Utholdende

Paulus avslutter sitt brev til Kolosserne med dette imperativt: Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud! (4,2) Vi - Krystyna og jeg - avslutter i dag en tre ukers tur i Polen. Vi vender hjem med mye å takke for og mye å be for. Mange, mange oppmuntrende møter med kristne brødre og søstre som brenner for den tjenesten de står i: Hjelpe de som ikke får til livet. Gi dem håp. Misjon Nytt Håp.
Dessuten mange utfordringer. Oppgaver vi - Trygt Ly - gjerne vil bidra til å løse.
Vi har for lengst erfart at Paulus har resepten for å finne de gode løsningene: Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!

--------------------

Hjemreise

I dag er vi for det meste på veien i Polen - reiser fra Jelenia Gora i sør-vest til Swinoujscie i nord-vest og ferge kommende natt til Ystad i Sverige. Så Vest-Sverige på langs og hjem til Hurdal. Så vi ber også om at dette går godt...

Varig forelskelse

Jeg er Guds utvalgte, helliget og elsket. Paulus forteller det slik:
Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. (Kol.3.12) Jeg finner ikke bedre bilde enn at jeg er gjenstand for Guds varige forelskelse. En forelskelse av usedvanlig omfattende karakter.
Han har utvalgt meg, han har født på meg på ny - helliget, han elsker meg.
Hva mer trenger jeg?
Ved Åndens hjelp å trenge dypere og dypere inn i hva dette innebærer. Få det mer og mer og mer inn i ryggmargen. I tankesettet mitt. Leve ut det nye livet. Som Paulus sier i siste del av Kol.3.12: Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige...

På dreieskiva

Mens jeg jogget tidligere i dag kunne jeg ikke bli ferdig med denne biten av Gal.4.19: ...inntil Kristus vinner skikkelse i dere! I sin omsorg for Galatermenigheten hadde Paulus dette klare målet. Dette kan lett omskrives som mål for flere: ...inntil Kristus vinner skikkelse i meg, i oss!
Dette bringer meg lett over i et rimelig velkjent bilde fra Jermias 18: Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det. (v.3-4)
Da blir det å slippe Jesus til, la han vinne skikkelse i meg som å sette meg på pottemakerens dreieskive. Da kan det også hende at han må kna meg om. Sette meg på nytt på dreieskiva. Forme ut nye tankemønstre i meg. Den partiske virkeligheten av å leve et liv i Ånden. Kristus vinner skikkelse i meg.

Kald kjærlighet

I dag blir jeg ikke ferdig med Jesu tale om de siste tider i Matt.24. Spesielt hva han sier i vers 12: Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.
Verset får meg til å tenke på et av versene om kjærlighet i 1.Kor. 13: Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget (v.5) Gir jeg dette verset motsatt fortegn, et liv uten kjærlighet, får jeg en definisjon på lovløshet: Da søker jeg mitt eget, da er det lett å krenke.
Enten det gjelder i medmenneskelige relasjoner: At det å elske sin neste som seg selv går tapt, at hensynet til meg selv, min egenrealisering går foran, eller noen skritt videre, at samfunnets lover brytes. Nær sagt alltid ligger det alltid bak en motivasjon om å sette egne interesser, egne behov, ja, grådighet og begjær foran. Bare å åpne en avis for å se at disse drivkreftene ofte rår sterkt i samfunnet vårt.
Så derfor gjelder det sagtens å ha i mente hva Jesus sier i Mt.24.13: Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Sørge for at kjærligheten holdes varm. Leve nær Jesus.

--------------------------

Takk!

I dag vil jeg gjerne si takk til Herren, takke for forbønn for meg og oss mens vi er på reise i Polen. Vi har et enestående vær, godt sommervær, selv om det er sist i september. Derfor har jeg etter etter lengre opphold kommet i gang igjen som jogger. Utrolig godt. Mitt beste lønnkammer.

Dessuten er det svært god respons på nyhetsbrevet. Dette inspirere også sterkt.

Disippeltegnet

Igjen har Jesus gitt meg en lekse om hva han legger i å være disippel og hva han da mener med å realisere misjonsbefalingen. At det først og fremst står om fellesskap, fellesskap med han og fellesskap med brødre og søstre i troen. At vi elsker hverandre som han har elsket / elsker oss. Disippeltegnet.
Som han sa til disiplene sine i Joh.13.34-35: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.
Da har vi utgangspunktet for å bringe nye inn i fellesskapet: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. (Mt. 28.19) Da er det også klart hva Jesus har befalt oss. Da skjønner jeg hva det aller mest står om når vi snakker om trygt ly.

Tukt...

Tukt vekker ikke begeistring. Jeg husker fortsatt at jeg som seksåring fikk en kortvarig kjellerarrest av mor fordi jeg hadde gått over streken. Men det hjalp.
Heb.12 forteller meg at jeg også som voksen trenger tukt: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter... (v.5)
Ja, det er nettopp som en sangstrofe forteller: Gud har en lekse å lære hvert menneskebarn han har skapt. Derfor fortsetter nettopp vers 5 slik: ...mist ikke motet når han refser deg. For Herren irettesetter den han elsker, og straffer hver sønn han tar seg av.
Herrens tukt er hans kjærlighet.
Eller som v.11 og sier: All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!

