Vend blikket...

Turn your face upon Jesus - vend blikket mot Jesus.... lyder det i sinnet mitt som en påminnelse om hvilken retning blikket skal ta når konsekvensene av en litt for hektisk Polentur melder seg. Når kroppen føles sliten og sinnet tomt. Og jeg så bare deler ståa med Herren. Eller som Hebrerbrevet sier: ...med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus (12,2)
Det blir som å lære av Jesus selv. I en trengt situasjon hvor han selv var sterkt berørt. Da Lasarus var død og Jesus gråt, står det: Jesus løftet blikket mot himmelen... (Joh. 11,41) Han hentet himmelkraft.
Ja, jeg trenger ofte å minne meg om dette utsagnet fra Efeserne 1: ...hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen (v.19-20)

---

Flere enn meg er sliten, ja mer enn meg. Spesielt tenker jeg på vår fremste synskontakt i Polen. Robert. Nå med far og svigerfar på sykehus. En med akutte hjerteproblemer, en med brukne ribbein. Dessuten mistet han nylig svigermor. Som gjør at Robert har mye, mye å ta tak i. Som ikke blir lettere når synet er dårlig...

Går ryktet?

Igjen møter jeg ransakende spørsmål. Denne gangen i lys av efeserne som hadde dette omdømmet: For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Ef. 1.16
Likevel skriver Paulus: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. v.17
Det er da spørsmålet kommer: Har jeg, har vi - de kristenrelasjonenene jeg tilhører - samme omdømme? At ryktet går om vår tro og Jesus og kjærlighet til våre kristne søstre og brødre...
Efeserne hadde ryktet. Likevel trengte også de den Ånd som gir visdom og åpenbaring. De trengte å kjenne Gud bedre. Resten av brevet forteller at de trengte mye visom og åpenbaring. Men starten hadde de: Varm Jesustro og kjærlighet til hverandre. Er vi der?

----

Fredag morgen bærer det mot Polen: Tar av for årets første Polentur... Flott om dere husker meg i forbønn...