mandag 28. februar 2011

Stol på...

I går: Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham... Dette blir ikke sant om jeg så savner den ubetingede tilliten til Herren. Kanskje derfor våknet jeg opp med sangstrofen: Lita på din Gud, han er nära... Stol på... Eller som Salme 20,8 sier: Andre stoler på vogner og hester, men vi lovpriser Herren vår Guds navn. Den jeg lovpriser, har jeg tillit til. Ellers kan jeg ikke lovprise. Ha min lyst og glede i Herren. (Se Salme 37.4) Legge min vei i Herrens hånd. (som v.5) Ja, bli ett med ham: Stol på Herren og gjør det gode... Legg vinn på troskap! (v.3) Som Ordspr. 3.5 sier: ...og sett ikke lit til ditt vett! Mens Jesus har denne meldingen i Joh. 14. 27: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Aner meg at det er mitt vett som huser angst og motløshet.

søndag 27. februar 2011

En glede så herlig...

Hvis dette ikke kan sies om meg, blir dette min lengsel og bønn for denne søndagen: Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord; (1.Pet. 1.8) Og: Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være.  (v.6) For egen del vil det avgjort være for drøyt å si at jeg har det vondt, men det er noen prøvelser. Som det skal være: Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves... (v.7) Så: ...så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (v.7) Og fordi jeg: ...når troens mål: frelse for sjelene. (v.9) Se hele 1.Pet. 1.3-12
---------------------------------------------------------------------------------
Ganske ofte har jeg delt med dere om mine strevsomme bihuler. Uka bak meg har jeg tre ganger vært ute på joggetur. For meg det aller beste tegnet på at det nå går laaaaaangt bedre. Hele meg blir en annerledes og bedre mann...
PRIS HERREN!

fredag 25. februar 2011

Håp

Akkurat nå et enkelt vitnesbyrd om håp. Om tro. Knyttet til Salme 71. Fordi jeg kjenner meg litt igjen. Ikke at jeg har så mange fiender. Men i den grunntonen Same 71 har. Dette spennet mellom ubetinget tro: Herre, Gud, du er jo mitt håp (v.5), ...jeg er alltid full av håp (v.14) og dette å øse ut det en strever med. Salmisten opplevde seg forfulgt. For oss i Trygt Ly er det økonomi. Så derfor ber også jeg: Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg å hjelpe meg, min Gud! (v.12) Få øynene opp for gode løsninger. Som jeg også får påminnelsen om at håp har et langt videre perspektive enn det nærværende: Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn... (v.19-20 fra 1.Kor.15)
--------------------------------------------------------------------
Da er vel signalet gitt: Be sammen med oss om at det blir midler nok til å dekke våre utgifter. Også vi i Trygt Ly erfarer sterkt at det er streng vinter med store, store strømregninger.

torsdag 24. februar 2011

Surdeig...

Har jeg - som Peter - alltid et like tydelig svar når spørsmålet kommer: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? (Matt. 16.13) Trenger jeg Jesus påminnelse til disiplene noen vers før: Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne... (v.6) Influens fra omgivelser som setter spørsmålstegn ved Jesus og hans misjon. Influens som sliper ned min tydelighet. Influens av den åndskampen som er rundt Jesus. Som gjør meg mer rund i kantene enn det Jesus er. Lærer mer av Peter. Først svarte han: Du er Messias, den levende Guds Sønn (v.16) Et svar ett med Guds Ånd. Se Matteus 16. Så litt senere får Peter høre: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som menneskene vil. (v.23) Da var Peter berørt av surdeigen... Så lett.
--------------------------------------------------------------------------
En polsk kvinne som passerer gjennom en vanskelig skillsmisse - mannen brøt opp - ber om forbønn. Spesielt for mandagen. Da må hun møte i retten. I Polen er dette en rettsavgjørelse.

tirsdag 22. februar 2011

Herren skanner...

Flere en meg bruker sannsynligvis Spybot, programmet som skanner - søker og sletter alt ubedt som internet bringer inn i PCen min. Unødige og skadelig ting som bare tar plass og skaper problemer. Kanskje programmet er skapt med inspirasjon fra skriften: For Herren ransaker hvert hjerte og kjenner hver tanke som stiger opp i det. (1.Krøn. 28.9) Fra Davids tale til Salomon Herrens skanner: Hans øyne skuer utover, han prøver menneskene med sitt blikk. Han ransaker rettferdige og onde (Salme 11.4-5) Eller ofte siterte: Herre, du ransaker meg og kjenner meg. / Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei. Salme 139.1 / 23-24) Er det like viktig for meg å få vekk alt i hjertet mitt som ødelegger og skader - som å passe på PCen min? Ønske Herrens Spybot velkommen...
-----------------------------------------------------------------------
En mor ringte meg i går. Hun og familien er sterkt bekymret for yngste datter - rundt 20. At hun er i ferd med å kjøre sitt eget løp bort fra den nærheten til Herren hun er vokst opp med. Noe bekymringsfullt skjer. Mor ber om forbønn... 

