La det bare stå til...

Lever jeg så nær Herren at jeg med fred i sinnet kan følge hans føringer, hans anvisning for livet mitt - uansett hva omgivelsene måtte mene?
Josef gir meg mye inspirasjon. Han lærer meg mye om å stå imot vinden.
Gikk ikke godt i starten. Tenker det veltet seg en del i han da det kom for dagen at hans utvalgte Maria var gravid uten hans bidrag. Provosert, sint, skuffet med det gnagende: - Hvem har vært ute med Maria.
Om ryktet gikk om englebesøk, aner det meg at det også i Nasaret var noen som ikke trodde den historien. Satte i stedet ut rykter om Josef. Eller at Maria var litt løsaktig.
Ikke til å undres over at Josef ville bort fra Maria. Inntil Herren tok føringer hos Josef via en drøm.
Den blås vekk alle tverre følelser. Som om jeg hører Josef si: La folket i Nasaret snakke i vei. La de bare holde på. Jeg vet hvordan det henger sammen. Jesus trenger meg. Maria trenger meg. Himmelens Herre trenger meg. Resten får stå til...

Les Matteus Matt 1,18-25

---

Kanskje det blir en bit også i morgen, men uansett er det tid for å ønske god jul med håp om at Jesusgleden og Guds fred i bøttevis får prege juledagene

Forbønnsønsker:

Ania, kona til vår brukermedvirker og veileder Robert i "Sammen ser vi" - engasjementet for synshemmede i Polen har mistet sin far. Begravelse i dag. Mye sorg, mye å ta tak i for begge.

---

Krystyna, kona mi, har en bror med alvorlig kreftangrep.

Parat?

Igjen må jeg tilbake til Maria og hennes respons da ungjenta fikk sin mest uventede beskjed: - Snart er du mor uten å ha vært i nærheten av en mann. Gud selv gjør jobben! Du skal bære fram Guds sønn, en evig regjerende konge. Hva jul er begynnelsen til.
Ganske mektig. Lukas 1.26-38 (Eller denne versjonen)
Maria er overrasket og spørrende, men likevel forbausende åpen for oppgaven. Der og da tok hun det til seg: - Ingen ting er umulig for Gud.
Selvfølgelig kan jeg innvende: Ganske spesiell setting. Engel på besøk.
Men Sakarias tok det som før nevnt annerledes. Også Abraham og Moses hadde sine men, men...
Mens Maria der og da ble parat til å ta jobben, gå inn i tjenesten.
Igjen kommer spørsmålet: Berett når Herren banker på med en uventet oppgave?

---

Et gla'bit i dag: Det endte godt i Bielawa: 1500 julepakker klar for utdeling!

Dominoeffekt...

Et spennende samspill, en dominoeffekt settes i gang når jeg i min overflod er lydig mot Herrens påminnelse om å hjelpe en kristen søster eller bror: Hjelpen oppleves som en Herrens velsignelse. Herren prises. Mennesker rundt berøres av lovprisningen. Nye kommer til tro. Mange priser Herren. Ja, det leder også til takk og forbønn for den som tok Herrens påminnelse på alvor. Velsignelse og omsorg strømmer tilbake. Et praktfullt fellesskap står fram. En utvidet utgave av hva de første kristne gjorde:  De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. (Ap.gj. 2,45) Tankerekken ble sparket i gang av å lese 2. Korinterne 9 

---

Igjen er jeg for sjelden. Strever med å komme godt på gli. Nettopp nå en sterk juleinnspurt for å få ut siste utgave av I Ly, nyhetsbulletengen til Trygt Ly... Har et heftig døgn foran meg... Så be gjerne om at jeg beholder energien...

Som Maria eller Sakarja?

Som Maria eller Sakarja? Hvem er jeg nærmest når Herren utfordrer meg ut over det rasjonelle, når jeg møter en "er dette mulig?" Tar jeg Herren på ordet? Sagt med andre ord: - Jeg tror, Herren kan mer enn jeg forstår... Eller må jeg som Sakarja, gjennom en Herrens ekstrarunde i trosutvikling?
Sakarja fikk sin da engelen ga han grei beskjed etter mange års barnløshet: Barnet kommer, bare gjør ditt! - Jammen, jammen, dette er ikke mulig... Vi er gamle, var hans respons.
Siden Herren hadde sin plan, kom ekstrarunden. Sakarja ble stum. Da gikk han hjem til Elisabeth og gjorde sitt. Johannes kom.
Maria stilte med et åpent sinn. Spørrende, nysgjerrig: Hvordan? Forklar litt mer... Fikk forklaringen.  Tok den for gitt uten innvendig. Responderte tydelig: Herren vet best, bruk, meg du kan... Jesus kom!
Lukas 1,5-36

---

Vi får stadig noen utfordringer - også til å be for: Kan vi hjelpe Janowice-senteret med penger til pakker under juletreet?

Betyr det noe...?

Betyr det noe for meg å: 
- bli minnet om, hva Kristus har gjort for meg?
- bli trøstet og oppmuntret?
- oppleve Åndens fellesskap?
- erfare innbyrdes kjærlighet og omsorg? 
Hva Paulus skriver i mer kjent stil: Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet  (Fil. 2,1) har utfordrende spørsmål i seg.
Hva så om dette virkelig betyr noe for meg?  Hva gjør det meg? Beredt til å følge resepten fra Paulus? Vers 2 og 3 lett omskrevet: 
- stå sammen i kjærlighet
- vær ett i sjel og sin 
- gjør intet ut fra selviske motiver eller personlige ambisjoner.
- vær ydmyke og sett andre høyere enn deg selv...
Selvfølgeligheter som alltid utfordrer...

---

Litt for travel... Derfor litt for sjelden...

En svensk kontakt skriver: Kan ni be för en gutt som är 14 år , Jeremia från Falköping. Han är njursjuk. Får han inte ny njure så dör han. Be også for nin käraste. Han tror på Gud, men har inte  vågat släppa in Jesus ännu.

Dessuten: Artur og Marek får ut neste I Ly

Hvem er han?

Satte Jesus også i gang uværet? Tanken kommer når jeg for n-te gang møter historien som Jesus som stiller stormen. Han så at disiplene trengte større forståelse. Hvem han virkelig er. At orkesterplass til en rekke helbredelser og fascinerende prekener ikke var nok. Hysteriske og vettskremte da det blås opp som verst og Jesus fortsatt sov: - Slutten er rundt hjørnet.
Ikke misforstå. Mener ikke at vi ikke skal be Jesus om hjelp. - Kom til meg, står ved lag.
Men sitter Jesus så tungt i meg, er han slik for meg at troens trygghet tåler orkankastene?
Trenger troen min mer av livets uvær for å bli solid nok?

---

Nok motsatt mange andre: Ber om at norsk krone blir sterkere. Når krona svekkes, blir det færre polske zloty for hver krone vi sender til Polen. Skal vi holde stimen, trenger vi mer inn på gavekontoen...  Rimelig godt sig, men vi trenger noe ekstra: Håper vi kan hjelpe Bielawa...

Sterkere forsmak...

