Lovløshet...

Hvorfor er det en sammenheng mellom lovløshet og kald kjærlighet? Spør fordi Jesus sier: ...fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste (Mt. 24,12) Er svaret så enkelt som at samfunnets lover er der for å hindre at ingen tar seg til rette på bekostning av andre? Et tiltak for holde egoismen i tømme - og gi plass for kjærlighet? 
Paulus er også innom resultatet av egoisme / sette seg selv i sentrum /lovløshet: ...da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede... (2. Tim. 3,2) Begge henvisningene er knyttet opp mot de siste tider.
Så hvordan holde tunga rett i munnen? Ser ikke noe annet enn Jakobs resept: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. (4,8) 

-----------------

Mye å takke for, mye å be for...
Begynner å hjelpe... 25.000 kr.i gaver i september

Uten lyset...

Imperativet: Lev da som lysets barn! (Ef. 5) griper fatt i meg i dag med et hvorfor? Som leder tanken til hvor avgjørende lyset og lysenergien er for vår tilværelse. Uten er alt dødt. Alt opphører. Alt er uten mening.
I dette perspektivet blir Jesu ord lyset enda sterkere: Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. (Joh. 12.46) Slik sier Jesus inndirekte: Uten han blir det et liv uten mening. 
Da får også hans ord: Slik skal deres lys skinne for menneskene (Matt. 5,16) sterk mening. 

---------------

I Lodz: I dag med møter om Sammen ser vi

Brennende iver for gode gjerninger?

- brenner for det gode. - med iver gjør gode gjerninger. Sitatene utfordrer meg og får meg til å spørre om vi som evangeliske kristne noen ganger blir så fokusert på "troen alene" at fortsettelsen kommer i skyggen?
Første sitat hører hjemme i 1.Pet. 3: Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? (v.13)
Mens Paulus skriver til Titus om iver: For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger (2,14)
Peter er også innom iver: Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv... (2.Pet. 1.5) Derfor fortsetter han slik: ...og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.
Sannsynligvis ender dette opp med brennende iver for gode gjerninger...

Synlig eller usynlig?

Satser jeg på det synlige eller det usynlige? Hva setter jeg lit til? Det nærværende synlige og forgjengelige eller det usynlige, evige?
Ja, finner jeg meg hjemme her: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2. Kor. 4.18)
Som også gir livsstyrke: Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. (v.16-17) Og som er mer enn livsfilosofi. Ellers kunne ikke Paulus skrive: ...blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Forklaringen ligger noen vers foran: For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. (v.6) Innholdet i forståelse av det evige og hva jeg utfordres til å tro på.

Få fram fruktfatet...

De siste dagene har jeg fått påminnelser om alltid å ha fruktfatet framme... Fruktfatet med ni sorter : kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Åndens frukt som Paulus skriver om i Gal. 5.22-23 Han forteller også hvordan vi får fram fruktfatet: Lev et liv i Ånden. (v.16) Sagt med andre ord: Nærkontakt med Herren. At fruktfatet står framme er ganske avgjørende. Ja, om jeg ikke har kjærlighet, da er jeg intet  1.Kor. 13.1-3

---------------------------------------

De nærmeste dagene blir det feriemodus for meg.... Tar et avbrekk og begir oss opp til Mazury-regionen i Polen...

Mer fascinert?

Erkjenner jeg Guds storhet, hans regi og skaperkraft i tilværelsens utforming? At vi er hva vi er fordi Gud vil det slik? Job 37 med Elihus undringer over naturens orden med vannets kretsløp og årstider drar fram spørsmålene. Mens Elihu bare så Guds regi og ikke hadde utdypende hvordan, har naturvitenskapen gitt meg noen forklaringer. Da blir spørsmålet: Forstyrrer dette min erkjennelse av Guds suverenitet eller styrker det min fascinasjon, min Gudstro? Ja, leder dette til større Gudsfrykt - eller? Konklusjonen i Job 37 utfordrer: ...men han overser dem som tror de er vise.

Trostrening...

Leser Jakob 1 om tro i prøvelser og fristelser og må spørre meg selv: Hvor ofte jeg hører forkynt at det å tro, det å følge Jesus betyr prøvelser og fristelser? At skriften sletttes ikke tegner et bilde av lett liv på livets strake motorvei... Paulus skriver om kamp mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef. 6) Mens Jakob klart forteller at møtet med prøvelser og fristelser er trostrening.
På samme måte som jeg trenger joggeturene for å holde meg i form - og har mye glede når jeg slipper beina løs, så sier faktisk Jakob som Peter: Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser (Jakob 1,2) Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser (1.Pet. 1.6) Da gjelder det å få med meg... Bli sterke i Herren... (Ef. 6)

--------------------------------------------------------

Moro å fortelle: Spesiell gledesopplevelse. Vel framme i Polen. Takk for forbønn!

Samtidig nevner jeg gjerne - la oss kalle han Marek - som jeg møtte i går: Bitter, oppgitt og resignert fordi det som skulle bli hans store familieprosjekt, huset som skulle samle familien under ett tak, i stedet har splittet familien...