mandag 21. februar 2011

Søskenfellesskap - troens fellesskap

Ok, som enebarn har jeg min begrensning i å vite fullt ut om søskenfellesskap. Uansett ser jeg en sterk beskrivelse i Galaterne 6.1-10 Den begynner Mine søsken... (N05 overset,). Så om noen trår feil: hjelpe ham til rette...  gjør det med et ydmykt sinn. Ja: Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov. (v.2) Alt står om holdning og intensjon: Den som sår i sitt eget kjøtt og blod, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. (v.8) Derfor: La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. (v.9-10) Kristenfellesskap / menighetsfellesskap med slike merkelapper går ikke ubemerket hen... Så: La oss ikke bli trette...
--------------------------------------------------------------------------
I dag trekker jeg gjerne fram Robert. Både fordi han som Trygt Ly's fremste synskontakt gjør en viktig jobb. Se Drakk metanol, nesten blind - ber Robert om hjelp og fordi han sliter med en virussykdom, noe som begynte som en influensa, men som ikke vil gi seg. Be for Robert - oppgaven og helsa.

fredag 18. februar 2011

Tvert i mot...

Johannes døperen var så avgjort helt enestående. Matt. 3. 1-12. Han hadde sitt spesiell kall. Likevel. Han gir meg viktig lærdom. Fordi han viser hvor avgjørende det er å følge et kall også om det går på tvers av oppskriften for å nå ut: Johannes sto fram i ødemarken i Judea og forkynte. (v.1) Han var slettes ikke mainstream: Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. (v.4) Folk måtte oppsøke han: Folk drog ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet ved Jordan (v.5) Han hadde et utfordrende budskap: «Vend om, for himmelriket er nær!» (v.2) Likevel strømmet folket til. Hvorfor? Han var autentisk, han hadde sterk integritet. Alt han gjorde var ledet av hans kall, hans misjon, hans lydighet til Herren. Slik kunne Ånden virke igjennom han. Slik fikk han også en helt spesiell erfaring av Herrens nærvær, Herrens herlighet: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. (Joh. 1.32)
--------------------------------------------------------------------------------
Husk gjerne på innsamlingen knyttet til siste nyhetsbrev i forbønn. Foreløbig har det ikke løsnet helt for gavestrøm. Om siste nyhetsbrev: 63 arbeidsløse for hver ledig jobb i Łódź

onsdag 16. februar 2011

Guds herlighet

Har startet dagen med en lengsel etter å bli sterkt berørt av Guds herlighet. Få et enda sterkere syn for Guds storhet. At jeg kan ta et par skritt nærmere den lengselen Moses hadde: Han ba: La meg da få se din herlighet! (2.Mos.33.18) Moses fikk sin opplevelse - se 2. Moseb. 33. Noen nettsøk i Bibelen gir meg raskt påminnelsen om hva Det nye testamentet forteller: Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord.
(Hebr. 1.3) JESUS: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh. 1.12) Dermed bærer det rett tilbake til gårsdagens om Bli i meg, så blir jeg i dere... (Joh. 15.4) Bli i Jesus kjærlighet. Gi den ut. Som Jesus: Han kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene. (Mark. 10.45) Og fordi: Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet... (Ef. 1.12)
--------------------------------------------------------------------------------------
1) Et et ektepar med tilknytning til noen i vårt nettverk sliter tungt med å klare å holde sammen. Trenger forbønn. 2) Det samme gjelder dette: Trygt Ly trenger flere sponsorer

tirsdag 15. februar 2011

Så velkjent - så utfordrende

Igjen er jeg utfordret av det svært velkjente. Denne gangen: Bli i meg, så blir jeg i dere... (Joh. 15.4) Ja, hva innebærer dette? Jeg måtte tilbake til en lengre bit av Jesu tale til disiplene: Joh 13.31-15.17. Der er det ikke vanskelig å finne fellesnevneren: Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! (15.9) Eller: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. (15.12) Og: Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! (15.17) Som er besnærende lik: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. (13.34) Elsk! Som også betyr: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. (14.15-17) Så velkjent - så utfordrende...
------------------------------------------------------------------------------------
Er for alvor i gang med å forberede neste Polentur: Polenturen sist i mars: Tre-fire plasser igjen  Også den trenger sin forbønn...

torsdag 10. februar 2011

Når Ånden leder

Ikke sikker på om jeg før så godt har fått med meg starten på historien om Stefanus. Spesielt hva den forteller om vekst i tjeneste, se kap. 6 i Apostlenes gjerninger. Ja, at han rett og slett begynte som matutdeler fordi apostlene ble for travle og måtte delegere noen oppgaver. De valgte sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom. (v.3) Stefanus kvalifiserte. Han var en mann fylt av tro og Hellig Ånd (v.4) Så kommer det opplagt et hopp i historien. Sterk vekst for menigheten i Jerusalem. I vers 8 er vi igjen tilbake til Stefanus. Matutdeleren har vokst i sin tjeneste. Sterkt. Bare les: Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. Med andre ord: Han lot seg lede av Ånden... 

onsdag 9. februar 2011

Fellesskap: En kropp med mange lemmer...