... bli fylt av Ånden (Ef. 5.18) har fått en enda sterkere mening nå i dag. Igjen fordi jeg ser noe nytt i et bibelvers ved å lese en annen bibeloversettelse. Denne gangen via begynnelsen av 2. Kor. 5 hvor Paulus bretter ut om lengselen etter sitt neste jeg som en himmelens innbygger med et nytt og evig, åndens legeme. I vers 5 er det som om han setter en tykk strek under sin sterke og trygge visshet. Et statement: ...han har givet os Helligånden som en forsmag på det himmelske liv. (Dansk Hverdagsbibel) Dette treffer meg sterkere, langt sterkere enn den tradisjonelle, norske teksten: ...han har gitt oss Ånden som pant. Sagt enkelt: Dette gir meg lengsel, mye lengsel, etter en sterkere forsmak. Erfare sammenhengen mellom å leve et herværende åndsfylt liv - og det jeg har i vente...

---

Dagens I Ly-rapport: Reparerer sykler for Janowice - og trenger flere

Lidenskap...

Noe som binder meg? Noe som hindrer meg? Noe som opptar meg så sterkt at det kommer i veien for Jesus? Også når det er mye entusiasme og engasjement... Kommer ikke utenom spørsmålene når jeg igjen leser den historien om den rike, unge mannen. Markus 10,17-31
Fascinert av Jesus. Så fascinert at businessmannen kastet over bord sin businesskodeks. Bare løp avgårde for å treffe annerledesmannen Jesus. Midt i businesslivet også opptatt av at livet er mer enn det nærværende.
Leser mellom linjene en himmellengsel som også Jesus så. Som så mer: At det midt i entusiasmen var en lidenskap som sto i veien. Som måtte ryddes bort for at troen kunne få plass...
Sagt annerledes: Bare plass for en lidenskap, Jesuslidenskap...

---
Setter nesa nordover - mot Hurdal: Skodd for å reise hjem - 1250 km pluss en fergenatt venter...

  

Valg av driftsoperatør...

Når jeg leser: Pas på dine tanker og motiver, for det er dem, der former dit liv (fra Dansk hverdagsbibel) og så går til samme vers i bibel.no: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspråkene 4,23) slår det meg at det vakre og mer abstrakte kan skygge over mening og intensjon.
At hele min livsholdning bestemmes av min tankeverden og livsvisjon, mine motiver og mitt valg, bevisst, eller ubevisst, av sinnets drivkraft. Eller for å bli i hjertebildet: At sinnet mitt har sitt hjertesenter like avgjørende som blodpumpa for kroppen. Bare med den avgjørende forskjell jeg kan velge driftsoperatør. Hva jeg innerst inne velger å tro på. Som kan være svært avgjørende: Hvis du ærligt kan sige: »Jesus er herre i mit liv«, og hvis du i dit hjerte tror på, at Gud oprejste Jesus fra de døde, så får du det evige liv. (Igjen Dansk hverdagsbibel - Rom. 10,9)

---

Sammen ser vi-engasjementet vår har etablert et spennende kontaktpunkt. Kan bli av stor betydning om vi lykkes vel i føre dette videre: Forstørrende TV til evangelisk teologifakultet i Wroclaw

Tett opptil...

Finner meg sånn igjen i det spennet jeg ofte finner hos salmeforfatter David. Denne spenningen mellom et nytt liv i Herrens trygghet og restene av det gamle som har uroen i seg. Denne gangen via Salme 27. Starter med troens trygghet: Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg da frykte? Herren er et vern om mitt liv, hvem skal jeg da skjelve for? (v.1) Noen vers senere slår Davids stress igjennom: Skjul ikke ditt ansikt for meg! Vis ikke din tjener bort i harme... Slipp meg ikke og forlat meg ikke... (v.9)
Så hvordan kan tryggheten få overtaket? Finner ikke bedre svar enn: Jeg har bedt Herren om én ting, og det er mit højeste ønske: at få lov at leve i hans nærhed livet igennem. Essensen av vers 4: Én ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig: at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager. Umulig å ikke bli påvirket om jeg lever tett opptil Herren... Leve i oppfordringen fra Jakob: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere (Jakob 4,6) 

---
Moro! Takk for forbønn... Bare fortsett...

På vei mot et krafttak... 
 

Jesusmann i alt og ett...

Har jeg det som Paulus når det gjelder rykte og omdømme? Enkelt, tydelig og utfordrende fra han: Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede. (2.Kor. 5,9) Ingen tvil om hvem "ham" er. Herren selv. Heller ingen tvil om hvorfor: For Kristi kjærlighet tvinger oss. (v.14)
Utgangspunktet er denne erkjennelsen: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. (1.Tim. 1,15)
Kristenforfølgeren hadde sin sjelsettende opplevelse på veien til Damaskus. Dramatisk omvendelse. Merket han for resten av livet. Ble en Jesusmann i alt og ett. Hører noe av det samme i møte med tidligere rusmisbrukere. Dramatisk omvendelse og dramatisk opplevelse av åndskraft. Ny livsstart.
I bakhodet har jeg den malmfulle lovsangen fra gutta på Misjon Nytt Håp-senteret i polske Janowice. 
For meg en hjelp til å komme nærmere hva Paulus har på hjertet...

---

- Be for meg, sier Robert. Se Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...  På fredag begir han seg til Warszawa for en viktig undersøkelse og kanskje en operasjon.  Robert medgir gjerne at dette er mer enn spennende. Går det bra, eller blir det svart?

Om det høres helt vilt ut...

- Måtte være som om brødet hele tiden vokser mellom fingrene mine. At det stadig blir mer i stedet for mindre. Prøver å se for meg hvordan det hadde vært å være en av de 12 disiplene da Jesus og disiplene bespiste 5000 med fem brød og to fisker - og fikk det til. (Lukas 9,10-17) Så skikkelig at det var en matkurv til overs for hver av disiplene.
Hva som hender når Jesus slipper til med sin vilje og sin velsignelse.
Tror jeg også hadde hatt - som disiplene - et "Jammen" da Jesus myndig bad dem sette i gang.
Men håper også at jeg - igjen som disiplene - hadde hatt så sterk nærkontakt med Jesus at jeg ville gjort som han sa. Uansett om det hørtes helt vilt ut... Ikke bare da, men nå.
Det er da troens tillit har sin prøve...

---

Alltid spennende å drive innsamling... Nettopp nå kunne jeg ikke unngå å gripe fatt i en ekstra utfordring: Tjuvpakk stjal sjokoladen og ødela julekakelageret i Bielawa - vi vil hjelpe... Også noe å be for...

Hvem legger føringen?

Leser igjen Pinsedagsberetningen i Ap.gj. 2. Tenker meg så langt jeg kan inn i situasjonen: At jeg da var i Jerusalem og opplevde. Tar så med meg det jeg klarer å forestille meg. Skjønner at det var ganske heftig. Jerusalem ble satt på hodet. Mange mente at disippelflokken hadde tatt godt for seg av mye sterkt. Men, nei, et helt andre stimuli. Et første møte med Ånden i aksjon og flying start for verdens første, kristne menighet. Siden ingen la bånd på Ånden. Ingen kunne.
Tilbake i en nærværende kristenhverdag kommer jeg ikke utenom spørsmålet: Hvem legger føringer og rammer? Vi eller Ånden? I all fall er det ikke alt for ofte at vi rennes ned av folk rundt oss som spør: - Hva er dette for noe? (v.12)

---
Fortsatt i Polen. I Lódz - storbyen midt i landet. Bl.a. jobbet med siste utgave av I Ly... I Ly laget og sendt fra Polen. Alltid spennende å sende ut en ny nyhetsbulleteng. Om responsen kommer... Vi er igjen litt etter fjoråret i gaveinngang... Noe å be for...

Som en god bonde?

