Meg det står på, ja...

Er det Herren det står på når jeg ber og maser om kontakt? Ber om at han må være tilstede, vise nærvær. Dette griper i meg når jeg leser: Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. (1.Kor. 1.9) Bruker siste oversettelse fra Bibelselskapet siden ordet "fellesskap" her taler enda sterkere til meg enn det tradisjonsrike "samfunn".
Hvis Herren kaller meg til fellesskap, kan det ikke bety annet enn at han er der. Det er meg det står på. Så stiller jeg opp, HAR vi fellesskap. Det har jeg når jeg følger denne resepten: ...den som bekjenner Sønnen, har også samfunn (fellesskap) med Faderen (1.Joh. 2.23) Der fortelles det også i setningen foran hvordan fellesskapet spoleres: Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn (fellesskap) med Faderen. Salme 25.14 gir meg samme resept: Herren har fortrolig samfunn (fellesskap) med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.

-----------------------------------------------------------------------------------

Håper dere kan stå sammen med oss i forbønn for denne utfordringen:

- Vi trenger en ny Trygt Ly-base