Hva fellesskap er, slipper meg ikke. I dag med utgangspunkt i Romerne 12: Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. (v.4-5) På god måte å være hverandres lemmer kan ikke bli annet enn et tett, nært og samkjørt fellesskap. Med betydelig sans for hvordan vi er forskjellige. Ja, Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss (v.6) Også i å utvise barmhjertighet (se v.8) Dette favner de fleste av oss. Når så utgangspunktet er:  Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud.  (v.1) og ser at denne kroppen ikke bare er min egen, men hele fellesskapet, ja, da blir det spennende.
------------------------------------------------------------------------------------
Nettopp nå har vi i Trygt Ly flere og større regninger vedr. daglig drift enn våre inntjente inntekter. Da har vi ikke mye annet å gjøre enn å be. At det legger seg til rette for nye inntekter. 

tirsdag 8. februar 2011

Fellesskap og verdig opptreden

Hva jeg i går skrev om fellesskap med Herren slipper meg ikke. Paulus gir meg en kraftig påminnelse om at det ikke bare er et fellesskap hvor Herren og jeg deltar, men et fellesskap for alle de som tror - og at hvordan vi ter oss i dette fellesskapet er avgjørende for fellesskapets troverdighet. Paulus skriver: Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen. (Ef. 4.1-3) Å sette alt inn på å bevare Åndens enhet i en fred som bindes sammen av mildhet, ydmykhet og storsinn, ja, dette er et liv verdig et fellesskap med Herren...
-------------------------------------------------------------------------------------    
370 nyhetsbrev sendt ut. Bl.a. med denne meldingen: 63 arbeidsløse for hver ledig jobb i Łódź .Som forteller at senteret i Łódź har betydelige utfordringer i å hjelpe arbeidsløse. Derfor er det også viktig at vi har tilstrekkelig med midler til å utvikle arbeidet. Sterk responsen på nyhetsbrevet betyr mye. Så alt dette bringer vi fram for forbønn. 

mandag 7. februar 2011

Meg det står på, ja...

Er det Herren det står på når jeg ber og maser om kontakt? Ber om at han må være tilstede, vise nærvær. Dette griper i meg når jeg leser: Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. (1.Kor. 1.9) Bruker siste oversettelse fra Bibelselskapet siden ordet "fellesskap" her taler enda sterkere til meg enn det tradisjonsrike "samfunn".
Hvis Herren kaller meg til fellesskap, kan det ikke bety annet enn at han er der. Det er meg det står på. Så stiller jeg opp, HAR vi fellesskap. Det har jeg når jeg følger denne resepten: ...den som bekjenner Sønnen, har også samfunn (fellesskap) med Faderen (1.Joh. 2.23) Der fortelles det også i setningen foran hvordan fellesskapet spoleres: Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn (fellesskap) med Faderen. Salme 25.14 gir meg samme resept: Herren har fortrolig samfunn (fellesskap) med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.
-----------------------------------------------------------------------------------
Håper dere kan stå sammen med oss i forbønn for denne utfordringen:

fredag 4. februar 2011

Står over alt og alle

Har jeg det som salmisten, som en såle for alt hva jeg tenker og gjør: Ja, jeg vet at Herren er stor... skriver han i vers 5 av Salme 135. Eller som det står i Salme 147.5: Stor er vår Herre og rik på kraft, hans innsikt er uten grense. Johannes uttrykker det slik: Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle (Joh. 3.31) Er dette med meg i alt, blir også denne  denne proklamasjonen storartet: Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. (1.Pet. 2.9)
Ja, da gjelder også dette: Herren har behag i dem som frykter ham og venter på hans miskunn. Lovpris Herren, Jerusalem, syng lovsang, Sion, for din Gud (Salme 147.11-12)
------------------------------------------------------------------------------------
En nær venn av oss i Polen, Tomek Zolto, sliter med alvorlige helseproblemer og ber om forbønn.
Et opplegg som gjerne også trenger forbønnens omtanke...

onsdag 2. februar 2011

Vitnesbyrdet

Hvilket vitnesbyrd har jeg? Hva har jeg å fortelle om Jesus? Vitnesbyrdet fra døperen Johannes i Joh. 1 griper fatt i tanken min: ...dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn. (Joh.1.34) Døperen har flere vitnesbyrd. Johannes vitner om Jesus: Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. (3.35) og Han som kommer ovenfra, står over alle (v.31) Ja, Johannes sier også noe om Jesu eget vitnesbyrd: Han vitner om det han har sett og hørt, men ingen tar imot hans vitnesbyrd. Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud taler sant. (v.32 og 33) Og hvor viktig det er å forholde seg til Jesu vitnesbyrd, ta det på alvor: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham (v.36) Stort alvor!