Har jeg det som en god bonde? Lengselen etter best mulig avling? At det Herren sår i meg gir mest mulig igjen? Spørsmålene kommer når jeg igjen leser Matteus 13. Blir opptatt av det spennende samspillet mellom min tilberedning av såbedet og det Herren sår i meg. At minst mulig i livet mitt hemmer veksten Gud vil gi, slik Paulus skriver i 1. Kor 3,6
Matteus 13 forteller også om farene for ødelagt vekst. At ugras slår rot. Bonden gjør sitt for å hindre ugras. Både at kornet får best mulig vekstvilkår. God jordberedning, bra med gjødsel og det nødvendige som dreper ugraset.
Herren har også sitt å by på, om jeg vil vekst: Bli fylt av Ånden. Få overraskelser i resepten: Rikelig rom for Kristi ord, velbrukt Bibel. (Kol. 3,16) Ta i bruk alt hva Herren har av vekststimuli. Dernest som Ef. 6 konkluderer: Be alltid i Ånden!

---

Tenker også på vekst i Trygt Ly-arbeidet. At vi gjennom engasjementet i Polen har et godt såbed for Åndens virke blant rusmisbrukere og hjemløse som synshemmede. Ja, også at vi har ressurser. Nå har vi 125 givere. Drømmer og ber om at det om et års tid kan være 300. 

Sikringskost...

Bruker ofte å si: Får jeg godt brød, trenger ikke noe annet. En slående parallell når Jesus har sin brødleksjon på stranda ved Kapernaum - Joh. 6. Som godt brød er basisen for mitt fysiske livsopphold er Jesus som brød for mitt åndelige jeg: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (v.35)
Kan det sies så enkelt: Å tro er å fortære? Forstått rett: Som å ta det til seg med hud og hård. Ta det helt til seg. La Jesus bli til min livsavgjørende åndelige næring.
Litt senere i kapitlet bekreftes dette tydelig: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. (v.53)
Kort sammenfattet: Tro og ta imot syndenes forlatelse... Da er livet sikret

---

Godt å være på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp. Moro å se hvordan gutta har arbeidsglede. Mye å takke Herren for...

Se 200 pannekaker i dag 

Ikke alltid suksess...

Fikk en sterk påminnelse i går. En oppfølging hva jeg skrev om Klar for å bli et vitnesbyrd?  Der skriver jeg om to suksesshistorier. Om den blinde som ble helbredet og Lasarus som fikk livet tilbake. Da jeg i går delte denne refleksjonen i pinsekirka i Jelenia Gora, var det som om jeg fikk en Åndens påminnelse om det ikke alltid ender med suksess - via beretningen Stefanus (Ap.gj. 6 - 7) Det begynner med suksess: Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. (kap 6, v.8) Men ender helt annerledes: ...alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. (kap 7, 57-58) For Stefanus ble det å åpenbare Gudsnærværet, å bli et vitnesbyrd, å miste livet... Som han avsluttet slik:  «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» (v.59-60)

---

For to måneder siden fortalte jeg om Robert: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...

Fortsatt er han uten avklaring... - Be for meg, sier Robert.

Hver dag...

Hva har jeg på hjerte i dag? Eller sagt litt annerledes: Hvordan presenterer jeg meg selv, hva har jeg har å si til omgivelsene mine, menneskene rundt meg? Spørsmålene sparkes i gang av i hverdagsutgaven av Salme 96: Fortell om Herrens frelse hver eneste dag.
Fortell blir for meg mye nærere og direkte enn "...forkynn fra dag til dag". Da er det ikke langt til Luk. 6,45: ...For det som hjertet er fullt av, taler munnen.
Dermed sier jeg ikke at jeg skal være en vedvarende predikant. Men mer om hva grunnholdningene min er. Det som ligger i bunnen av hjertet mitt. Basisprogrammet for tanker og ord.
Ligger det der en begeistring og takknemmelighet, ja, ikke minst en kjærlighet til Herren, blir det sannsynligvis som Salme 96: Syng for Herren, pris hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!

--- 

Mye å takke for! Denne historien: Interiørdesigner Oksana får mye ut av lite... forteller hvordan senteret til Trygt Ly-partner Misjon Nytt Håp forvalter det de får...

...utenfor det gode selskap?

Vet at jeg sitter i glasshus, men frister meg likevel frampå med et spørsmål, like mye til meg selv som andre rundt meg: - Hvor mye ligger det i oss å oppsøke mennesker på livets skyggeside?
Spørsmålet kommer etter igjen å ha lest om den fortapte sønnen (Lukas 15) og andre beretninger om Jesus blant tollere og syndere. Kan ikke skjønne annet enn at det lå i hjerterota til Jesus å oppsøkte de, de veletablerte så ned på, de som følte seg utenfor det gode selskap. Gjerne slik at det provoserte "The establishment"
Preges dagens gjennomsnittlige menighet av et tilsvarende og oppsøkende engasjement? Henter vi inn de som har gått på en smell, tråkka utfor, eller ser beskjemmet ned når de vellykkede nærmer seg. Ja, også slik at vi ikke bryr oss om noen i kretsen rundt oss rynker på nesa over å få inn i felleskapet noen uten etablert dresskode?

---
Igjen grunn til stor glede:
Fyrbøtter Adam i Janowice får ny fyrkjel
Pris Herren! 

Klar for å bli et vitnesbyrd?

Er jeg berett til akseptere at hva som kan skje meg, skjer fordi dette kan åpenbare hva Gud er i stand til... Eller som Jesus sa da meldingen om Lasarus' alvorlige sykdom kom: den skal vise Guds Sønns herlighet. (Joh. 11,4) Enda tydeligere var beskjeden da Jesus møtte en blind mann og spørsmål kom om blindheten skyldes forelderens synd: Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham (Joh 9,4) Både Lasarus og den blinde mannen ble levende vitnesbyrd om Herrens nærvær, evne og makt.
Rundt meg nettopp nå har kø av vitnesbyrd om Herren "in action". Er på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp i Polen. Gutter satt fri fra rus. Guttas lovsang går inn i margen av meg. Umulig å ikke bli berørt. Umulig å ikke bli med i lovprisningen av Herren.
Sagt annerledes: Uten Herrens nærvær i livets bratte bakker - og hans inngripen, vil kristendom bli tørr teori... Om vi enn må leve med spørsmål om Herrens utvalg for inngripen og helbredelse...

---

Fortsatt på Misjon Nytt Håp-senteret i Janowice Wielkie nær Jelenia Gora sørvest i Polen.
Et godt sted å være...
Møter også andre i Trygt Ly-nettverket i Polen. Se Når kunnskapen sitter...    

 

Vil jeg tro...

Kan ikke legge i fra meg utfordringen i å strekke tankene. Prøve å gripe dypere i hva Jesus legger i: Jeg er...  (Joh. 8.24) Fordi han i dette verset utfordrer. Ja, ganske realt, ganske alvorlig: For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.
Hva Jesus sier om seg selv i Joh. 10.30: Jeg og Faderen er ett., og hva Moses fikk beskjed om å si til sitt folk binder dette sammen: "Jeg Er" har sendt meg til dere (2. Mos. 3.14)
For Moses ble dette navnet på oppdragsgiveren, hans referanse da oppgaven kom til han om å lede frigjøringen fra egypterne. Jesus drar det lenger: Frigjøring fra død. Evig død.
Begge gangene utfordres troen: At det er han som er uten opprinnelse og uten ende, som står bak alt, som bare er, som vil handle, som vil frelse, som vil redde... Hadde ikke folket trodd Moses og oppdragsgiveren, hadde de gått til grunne i Egypt. Betviler jeg "Jeg er" går også jeg til grunne. Da er evighetsperspektivet mitt tapt. 

