Selvbilde...

- Stemmer mitt selvbilde med Herrens forståelse av meg?

Om jeg fortsatt er i feriemodus, så kommer jeg ikke utenom dette konfronterende spørsmålet.

En svært så velkjent tekst har dratt tankene i gang. Brevet til Laodikeamenigheten i Åp.3.

Der spriker det. Herren ser det slik: ...Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. (v.15), mens folket mener det står slik til: «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. (v.17)

Slike meldinger provoserer til et valg: Vil jeg søke Herrens forståelse? Gjøre som David i Salme 139: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. (v.23) Eller konkludere selv...

-------------------------

Be for faren min...

En i nettverket vårt skriver: Faren min er alvorlig syk. Han har fått lymfekreft. Opereres på tirsdag. Kan du formidle en anmodning om forbønn for han... Herved gjort.

Tøft om kjærliget

Velkjente vers utfordrer meg ofte. Som begynnelsen av veldig velkjente 1.Kor. 13: Så kompromisløst, så utbetinget. Alle mulige og gode hensikter faller helt døde til jorden Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
I hvert fall skjønner jeg litt mer om hvorfor Jesus spurte Peter tre ganger: Elsker du meg? (Joh. 21.15-17)
Eller: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (Mt. 25,40)

Ledelse...

Hva ledes jeg av? Noen dager har dette spørsmålet fulgt meg. Årsaken er Efeserbrevet med forskjellen mellom det gamle og det nye mennesket som tema. Det gamle beskrives slik: Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. (2,3) Som også har sin sterke påminnelse i Åp. 2.4: Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet
Motstykket beskrives b.a. i 5,1: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
I 2. Kor. 5.9 beskriver Paulus det slik: Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte.

------------------------------

Kjemper for livet

En i nettverket vårt i Polen ber om forbønn for datterens barndomsvenn. Hans biltur med kjæresten endte i en tragisk trafikkulykke. Kjæresten omkom og han kjemper for livet.

Tro og gjerning

"Bibeltimen" Jesus har i Joh. 6,22-59 om tro fascinerer meg. Tilhørerne er opptatt av gjerninger. Hva de selv må gjøre for å tilfredsstille Gud og Jesus gjerninger som beviser hans guddommelige tilknytning. Jesus snur det helt om. Gir gjerning et nytt innhold: Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt. (v. 29).
Etter en ny runde med utgangspunkt i den mannavelsignelsen Israelsfolket hadde i ørkenen etter utferden fra Egypt konkluderer Jesus igjen: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (v. 35)
1. Kor. 1.9 sier det slik: Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre
Å tro er å ha samfunn med. Leve i fellesskap med. Være ett med. Elske hverandre.
Da blir det også gjerninger. Johannes skriver mer om dette i 1.Joh. 3: Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene. Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? (v.16-17)

Som månen?

- Er jeg som månen? Ja, idag har jeg tenkt i bilder. Om lys og refleksjon. Årsaken er et par vers i 2.Kor.4: For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. (v. 5-6)
Dette har gitt meg månetanker. Fordi månen bare er en stor refleksskjerm. Den kaster videre hva den får fra sola. Selv om den ikke er et perfekt, glatt speil. Livet til Paulus var slettes ikke glatt. Et par vers senere står det: Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. (v. 8-9)
Som han sier: Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (v. 7)
Johannes døperen sa det slik: Han skal vokse, jeg skal avta. (Joh. 3.30) At lyset som skinner inn i mitt hjerte, reflekteres til omgivelsene og slik gir det et syn av Jesu herlighet.

I alt

- Hva ligger det egentlig i dette verset, blir spørmålet hos meg noen ganger når jeg møter kjente og kjære bibelvers. Som begyynnelsen av Filipperne 4: Gled dere i Herren alltid! Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! (v.4)
Nøkkelen for meg ble vers 1: Derfor, mine elskede brødre, som jeg lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!
Paulus skriver om sine elskede brødre i Herren. De han er glad i. De som betyr svært mye for han. Som gir han glede. I dag kunne det vært oss.
Som så får oppfordringen om å stå fast i Herren. Kjenne han mer og mer. Leve nær han. Få under huden hvem han er og hva han er for oss. Ja, elske han. Tilbe han. Som så summeres sammen i "Gled dere i Herren"
Dette får konsekvenser for dagliglivet. Paulus skriver det slik: 1) La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! 2) Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Som kort kan summeres slik: Involver Herren i alt - med dette til resultat: 3) Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

-----------------------------

Hvordan hjelpe?

Nettopp nå har jeg en utfordring å hjelpe noen som ikke klarer å kommunisere med hverandre. Og som nettopp nå har store praktiske konsekvenser. Det floker seg kraftig til. Kan vi så finne tråden som kan løse opp floken?

Foran alt annet

I dag er "prioritering" blitt stikkordet for meg. Uten å bruke dette ordet er det, det Paulus skriver om i Filip. 3: Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. (v.8)
Noen vers senere forsterkes dette ytterligere: Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus (v.12) Hvorfor? Jeg finner ikke bedre svar enn at Paulus så sterkt hadde opplevd Jesu kjærlighet og hellighet at alt annet måtte vike.
Slik leder dette meg umiddelbart til et par andre vers om sterk prioritering: ... så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb.12.1-2)
Uten at dette skal ende i askese. Jesus selv setter ord på dette å bli grepet: For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg... (Matt. 25,35)