...i Guds bilde?

Henter fram en opplevelse, et spørsmål jeg fikk da jeg på forsommeren var i Lódz og fulgte en bibelgruppe i dagsenteret til Trygt Ly-partner Misjon Nytt Håp. Der og da kom spørsmålet til meg: Hva betyr at vi er skapt i Guds bilde? Ja, hva betyr dette?  Hva sier Skriften?
Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig, var Guds melding til Israel. 3.Moseb. 11,44. Det absolutte, uselviske, ufeilbarlige... Lista ligger helt øverst.
Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre, sier Jesus i Joh. 13,34. Da forsvinner legalismen og pekefingeren.
Som dessuten henger nær sammen med: For så har Gud elsket verden... Joh.3,16 hvor Gud proklamerer at han rydder opp i min utilstrekkelighet. Om jeg vil...
Ved tro på Jesus som min Frelser kan jeg flytte min utilstrekkelighet, mine mangler i hellighet over på Jesus. Jo mer jeg skjønner av dette, jo mer vokser utfordringen i å leve i skjæringspunktet mellom å være hellig og å elske...

"Glem ikke"-blanansen

Usikker, om det er mer moden alder eller iboende lyte. Samme hva det er. Jeg kan være glemsom. Så derfor tar jeg til meg minst et par "glem ikke" påminnelser... I bestemt rekkefølge: ...glem ikke alle hans velgjerninger! (Salme 103,2) Husker jeg, har levende for meg alle mine Herrens velsignelser, bør første del av verset komme av seg selv: Min sjel lov Herren...
Da har jeg også et godt grunnlag for andre del av "glem ikke"-balansen. Den finner jeg i Hebrerne 13: Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.  (vers 2) ...glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag. (vers16)

Et motsatt men...

Som oftest henter jeg fram et "men" som et forbehold, en begrensning: Ja, men... Midt i mye positivt, blir jeg heller opptatt av et negativt forbehold.
Jeremia gjør det stikk motsatte i Klagesangene 3: Men én ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. (v.21 og 22) etter først å ha beskrevet elendighet: Tanken på min nød og hjemløshet er som malurt og gift. (v.19) Skikkelig nedrullet. Men håpet er sterkere en elendigheten.
Akkurat som i Romerne 8: Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. (v.18) Og noen vers lenger ned: Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet (v.24-25) Er jeg der?

---

I dag begir jeg meg til Østerbo, til Evangeliesenterets landsstevne hvor det blir Trygt Ly-stand. Som takk for standplass, blir jeg også stevnefotograf for et par dager. Spennede. Ber og håper om at vi får mange nye navn til støttespillerlistene våre...

Berørt?

Møter jeg et bibelspråk som berører?
Skriver slik fordi jeg nettopp har hatt en slik opplevelse. Opplevelsen av å møte bibelvers som blir min egen personlige bønn...
Herre, hvem kan se sine egne fejl?
Straf mig ikke for ubevidste synder.
Bevar mig fra at synde med vilje,
og fra at ligge under for mit eget begær.
Da kan jeg stå uden skyld for dit ansigt
og skal ikke dømmes for oprør imod dig.
Gid alt, hvad jeg siger med min mund,
og alt, hvad jeg tænker i mit hjerte,
er noget, du kan acceptere.
Herre, du er den, der beskytter og udfrier mig.
Fra Salme 19,13-15
---
Også denne gangen fra dansk hverdagsbibel...
Til sammenligning har bibel.no denne teksten Salme 19,13-15
---
Dagens bønneliste:

• Robert, vår fremste synskontakt er bekymret og stresset. Han frykter at hans beskjedne synsrest kan gå tapt. Stresses også av at de gode legene jobber privat til høy pris....
• En etiopisk venn av oss, er på vei mot prosjektoppdrag for FAO, FNs matvareorgnisasjon i Somalia... Mye spenning i å begi seg mot et land med mye indre spenning.
• Både Krystyna og meg sliter med betennelser. Krystyna i låret, jeg i bihulene... Begrenser hverdagsenergien...

Hva satser jeg på?

Hva er drivkraften, hva er det jeg lengter etter, hvorfor holder jeg på, hva satser jeg på? Spørsmålene når meg når jeg fortsetter å lese Paulus i 2.Kor 4 og 5: Vi satser ikke på det, der hører den synlige verden til, men på det, der hører den usynlige verden til. (v. 18 / klikk for samme tekst i bible.no)  Ja, også: ...vi ved, at når den krop engang er gået til grunde, vil vi få et nyt, himmelsk legeme. (5,1) Dernest: Vi længes derimod efter at blive iklædt det nye legeme, så det nuværende liv, der ender i døden, kan erstattes af det evige liv. (5,1) Ja, også:  Derfor er vi altid ved godt mod, for vi ser frem til at komme hjem til Herren, selvom vi endnu en tid skal opholde os i en jordisk krop. (5,6) Slik kunne Paulus tale en ganske en real trøkk. Gjentatte ganger!

-----

Forteller idag på Trygt Ly-bloggen: På vei til å ta igjen det tapte...

Trygt Ly-giverne er i siget. Mens vi tidligere i år lå godt 20.000 kroner etter 2012 i gavinntekter, er gapet gapet nå ved halvgått 2013 halvert.

Be gjerne om at vi fortsatt holder siget...

Be om trøbbel?

Skulle jeg be om trøbbel? Spørmålet kommer når jeg leser: ..Men så har vi til gengæld også oplevet hans livgivende kraft.  Ja, vi lever i konstant livsfare for Jesu skyld med det resultat, at hans kraft bliver åbenbaret i vores dødelige legemer. (2. Kor. 4.10-11 / bible.no - samme tekst) 
Trøbbel eller ikke, så er det uansett sikkert at jeg bare kan oppleve Herrens kraft om jeg virkelig har behov for kraften. Derfor er det vanskelig å komme utenom: Få opplevelser av Herrens kraft med en livsstil hvor alt tilsynelatende kan ordnes i egen regi. Ja, jeg kan til og med spørre om jeg da er hvor Herren vil jeg skal være...
Spørsmålet forsterkes ytterligere når Paulus litt før skriver: Vi er som skrøbelige lerkar, hvori en vidunderlig skat er blevet lagt. På den måde kan det ses, at den overvældende kraft kommer fra Gud og ikke fra os selv. (v.7)
Ja, hva så...?

---

For takk og glede: Tilbake med mye takk i bagasjen