---

Takk for forbønn...

For lengst framme i Polen - se Mye som får smilet vidt opp...

 

Under Herrens vinger...

Starter denne dagen - som er en hektisk en - med påminnelsen fra David: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! God påminnelse når vi om en par kvarter starter høstens første Polentur... Godt fordi jeg også der finner: Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern. Alt fra Salme 91... Nettopp hvor Trygt Ly har navnet sitt i fra. Der sier David også: For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier. ---

Så reiser jeg også med håp og drøm om at tiden kan brukes slik at det blir regelmessige oppdateringer og refleksjoner...

Mer om turstarten: Da er det nesten klart for neste Polentur...

Ikke det, ikke det, ikke det...

Glad i Jesus? Sitter med dette enkle men likevel så utfordrende spørsmålet når jeg leser Johannes 5. Jesu saftige oppgjør med legalismen. Det starter helt uskyldig: En tidligere lam mann som etter helbredelsen tar sengematta under armen og går hjem. Gjorde som Jesus sa. Da var rabalderet i gang. Synd mot sabbatsbudet. Ja, enda verre. Mannen var helbredet på sabbaten. Streng pekefinger fra fariseerne.
Jesus tar det helt ut med fariseerne. Får fram legalismen innerste vesen: ...jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. (v.42) Eller også sagt: ...kjærlighet til Gud i dere.
Igjen koker Jesus det ned til det helt avgjørende: ... alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (v.24) Dom og frelse.
Men ikke denne veien: Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem. (v.39)Legalismens vei, pekefingerveien: Ikke det, ikke det, ikke det... Som dreper kjærligheten.

---

Har bade mye å takke for - og noe stadig å be om...

Heldigvis går det bra med bilen etter det heftige kumøtet. Den repareres på forsikringsselskapets regning.

Dessuten: Bestenotering for gaver... Men også et men...

Sponsorstøtte fra virksomheter går sterkt tilbake...

Finne tråden i et uryddig nøste av stress....

Akkurat nå går jeg med spørsmålet: - Hvordan finne balansepunktet? Slik at det blir likevekt i sinnet, i kroppen. Sampsillet mellom oppgavene som står i kø rundt meg og de kreftene og den energien jeg har. Nå er det ubalanse, stress i kroppen - med bekymring som en halvbror. Da glir det tyngre.
Så derfor lar jeg bekymret bli stikkordet for mitt bibelverssøk. Seks vers i Nytestamentet om bekymret. Alle har IKKE i tillegg. Evangelieversene peker sterkt på at Gud selv vet mine/våre behov. Paulus sier Legg alle ting fram for...
Ikke langt i mellom dette og velkjente: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Som tydelig forteller meg hvor jeg skal begynne i å trekke trådene i det uryddige nøstet av stress...

---------------------------

Så derfor er jeg ganske konkret i å fortelle om. Behov som vi kan be for og om... Trenger flere på Trygt Ly-laget... Så er det også spennende for Trygt Ly-bussens framtid: Sånn går det med ei ku midt i veien i tussmørket... At vi får den reparert tilbake. Undrer meg hvor mye ugagn ei ku kan gjøre. Prislappen for å fikse bussen er 80.000 kroner... Mye styr om vi får erstatning i penger framfor reparert bil...

Kjepper hjula for Herrens velsignelse?

Stikker jeg kjepper  hjula for Herrens velsignelse? Spørsmålet har fulgt meg siden jeg på ny les om fotvasker Jesus, hans praktiske anvisning i å kurrere sjefsnykker i disippelflokken. (Johannes 13) Folkelig sagt sier han to ting: Ingen grunn til å blåse seg opp. Som Jesus selv rapporterer til sin far i himmelen rapporterer vi alle oppover. Dernest: Nettopp det ydmyke tjenersinnet slår opp velsignelsens dør.
Hvorfor? Fortsetter i folkelig utlegging: Men dere opplever først velsignelsen, når dere handler etter det dere vet... Denne gangen Jesu konklusjon om begrunnelsen for å være en villig fotvasker, ha et ydmykt tjenersinn, følge Jesu eksempel: Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det. (Joh. 13.17)
Finner en sterk illustrasjon på dette i 1.Kor. 15,10: Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. Eller som dansk hverdagsbibel sier: ...den nåde og kraft, som Gud har velsignet mig med.

---

Har noen utfordringer: Sånn går det med ei ku midt i veien i tussmørket... Fått signaler om at skadene er noe større enn først antatt. Litt spennende om de vil reparere... Vi trenger bilen. Så nå er dette også noe å be for...

Bare et kort å stole på

Leser Salme 118. Stiller meg et par spørsmål: - Hva sier salmisten mellom linjene om sin tro, sin Gudsrelasjon? - Hvor er jeg i forhold til hans eksempel?
Ingen tvil. Skikkelig trengt opp i et hjørne. Ikke uten grunn at han ropte ut sin nød til Herren - v. 5. Han hadde bare et kort å stole på. Tro og tillit til Herren. Det holdt. Mesteparten av salmen er en salig blanding av begeistring og lovprisning. Enda sterkere nærhet til Herren. Kjærlighetsbåndet ble styrket.
Er det der jeg er? At tøffe tak og Herrens nærvær tas inn som nye steiner i troens grunnmur... Eller blir jeg som en av de ni spedalske som ble helbredet av Jesus. Glade løp de avgårde uten å tenke mer på han som hjalp dem. Bare sistemann av de ti kom tilbake med takk for helbredelsen. For han var Jesus blitt viktig. (Lukas 17, 11-19)

---

I morgen onsdag har Trygt Ly styremøte. Vi trenger Herrens visdom. Vi trenger nye ideer for å styrke økonomi, vi trenger nye fjes i styret og flere som vil ta del i arbeidet...

Inderlig masekopp...?

Blir ikke ferdig med dama som maste hull i hodet på sin lokale dommer. Masekoppen. Jesu lignelse om å være utholdende i bønn i Lukas 18. Om de som roper til ham dag og natt. Som berører Herren.
I Bibelen er dette ikke bare en lignelse. Lukas har en slik beretning i Apostlenes gjerninger, kap. 12. Peter er arrestert og behørig fengslet. Fire personlige vaktmenn. Da står det: ...imens ba menigheten inderlig til Gud for ham (v.5) Aner meg at de da var ganske masete i sin forbønn. Herodes hadde allerede kappet hodet av en annen disippel, Jacob. Nå sto Peter for tur...
Det gikk skeis for Herodes. En engel tok Peter ut av fengslet...
Noe av den samme tonen har Paulus: Vi ber inderlig natt og dag om å få se dere igjen. Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud! (1.Tess. 3,10)
Dette får meg til å spørre: Hvor inderlig og masete er jeg når jeg ber... Eller sagt annerledes: - Hvor mye ligger det meg på hjerte når jeg samtaler med Herren, når jeg ber...?

---

Vi har en del å mase om... Dagens på I Ly - Trygt Ly-bloggen: Håpløst for synshemmede i Polen... bekrefter behovet for mye "Sammen ser vi"-innsats. Vi trenger gode hjelpere...

---

Robert vår brukermedvirker, har problemer med sin lille synsrest, sannsynligvis fordi blodtilførselen til hjernen er begrenset. Krystyna i Trygt Ly-staben sliter med som kan være sterke isjiassmerter.

Mine føringer...

