Tankene kommer via to, tre salmer: La hyllingsrop lyde for Gud, Rop av fryd for Herren - og litt undring over at det er lettere å passe på: - Må ikke bli for my av det gode. Pent og pyntelig.
Kan dette skyldes at samlivet med Herren er følelsesmessig underernært, at kjærligheten til Herren savner nærheten som får følelsene på gli. Eller begrenset erfaring i å oppleve Herren i aksjon?
Da er det godt å møte medmennesker som veldig konkret har opplevd: ..han bøyde seg til meg og hørte mitt rop... han dro meg opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell Via Trygt Ly får jeg slike møter... Det frister til å stemme med i jubelrop. Det får heller stå til om det blir litt kraftig.
---
Vi i Trygt Ly har saktens grunn til å juble. Hittil i år har gaveinntektene vokst med ca. 30 prosent. Det kommer svært, svært godt med. Hvorfor? Har nettopp gjort opp fjorårsregnskapet. Så slettes ikke bra ut. Nå med sterkt skulderklapp fra støttespillerne våre, ser det bedre ut. Dessuten vi hjelpe flere til fast grunn under føttene. Da er det bare rope ut i jubel.