----------------------------------
Be for faren min...
Fortalte nylig om faren til en i nettverket som vårt som er alvorlig rammet av kreft. I dag bærer det til Radiumhospitalet for strålebehandling. Vil gjerne be om helbredende behandling for han.

Til Jelenia Gora

Etter en uke i Łódź med mange gode opplevelser og gode møter med mange mennesker som betyr mye for oss, begir vi oss idag til Jelenia Gora... Godt å legge også denne biten av turen i Herrens hender. Om reiseruta vår:

http://trygtly.blogspot.com/2009/09/til-polen.html

Søker fellesskap

Ser at det er lett å å sette fokus på hvordan jeg pleier mitt forhold, mitt fellesskap med Herren framfor å det mest avgjørende: At Herren selv har en absolutt interesse i å ha fellesskap med meg, med oss. En del av Guds natur. At han elsker.
Han gjorde dette klart for Israel: La dem så reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem. (2.Mos. 25,8)
Vi møter dette tydelig i Bibelens mest kjente vers: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.(Joh. 3.16)
Han ga, han vil at vi skal ha evig liv. Han vil være sammen med oss: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. (Åpenb. 31.3)
Som også bekreftes i 1.Kor.1.9: Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

Tankene mine

Igjen har noen svært kjente bibelvers grepet fatt i meg. Denne gangen Salme 139. Som forteller meg hvor kort min tanke strekker til i å forstå Guds vesen når David skriver: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. (v.2-3) At Gud har full oversikt over hvert menneskes tankeverden...
Men framfor å bale mer om å forstå hvordan, velger jeg heller å forbli i at Gud hele tiden følger meg. Akseptere den realiteten. Da slår det meg at han ofte må undres over hvordan jeg ter meg med mine tanker.
En ting, en alvorlig ting, er den velkjente avslutningen av Salme 139. Evighetsperspektivet, viktig: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.
Men, denne gangen tenker jeg mer på hva jeg gjør med bekymringer, uløste problemer. Utfordringer. Hvorfor det er så lett å glemme: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Mt. 11.28)
Eller: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filip. 4.6-7)

Himmelsk statsborger

- Hvor nærværende er det i hverdagen min at jeg er himmelsk statsborger? At livet jeg nå lever med Jesus som Herre og Frelser bare er begynnelsen på det som vil bli helt annerledes. Så annerledes, så enestående at det ikke er helt til å begripe. Det får jeg leve med siden heller ikke Paulus var til veis ende i å forstå: For vi forstår stykkevis... (1.Kor.13,.9)
Uansett så gjelder dette hva han skriver i Filipperne 3: Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. v.20-21
Fascinerende. Min skrøpelige kropp skal bli lik den Jesus har i sin herlighet. Uansett om jeg ikke forstår dette helt. Uansett gleder jeg meg...

----------------------------------------

Takk for forbønn...

Konferansen om hvordan å hjelpe når tiden er vanskelig ble en god og inspirerende opplevelse - se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/hvordan-hjelpe-i-vanskelige-tider.html

Takk for forbønn!

Gi trøsten videre

Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (2.Kor.1,4-5)
Dette verset har fulgt meg fra jeg startet hjemmefra tirsdag morgen med Polen som mål. Forteller meg sterkt at jeg slev må erfare trøst for å kunne gi trøst videre. Skal jeg hjelpe mennesker i trøbbel, må jeg vite hva trøbbel er. Godt utgangspunkt for å delta i Misjon Nytt Håp-konferansen - starter i dag.

------------------

Takk

Takk for omtanke og forbønn. Så langt har Polenturen gått svært bra. Nå er det konferanse i Warszawa

http://trygtly.blogspot.com/2009/07/hvordan-hjelpe-i-vanskelige-tider.html

Rett i fletta...

Når et bibelavsnitt begynner som på denne måten: Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum... (Luk. 1.7), blir jeg alltid nysgjerrig. Hva ble sagt i kapitlet foran siden fortsettelsen knyttes sammen med det som allerede er sagt.
Kapitlet foran er Bergprekenen. Der finner jeg en kort melding som går rett i fletta på meg: ...og be for dem som krenker dere. (Luk. 6.28)
Rett inn i min/vår situasjon. Som jeg forteller på nabobloggen, så har vi opplevd herverk og innbruddsforsøk. Den gamle minibussen har måttet gå igjennom med påfølgende verditap, rett før den skulle selges. http://trygtly.blogspot.com/2009/09/noen-forskte-stjele.html.
Gjennom dette korte verset minner Jesus meg igjen om det radikale ved å følge han. Leve et liv i Ånden.

-------------------

Robert...