Jeg hører om føringer, valg av føringer fra både den ene og andre kanten... Et av tidens inn-ord. I mangt og mye blir føringer minst en halvbror til verdier, om ikke en tvilling. Spinner rundt dette når jeg leser den folkelige utleggingen av å ha "sinnet være vendt mot det som er der oppe"(Kol. 3,1) Den lyder: ...lægge vægt på de værdier, som kommer ovenfra 
Hvorfor? Da fortsetter jeg som Paulus. Også han griper til det retoriske spørsmålet: Er dere da reist opp med Kristus... Sagt med andre ord, hvilke føringer, hvilke verdier gjelder om jeg har sagt ja til Jesus... I det helt hverdagslige. Paulus er direkte til meg: Så la da det jordiske i dere dø...
Så kan det jo også hende at verdier ovenfra er føring når veien snart går til stemmeurnene... Kanskje spesielt med en utsjekking på det jeg ikke umiddelbart snakker om...

---

Dagens fra I Ly: Uten lidenskapelig medfølelse og forståelse kommer vi til kort...

Vi trenger mye, vi trenger mange, vi trenger i bøtter og spann...

I alt hva jeg gjør...

Flere påminnelser for meg. Denne gangen fordi det direkte, folkelige treffer meg sterkere enn det vakkre, poetiske. Da får det heller stå seg at jeg igjen det blir dansk: Søg Guds vilje i alt, hvad du gør, så vil han lade livet lykkes for dig. Ordspr. 3,6 - som lyder slik på norsk: Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Ordspr. 3 - bibel.no
Kall gjerne den danske teksten en utlegging, men det er det, det står om: Søke Guds vilje i alt hva jeg gjør... Som i bunn og grunn blir hva verset foran sier: Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett. Det mest utfordrende - og det mest avgjørende valget jeg har som menneske...

---

I dag - torsdag - rykker vi inn på Nordisk KABB-konferanse Får forteller om "Sammen ser vi" i Polen - på nordisk KABB-konferanse Drømmen er at dette skal gi oss ei "Sammen ser vi"-gruppe som kan bli en sterk støttespiller for "Sammen ser vi"-arbeidet i Polen.

---

Gårdagens I Ly: Noen i Norge som kan gjøre det samme som Piotr?

Masekopp...

I dag har jeg påminnelsen. Jesus vil heller at jeg skal være enn masekopp enn stille resignert... Hurra! Påminnelsen har jeg fra heller velkjente Lukas 18. Lignelsen om dama som ikke ga seg, som maste livet ut av en lokal dommer. Tilslutt orket han ikke mer. Dama må få det som hun vil.
At det virkelig er slik, bekrefter avslutningen av kapitlet. Der kommer historien om en ekte masekopp. En som ikke brydde seg om alle andre rundt han. Alle de som ville hysje han ned. Han bare sto på. Ropte bare høyere på Jesus da han var i nærheten. Jesus likte dette og spurte enkelt: - Hva kan jeg gjøre for deg? For denne mannen var dette det aller viktigste: - Gjør så jeg kan se. Han hadde tro på Jesus inngripen. Han fikk synet tilbake.

---

Godt å lese dette kapitlet i forskjellige oversettelser: Lukas 18 - klikk inn

---
- Akkurat hva jeg gjør, sier Robert: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...
---
Dessuten: Får forteller om "Sammen ser vi" i Polen - på nordisk KABB-konferanse
Drømmen vår er at dette kan gi oss et større "Sammen ser vi"-lag i Norden.
Ei sterk støttegruppe for arbeidet i Polen
 

 

Har jeg det sånn...

Har jeg det sånn som David om jeg på en eller annen måte tråkker utfor? Er Guds hellighet  nærværende hos meg? For David ble det slik: min synd plager meg dag og natt. Fra Salme 51 da han tråkket realt utfor. Gikk til sengs med Batseba. Ryddet mannen hennes av veien. 
Uansett: Synd er synd. Stort eller lite. Så derfor: Tar jeg synden på alvor? At synd framfor alt berører mitt forhold til Herren. At syndens lønn er døden. At det derfor det må ryddes opp. Bekjennes.
Da ligger det også an til å oppleve fryd og glede, Fordi vi har en som taler vår sak hos Faderen... Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Kan det være så enkelt: Om jeg tar synden på alvor, så blir Jesusbegeistringen betydelig større...

---

Prøver litt annerledes. Legger inn klikkbare linker framfor direkte versreferanser...

---

Mer glede: Gratulerer, Janowice!

Vekstvilkår...

Er jeg villig, er det en lengsel i meg etter ved en hver anledning å stole på Herren? Sagt med andre ord, tro Herren? Hvordan kommer jeg dit? Kobler to menns historier. En svært nærværende og en bibelsk...
Først Robert. Fortalte historien han forleden dag: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut... Ja, fortsatt en alvorstynget Robert, men også en annerledes Robert en den jeg har kjent svært godt i 25 år.. Vitnesbyrdet hans er tydeligere, mye  klarere: - Jeg salvet og bedt for. Nå kan jeg ikke annet enn å stole på Herren og hans omsorg.
David er den andre. Livet hans var heller ikke det enkleste. Måtte til og med spille gal, ja, gjøre mye annet for å klare seg gjennom. Like fullt skrev han: Mye vondt må den rettskafne lide, men Herren frir ham ut av alt. (Salme 34.20) som også kan lyde: De uskyldige kommer også ud i problemer, men Herren hjælper dem igennem dem alle.
Begge har møtt livet slik at troen vokser...

---

Fortsett gjerne å be for Robert. Så er jeg dessuten svært takknemlig for resultatet av et framstøt på Evangeliesenterets landsstevne. 21 nye navn i adresseboka for nyhetsbulletengen vår. Vi trenger flere. Les Bjørg fra Fredrikstad er bokvinner...

Alternativ...

Uansett om vi er der eller ikke... så lyder dette velkjent når Timoteus får en bekrivelse av hva som kan skje når de siste tider nærmer seg...

• Folk skal elske seg selv og sine penger.
• De kommer til å være hovmodige og skrytende.
• De skal håne Gud, være ulydige mot foreldrene sine og utakknemlige og ukjærlige.
• Mange kommer til å være hardhjertet og aldri gi etter for andre.

Fra 2. Tim. 3 - samme tekst fra bibel.no.

Så da blir spørsmålet, vil jeg ende med den oppgitte pekefingeren: - ja, der ser du, eller være et alternativ:

Åndens frukt er...

• kjærlighet
• glede
• fred
• overbærenhet
• vennlighet
• godhet
• trofasthet
• ydmykhet
• selvbeherskelse 

Gal. 5,22-23
Eller som det også sies: I verden, men ikke av verden...

---

Fortalt om Robert før - slik er ståa - klikk inn: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...

Ingen tvil om behovet for forbønn...

Praksis framfor teori

Noen bibelvers trenger daglig repetisjon. Ja, ikke minst fordi de er så nærgående, avslørende og utfordrende. Går inn til margen av det å være en kristen. Setter fingeren på at det bare kan stemme om teori og praksis går i hop hos meg. Som slutten av 1. Johannes 4: Hvis nogen siger, at de elsker Gud, samtidig med at de hader andre kristne, lyver de. Hvis du ikke kan elske en anden kristen, som du har set i levende live, hvordan kan du så elske Gud, som du aldri har set? (Igjen fra dansk hverdagsbibel - her bibel.no) Ja, hvor nær - eller langt borte er vi fra det ryktet de første kristne fikk: Se hvordan de elsker hverandre... Er dette vårt fremste omdømme? Også når vi ikke er helt enige?

