) Kaste av synden...

------------------------------------------------------------------------

Vår synskontakt, Robert, hans familie og nettverket i tilknytning har en ny og stor utfordring. Se Fem barn alene igjen.... Dette trenger forbønn. 

Forutsetningen...

Så vi, så jeg kan tjene den levende Gud, skriver Heb. 9 om. Er dette en lengsel hos meg, MÅ jeg, må vi, få med oss forutsetningen - så...: Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. (v.14)
Jeg får det ikke til i egen regi: Loven førte jo ikke noe til fullendelse. (7.19). De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren. (9.9)
Likevel, det er håp: Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. (7.19) Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud (9.14) Ja, nettopp: ...så vi kan tjene den levende Gud.

Derfor...

"Derfor" i bibelvers pirrer meg alltid - som Heb. 7.25: Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham... i avsnittet om Jesus lik Melkisedek. Forklaringen finner jeg litt høyere opp: ...på grunn av kraften i et uforgjengelig liv. (v.16) og: Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. (v.24) Så derfor kan han fullt og helt frelse. Dessuten: ...fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. (v.25). Da er det bare å si: Takk og amen.

Forbilde

Leser: ...men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene (Heb. 6.12) og tenker umiddelbart på alle mine trosbrødre og -søstre som tross forfølgelse og press så sterkt løfter troens fane. Jeg trenger første del av avsnittet - som inneholder mye alvor: Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt. Da må dere ikke være sløve, men... (v.11-12) Ser en nær sammenheng med det heller velkjente idrettsbilde til Paulus: En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner... Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet. (1.Kor. 9.25+27)

På vakt...

Er jeg på vakt? Hvordan er det min omsorg for brødre og søstre på troens vei. Heb. 4.1 utfordrer meg: Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter. Enda sterkere sies det i 3.12: Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.
Er oppmerksomheten der, er det uendelig godt å kunne ta med seg, gi videre et par-tre vers før og etter: Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes. (2.18) og For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (4.15-16)

--------------------------------------------------------------------------

Svært takknemmelig for alle som allerede har gitt sin gave etter utsendelsen av siste nyhetsbrev. Likevel. Det er fortsatt igjen en god bit før vi når målet om 80.000 kroner i innsamlede midler for oktober og november... Takke og be...   

Oppmuntringens lys

Alvoret i Hebrerne tre og fire tar tak i meg. Den oppgaven jeg som mine brødre og søstre i troen har for å hjelpe hverandre til å holde kursen: Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. (3.13) Begrunnelsen ligger i v.12: Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. I 4.1 kommer det ytterligere en påminnelse: Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter. Siden jeg i dag også møtte et par velkjente vers fra Mt. 5, ser jeg en sammenheng: Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (v.15-16) Oppmuntringens lys.

Omdømmeprosjekt?

Vil et kirkelig omdømmeprosjekt skape mer blest om Jesus? Slik det foreslås i en avisreportasje i dag. Neppe.
Så hvordan få Jesus inn det offenlige rommet? Tror ikke på noen annen resept en sterkt berørte troende. At jeg og alle som bekjenner Jesus som Herre og Frelser, har dette omdømmet: Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord (1.Pet. 1.8) Fordi: Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. (Heb. 1.3) Ja, også fordi: ...vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1.Pet. 1.3). Vårt omdømmeprosjekt.

Noe å fortelle?

Jeg vet at trosgrunnlaget mitt ikke kan være egne opplevelser. Da er jeg i retning av å skape min egen religion. Likevel, hvis jeg ikke har opplevelser, har jeg etterhvert lite å fortelle om. David hadde det motsatt: Derfor vil jeg av hele min sjel synge om deg og aldri tie. Jeg takker deg evig, Herre, min Gud. (Salme 30,13). Han hadde opplevelser, så derfor...: Du vendte min sorg og klage til dans, du løste mine sørgeklær. (v.12) Han nøyde seg ikke bare med å fortelle. Han danset. Dette skjedde fordi han begynte i rette enden. Han involverte Gud i sin hverdag, sine utfordringer: Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg. (v.2) Nærhet og opplevelse henger ofte nøye sammen...



 

Oppmuntre og utfordre

Skulle gjerne ønske at jeg hadde en Paulus i kretsen rundt meg. Hvorfor? Har nettopp igjen lest hans brev til Filemon. Fascineres av hvordan Paulus svært personlig og direkte til Filemon som til flere av menighetene, balanserer oppmuntring og utfordring. Først: Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner. For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus. (v.4-5) Men dette er også en del av Paulus sin bønn: ...gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus. (v.6) Til Filipperne først som til Filemon. Så: Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft (Fil. 1.9) Til Efserne: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. (Ef. 1.17).

Nådens styrke - til hva?

For all del. Jeg skal IKKE klusse med: ... av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Ef. 2.8) Likevel kan det noen ganger oppleves som om fortsettelsen kommer litt i skyggen... Ja, hvorfor skriver Paulus til Timoteus: Vær da sterk, min sønn, ved nåden i Kristus Jesus. (2.Tim.2.1) Nettopp nå ser jeg et par svar i neste brev. Brevet til Titus: Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er (2.12)
Først ved nådens styrke rydde ut alt som forstyrrer meg. Så: ...med iver gjør gode gjerninger. (v.14) Som også Efeserne fikk høre: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. (Ef. 2.10)

-------------------------------------------------------------------------------

En av mine gode brødre i Ånden, Gerson Celeti, lærer ved Gå Ut Senteret i Hurdal, er i Mali for å undervise. Han ber om forbønn og trenger forbønn