Vår synskontakt er igjen plaget av alvorlig ryggvondt. Han har en rygg som ofte har måttet tåle alt for tunge løft og nå kommer konsekvensene.

Neste nyhetsbrev

Vi har under utsendelse 300 eks. av neste nyhetsbrev. Ber mye om at budskapet kan berøre mottakerne og at vi får den støtten vi trenger for å drive videre... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/neste-nyhetsbrev-gar-ut.html

Til Polen

I dag pågår innspurten i forberedelsene til neste Polentur. Avreise for meg i morgen tidlig, mens Krystyna flyr. Bedre for henne og rimeligere enn at hun følger meg på ferga... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/til-polen.html for flere detaljer

Forsikringsoppgjør

Vi forsøker i det minste å sjekke ut om forsikringselskapet kan vise velvilje... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/surt.html

En forsmak

Jeg helt sikkert skrevet det på samme måte tidligere. Dette å lese et svært velkjent Bibelavsnitt og så oppleve at et vers jeg ikke så nøye har merket meg, plutselig stråler fram. Denne gangen gjelder det Romerne 8 og vers 23: ...vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst. Spesielt den siste biten: den første frukt av den kommende høst.
Med noen andre ord: Livet i Ånden er en forsmak på himmelen.
I samme åndedrag fant jeg også uttrykk for livet i Ånden i en av salmene, (19,8-9): Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom. Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet. Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle.
Det aner meg nettopp at øynene mine vil stråle når jeg har gjort entre i himmelen...

----------------------

Innspurt...

Setter stor pris på om dere har oss i tanke i innspurten før avreise til Polen tidlig i neste uke. Også fordi et forstyrrende problem har meldt seg. Den digitale fartskriveren i vår nye minibuss har slått seg vrang... Det MÅ vi få orden på... (Noen spør kanskje om det er nødvendig med fartsskriver? Ingen vei utenom, nei)

Samme sinnelag

Som Filipperbrevet oppmuntrer meg - hva jeg skrev i går om glede - så utfordrer det meg sagtens også. Nettopp nå sitter jeg og tygger på dette korte verset: Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! (Fil. 2,5) Der er det ikke mye prutningsmon. Ingenting.
Paulus er svært så tydelig på hva det ligger i denne konklusjonen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. (v.2-4)
Hvordan få det til? For egen del har jeg bare en resept, Sakarja 4,6: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd. Eller som Paulus sier det i Efeserbrevet: ...bli heller fylt av Ånden (5,18) og: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (6.10) For meg kan dette bare skje på en måte. Leve nær kraftkildene. Bruke ordet og bønneveien...

------------------------

Til Polen...

Snart bærer det til Polen. Reiser på tirsdag morgen. Nå sitter jeg med et kraftig hjertesukk: Å bli ferdig med alt som skal være ferdig før jeg kan meg i bilen og sette nesa mot Polen. Trenger forbønn. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/til-polen.html

Med glede

I dag vil jeg gjøre som Paulus. Han skrev sin hilsen til menigheten i Fillipi. Min hilsen går til alle dere som nærmest daglig får en hilsen fra meg.
For meg er det et privilegium å få lov til dele med dere det jeg erfarer i møte med Skriften. Å kunne dele med andre, er som å øse ut av en kilde. Da kommer det fram nytt, friskt vann.
Noen av dere gir av og til respons. Andre er mer stille. Det gjør ingen ting. Uansett erfarer jeg at dere ber for oss. Derfor sier jeg som Paulus:
Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede. Fil. 1.3-4
Drømmen min er at det kan være som i et par neste vers: ...fram til nå har dere stått sammen med meg i arbeidet for evangeliet.
For som Paulus sier: ...jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

-----------------

Takk

Styretmøtet i går kveld ble til mye inspirasjon. Takk for forbønn. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/takk-dag-widar-og-nils.html

Det tryggeste

Nettopp nå får jeg mot og inspirasjon fra Josef og Paulus. Fordi begge forteller meg mye realitetene i det Paulus skriver: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2.Kor.4.18)
Slik må det også ha vært for Josef, ungutten som brødrene solgte til Egypt og som for sin tro så endte i fengsel. Der gjorde Herren han til drømmetyder. Han hjalp en munnsjenk, men ble glemt og ble ytterligere to år i fengsel før Farao trengte han.
Paulus satt også i fengsel. Da han skrev han: For øvrig, brødre: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å gjenta det, og det er det tryggeste for dere. (Fil. 3,1)
Om Josef bare hadde erfart deler av det Paulus bygger på, blir likevel dette en fellesnevner: Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. (Filp.3.8)

----------------------

Styremøte

I ettermiddag møtes Trygt Ly-styret for drøfte noen viktige spørsmål. Bl.a. om hvordan vi kan finne gode løsninger for Trygt Ly's driftsøknomi. Samtidig slik at vi har godt fokus. Det skrev jeg litt om i går på nabobloggen. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/fronte-vre-ombud.html Vi trenger forbønn.