---

Mer å fortelle: Snart klart for første servering Om hvordan Gud berører...

Hva hadde det vært...

Hva hadde Bibelen vært, hva hadde kirkehistorien vært, hva hadde troen min vært uten autentiske historier om liv i kamp, liv i prøvelser, liv som gikk tapt og derfor påfølgende, autentiske rop om hjelp, om vitnesbyrd da tilflukt til Herren var det eneste håpet, enten livet ble berget eller ei...
Jeg kan ikke ønske at kristne søstre og brødre skal lide, bli presset til det ytterste, føle sult og forfølgelse. Tvert i mot, utfordres jeg til bli så mye ett med dem som mulig, følge dem i omtanke og forbønn... Som jeg også må takke, ja lovprise Herren for de vitnesbyrdene de gir tilbake. Trostyrkende, sterke vitnesbyrd... Ja, at heller ikke de trenger ha den bekymringen David hadde: lad ikke dem, som stoler på dig, tabe modet på grund af mine trængsler... Salme 69, 7. (Eller Salme 69  på norsk)

---

Spurte på fredag: Noe å fortelle? Noe å fortelle om Herrens omsorg... Her er en: Hurra fra for Trygt Ly giverne! God å fortelle at det snur seg...

Noe å fortelle?

Har jeg noe å fortelle i samlivet med Herren? Hva skjer når jeg er i en presset situasjon? Involverer jeg Herren? Ja, har jeg det som David... Tenker slik når jeg leser Salme 59 og hans måte å takle en svært trengt situasjon: Kong Saul sendte ut sine tropper. Huset David holdt til i ble omringet. Han skulle drepes. Vekk med han!
David involverte Herren: Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din miskunn. For du er blitt mitt vern, en tilflukt den dag jeg er i nød. (v.17)
Vi kjenner resten av historien. Saul ble taperen. David hadde en historie å fortelle. Et vitnesbyrd om å leve nær Herren...
Lever jeg så nær Herren at det blir historier å fortelle?

Kjør...

Ser foran meg et bilde fra PC-hverdagen nærmest som en lignelse. Når nye program står for tur, blir jeg ofte spurt "Lagre" eller "Kjør". Bare ha det der, eller omgående sette programmet i aksjon. Bildet kommer når jeg leser: Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd. (Joh. 14.16-17)  i sammen heng med ...vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2.Tim 1,7)
Fikk vi så har vi fått...
Noen ganger ter det for meg som om vi har fått Ånden, men ikke har trykket "Kjør" og sluppet Ånden fri.
Eller kan det være fordi vi ikke har kjørt Herrens virusprogram: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! (Salme 139, 23) Noe som hindrer Ånden...

---

Robert, vår sterkt synshemmede brukerveileder og -medvirker i "Sammen ser vi" Trygt Ly-engasjementet for synshemmede, frykter for tap den vesle synsresten han har. Væsketrykket i hodet er for høyt. Vanskelig for han å finne god medisinsk oppfølging. Ber om forbønn.

 

...i Guds bilde?

Henter fram en opplevelse, et spørsmål jeg fikk da jeg på forsommeren var i Lódz og fulgte en bibelgruppe i dagsenteret til Trygt Ly-partner Misjon Nytt Håp. Der og da kom spørsmålet til meg: Hva betyr at vi er skapt i Guds bilde? Ja, hva betyr dette?  Hva sier Skriften?
Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig, var Guds melding til Israel. 3.Moseb. 11,44. Det absolutte, uselviske, ufeilbarlige... Lista ligger helt øverst.
Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre, sier Jesus i Joh. 13,34. Da forsvinner legalismen og pekefingeren.
Som dessuten henger nær sammen med: For så har Gud elsket verden... Joh.3,16 hvor Gud proklamerer at han rydder opp i min utilstrekkelighet. Om jeg vil...
Ved tro på Jesus som min Frelser kan jeg flytte min utilstrekkelighet, mine mangler i hellighet over på Jesus. Jo mer jeg skjønner av dette, jo mer vokser utfordringen i å leve i skjæringspunktet mellom å være hellig og å elske...

"Glem ikke"-blanansen

Usikker, om det er mer moden alder eller iboende lyte. Samme hva det er. Jeg kan være glemsom. Så derfor tar jeg til meg minst et par "glem ikke" påminnelser... I bestemt rekkefølge: ...glem ikke alle hans velgjerninger! (Salme 103,2) Husker jeg, har levende for meg alle mine Herrens velsignelser, bør første del av verset komme av seg selv: Min sjel lov Herren...
Da har jeg også et godt grunnlag for andre del av "glem ikke"-balansen. Den finner jeg i Hebrerne 13: Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.  (vers 2) ...glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag. (vers16)

Et motsatt men...

Som oftest henter jeg fram et "men" som et forbehold, en begrensning: Ja, men... Midt i mye positivt, blir jeg heller opptatt av et negativt forbehold.
Jeremia gjør det stikk motsatte i Klagesangene 3: Men én ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. (v.21 og 22) etter først å ha beskrevet elendighet: Tanken på min nød og hjemløshet er som malurt og gift. (v.19) Skikkelig nedrullet. Men håpet er sterkere en elendigheten.
Akkurat som i Romerne 8: Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. (v.18) Og noen vers lenger ned: Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet (v.24-25) Er jeg der?

---

I dag begir jeg meg til Østerbo, til Evangeliesenterets landsstevne hvor det blir Trygt Ly-stand. Som takk for standplass, blir jeg også stevnefotograf for et par dager. Spennede. Ber og håper om at vi får mange nye navn til støttespillerlistene våre...

Berørt?

Møter jeg et bibelspråk som berører?
Skriver slik fordi jeg nettopp har hatt en slik opplevelse. Opplevelsen av å møte bibelvers som blir min egen personlige bønn...
Herre, hvem kan se sine egne fejl?
Straf mig ikke for ubevidste synder.
Bevar mig fra at synde med vilje,
og fra at ligge under for mit eget begær.
Da kan jeg stå uden skyld for dit ansigt
og skal ikke dømmes for oprør imod dig.
Gid alt, hvad jeg siger med min mund,
og alt, hvad jeg tænker i mit hjerte,
er noget, du kan acceptere.
Herre, du er den, der beskytter og udfrier mig.
Fra Salme 19,13-15
---
Også denne gangen fra dansk hverdagsbibel...
Til sammenligning har bibel.no denne teksten Salme 19,13-15
---
Dagens bønneliste:

• Robert, vår fremste synskontakt er bekymret og stresset. Han frykter at hans beskjedne synsrest kan gå tapt. Stresses også av at de gode legene jobber privat til høy pris....
• En etiopisk venn av oss, er på vei mot prosjektoppdrag for FAO, FNs matvareorgnisasjon i Somalia... Mye spenning i å begi seg mot et land med mye indre spenning.
• Både Krystyna og meg sliter med betennelser. Krystyna i låret, jeg i bihulene... Begrenser hverdagsenergien...

Hva satser jeg på?

Hva er drivkraften, hva er det jeg lengter etter, hvorfor holder jeg på, hva satser jeg på? Spørsmålene når meg når jeg fortsetter å lese Paulus i 2.Kor 4 og 5: Vi satser ikke på det, der hører den synlige verden til, men på det, der hører den usynlige verden til. (v. 18 / klikk for samme tekst i bible.no)  Ja, også: ...vi ved, at når den krop engang er gået til grunde, vil vi få et nyt, himmelsk legeme. (5,1) Dernest: Vi længes derimod efter at blive iklædt det nye legeme, så det nuværende liv, der ender i døden, kan erstattes af det evige liv. (5,1) Ja, også:  Derfor er vi altid ved godt mod, for vi ser frem til at komme hjem til Herren, selvom vi endnu en tid skal opholde os i en jordisk krop. (5,6) Slik kunne Paulus tale en ganske en real trøkk. Gjentatte ganger!

-----

Forteller idag på Trygt Ly-bloggen: På vei til å ta igjen det tapte...

Trygt Ly-giverne er i siget. Mens vi tidligere i år lå godt 20.000 kroner etter 2012 i gavinntekter, er gapet gapet nå ved halvgått 2013 halvert.

Be gjerne om at vi fortsatt holder siget...

Be om trøbbel?

Skulle jeg be om trøbbel? Spørmålet kommer når jeg leser: ..Men så har vi til gengæld også oplevet hans livgivende kraft.  Ja, vi lever i konstant livsfare for Jesu skyld med det resultat, at hans kraft bliver åbenbaret i vores dødelige legemer. (2. Kor. 4.10-11 / bible.no - samme tekst) 
Trøbbel eller ikke, så er det uansett sikkert at jeg bare kan oppleve Herrens kraft om jeg virkelig har behov for kraften. Derfor er det vanskelig å komme utenom: Få opplevelser av Herrens kraft med en livsstil hvor alt tilsynelatende kan ordnes i egen regi. Ja, jeg kan til og med spørre om jeg da er hvor Herren vil jeg skal være...
Spørsmålet forsterkes ytterligere når Paulus litt før skriver: Vi er som skrøbelige lerkar, hvori en vidunderlig skat er blevet lagt. På den måde kan det ses, at den overvældende kraft kommer fra Gud og ikke fra os selv. (v.7)
Ja, hva så...?

---

For takk og glede: Tilbake med mye takk i bagasjen

Fast forankret...

En påminnelse som samtidig blir betryggende berører meg i dag. Også fordi bibelverset enkelt forklarer hvorfor Guds ord har evighetsverdi. Først en lett  omskriving: Ditt ord, Herre, står ved makt til evig tid, det er fast forankret i Himmelen. Eller som det lyder i min norske bibel: I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen. (Salme 119,89) Jesus berører noe av det samme når sier han om seg selv - I en litt skarp tone: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.  (Joh. 8.23) Og litt senere: Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. (Joh. 14,11) Da henger det sammen. Gud's ord som Jesus selv har himmelforankring. Betryggende fordi dette gir med evig forankring. Utfordrende fordi himmelforankringen gir et helt annet perspektiv enn det jordiske. Vil jeg bare bruke mitt jordiske tenkesett henger det ikke i hop...

---

Økonomi er alltid et spennende anliggende i Trygt Ly. Denne våren ligger vi dårlig an. Som vi forteller i siste utgave av postsendte I Ly opplever vi 20 present reduksjon i gaveinntektene. Derfor er det ekstra spennende om vi klarer å berøre når informasjon sendes ut Så derfor ber vi gjerne om forbønn. Se: Klarer vi å berøre... 

Skal få, skal være....

Sammenhengen mellom å få og være berører meg i dag. Jesus setter meg på sporet gjennom sin pinseannonsering: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj. 1.8)
Paulus spisser det ytterligere: Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? (Rom.10,14)
Om settingen kan være ganske annerledes enn for Jesaja, står det om samme holdningen, om samme sorts vilje når spørsmålet kommer: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Og om svaret: Jeg! Send meg! (Jesaja 6,8) Da kan jeg regne med: ...dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere...

---

Når dette leses kan det gjerne hende at vi allerede er på vei mot Polen. Reiser nå - tidlig formiddag onsdag 5. Husk oss gjerne i forbønn.

Syndens alvor...

...De brente og steinet alt og alle (Josva 7,25) Rå bibelhistorie om erobringen av Jeriko (Josva 6), det påfølgende nederlaget ved Ai og likvideringen av Akan og hans familie (Josva 7). Akan brøt Josvas klare beskjed om ikke å ta personlig krigsbytte i Jeriko. Som så stoppet neste framstøt i Ai. Akans synd la lokk over velsignelsen, Med de mest alvorlige konsekvensene for Akan og hans familie. De ble steinet.
For meg blir dette en historie om syndens alvor. Ja, hvordan Gud den Hellige ikke kan tåle synd. Og nok en gang en sterk illustrasjon av hva det ligger i at Jesus ...han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jesaja 53,5) Eller som det lyder i en påskesalme: ...henger under vredens torden. Dessuten: At Jesus gikk inn i dette forteller også sterkt om hvordan Guds hellighet og kjærlighet henger sammen.

---

Mindre moro ble mer moro, skriver jeg i nyhetsbrevet som snart får ut. Selv om vi fortsat ligger etter i gaveintekter i år i forhold til i fjor, ble mai en langt bedre måned enn de forgående. Takk for forbønn!

Nå står vi midt i en svært hektisk innspurt før neste Polentur. Reisestart på onsdag… Be gjerne for denne turen…

- Hva lærte jeg av forrige storm?

Hvordan tar jeg vare på troserfaringene mine? Hva lærte jeg av forrige storm? Spørsmålet kommer etter igjen å ha lest om Jesus som sov i båten mens vinden pisket opp bølgene til storm. Vekket opp grep Jesus inn med et kraftig og beroligende værskifte og et sterkt, konfronterende spørsmål: Har dere ennå ingen tro? (Markus 4,40) Sagt annerledes: - Vet dere fortsatt ikke hvem jeg er? Eller: - Hvem er Jesus for meg?
Litt før snakket Jesus om såkornet og såbed. Bl.a. om kombinasjonen med tornebusker. At vi nok hører ordet,
men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt (Mark 4.19) Eller som den ofte siterte danske oversettelsen sier: men de daglige bekymringer, den forførende materialisme og lysten til at gøre alt muligt andet kvæler ordet... Slik kan jeg miste verdifulle troserfaringer...

---

I dag trenger Margareth forbønn. Margaret er enken etter Jeff, ofte omtalt som far til Stella. Nettopp nå pågår rettsaken som følge av at Jeff ble påkjørt og drept. En hard og vanskelig opplevelse for Margareth som nå bor hos oss...  

Opprør og fiendskap...

Hva er synd? Denne gangen fikk jeg svaret før spørsmålet: Synd er nemlig oprør og fjendskab mod Gud. Synden hverken vil eller kan underordne sig Guds vilje... Kanskje en ganske fri oversettelse av: Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.  (Rom 8,7) Men igjen går dansk hverdagsbibel rett inn hos meg. 
Da blir synd mer enn ikke det og ikke det... I stedet det aller mest grunnleggende: Opprør og fiendskap mot Gud. Nei til å underordne seg hans vilje. Eller sagt annerledes: Det stikk motsatte av lojalitet og kjærlighet. Her er det ikke plass for annet enn enten, eller...
Når dette alvoret går opp for meg ,blir Jesus avgjørende for meg. Fordi syndens svikt da kan gjemmes bak av at Han blev gennemboret for vores synder og lemlæstet for vores overtrædelser (Jes. 53,5) Om jeg vil...

------

Nevnte i går at vi ligger etter. Ikke bare i gaveinntekter til beste for Polenengasjementet vårt. 20 % mindre i år. Også for midler til daglig drift skranter det. Nettopp nå flere og større regninger enn midler til å dekke opp. Men noe skjer. Fikk to inntektsgivende journalistoppdrag i går som hjelper til. Men som også krever tid og energi. Midt i innspurten for neste Polentur. Så derfor blir bønn om kraft og styrke...

Sterkere konfrontasjoner?

Kan et stadig mer sekulært og multireligiøst Norge med sterkere konfrontasjoner være det jeg trenger for å trene fram troens karakterstyrke?
Det nesten kjetterske spørsmålet ramler ned i meg mens jeg leser Romerne 5: ...vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. (v.3-4)
Den danskeoversettelsen jeg ofte siterer sier det slik: ...forfølgelserne styrker vores udholdenhed.  Udholdenheden giver os karakterstyrke.
Troens karakterstyrke er hva jeg trenger.
Flere med meg?

---

Trygt Ly-økonomien gir meg og resten av oss i Trygt Ly gir oss også trostrening: 20 prosent reduksjon i gaveinntektene så langt i år. Kan dere be sammen med oss om snudd utvikling: 20 prosents vekst...

 

Velsignet - med vasket kappe?

Er jeg velsignet? Kommer ikke utenom spørsmålet når jeg leser: Hør efter! Jeg kommer snart! Velsignet er den, der tager de profetiske ord i denne bog til sig. Eller: Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken. (Åpenb. 22,7 - først på hverdagsdansk, så bibel.no)
Ja, hvem er de velsignede, de salige? Svaret / svarene kommer litt lenger ned: Salige er de som vasker sine kapper (v.14) Litt før skriver Johannes mer utdypende: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åpenb. 7,14) Kappevask begynner alltid slik: Da bekjente jeg min synd for deg... (Salme 32,5) Et bekjenner som alltid rommer to anliggende - først: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre... (Rom 10,9) og ...dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1.Joh. 1,9) Kappevask... 
Men, jeg vet også at jeg trenger vaskehjelp. Den er der: ...kommer Ånden... til hjelp i vår svakhet (Rom 8.28)
God PINSE!
---
Håper også at dette er starten på en ny, god periode med Vannhullet-publisering...

 

Hvem har makt...?

Hvem har kontroll over vinden? Hvem har makt over havets bølger?
Sitter med den enkle omskrivingen etter å ha lest Ordspr. 30,4: Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukket vannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser? Hva heter han, og hva heter sønnen hans? Vet du det?
Da kommer jeg ikke utenom Markus 4,39-41: Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. Også da med spørsmål: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»
Startordene i Markus 1 lyder slik: Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn...

Trenger nåden

Lengselen etter å bli akseptert, bli elsket ligger djupt i meg. Ser ut som jeg ikke er alene. Også når det gjelder å bli akseptert og elsket av Gud. Det snakkes mye om Gudstro. Likevel for meg med en forstemmende følelse av at Gud lett fratas jobben med å legge føringene for vårt forhold til ham. Selv om det er annerledes. Helt annerledes. Om jeg bruker Skriftens føringer.
Igjen sitterer jeg fra en dansk oversettelse: Gud har nu åbenbaret en ny måde, hvorpå vi kan blive accepteret af ham... Det sker ikke ved at overholde Toraen, men ved at tro på Jesus Kristus (Rom. 3,21-22 - klikk for norsk oversettelse)
Litt til: Vi har jo alle svigtet og lever ikke op til Guds høje standard. Men vi bliver erklæret skyldfri på grund af Guds nåde. (v.23-24) Med andre ord: Gud har satt standarden.
Som det sies litt før: Der er nemlig ingen mennesker, der kan blive accepteret af Gud ved at prøve at overholde Toraen. (v.20) Eller fritt sagt: Prøve å gjøre sitt beste for å leve rett og riktig... Holder ikke. Jeg trenger nåden.

Vend blikket...

Turn your face upon Jesus - vend blikket mot Jesus.... lyder det i sinnet mitt som en påminnelse om hvilken retning blikket skal ta når konsekvensene av en litt for hektisk Polentur melder seg. Når kroppen føles sliten og sinnet tomt. Og jeg så bare deler ståa med Herren. Eller som Hebrerbrevet sier: ...med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus (12,2)
Det blir som å lære av Jesus selv. I en trengt situasjon hvor han selv var sterkt berørt. Da Lasarus var død og Jesus gråt, står det: Jesus løftet blikket mot himmelen... (Joh. 11,41) Han hentet himmelkraft.
Ja, jeg trenger ofte å minne meg om dette utsagnet fra Efeserne 1: ...hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen (v.19-20)

---

Flere enn meg er sliten, ja mer enn meg. Spesielt tenker jeg på vår fremste synskontakt i Polen. Robert. Nå med far og svigerfar på sykehus. En med akutte hjerteproblemer, en med brukne ribbein. Dessuten mistet han nylig svigermor. Som gjør at Robert har mye, mye å ta tak i. Som ikke blir lettere når synet er dårlig...

Går ryktet?

Igjen møter jeg ransakende spørsmål. Denne gangen i lys av efeserne som hadde dette omdømmet: For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Ef. 1.16
Likevel skriver Paulus: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. v.17
Det er da spørsmålet kommer: Har jeg, har vi - de kristenrelasjonenene jeg tilhører - samme omdømme? At ryktet går om vår tro og Jesus og kjærlighet til våre kristne søstre og brødre...
Efeserne hadde ryktet. Likevel trengte også de den Ånd som gir visdom og åpenbaring. De trengte å kjenne Gud bedre. Resten av brevet forteller at de trengte mye visom og åpenbaring. Men starten hadde de: Varm Jesustro og kjærlighet til hverandre. Er vi der?

----

Fredag morgen bærer det mot Polen: Tar av for årets første Polentur... Flott om dere husker meg i forbønn...

Så ble det festet....

Tenkte i mitt stille sinn: Mer å hente i lignelsen om den fortapte sønn? Lukas 15. Kjenner den ut og inn. Men, ja! Takket være Bibelen på hverdagsdansk som så enkelt forteller om gleden da sønnen vendte hjem: Så ble det festet....
For oss på norsk uttrykk for det mer løsslupne. Som det sannsynligvis var. Litt lenger ned fortelles det om sang og dans. Den  beste kalven var slaktet. Kanskje vin på bordet.
Litt før lignelsen sier Jesus: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Luk 15,7
Som får meg til å spørre: - Har jeg, har vi denne lengselen etter en løssluppen fest? Ikke for festens skyld, men fordi vi lengter å se ufrelste mennesker gripe fatt i Jesus...Og derfor lengter etter å feire... Feste...

---

Jobber nettopp nå intenst med programmet for en neste "Sammen ser vi"-konferanse - Trygt Ly-engasjementet i for synshemmede. Polen. Kan bli riktig spennende. Be gjerne sammen med oss for dette arbeidet.

Motstand for å modnes

Overser jeg at troen trenger motstand for å modnes? Rom 5,3-4 gir meg en påminnelse: Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet,  utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Jakob er inne på det samme: Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.  For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Jakob 1,2-3 Erfarer noen ganger litt av dette. Når stress, uro, bekymring herjer i kropp og tanke. Da får jeg gjøre/erfare som David: Til Herren ropte jeg i min nød, og han hørte min bønn. Salme 120,1. Etterpå blir det glede og fred i sinnet. Mye glede. Erfarte dette i dag tidlig.

---

Mange ting venter for oss: Skal til Polen for å følge arbeidet. Reiser i slutten av neste uke. Alltid mye å få på plass før avreise. Jobber med en neste konferanse for synsnettverket vårt i Polen. Også der skal mye på plass... Så be gjerne sammen med oss..