mandag 27. januar 2014

Når stress og motløshet tar overhånd...

Farlig om stress og motløshet tar sånn overhånd kan jeg lenger hører budskapet om håp. Historien om Moses og israelittene i Egypt gir meg påminnelsen. Moses talte for døve ører. Det hjalp ikke at Herren selv brukte Moses som talsmann. Ingen tok til seg meldingen om en kommende åpen dør og punktum for tiden som Faraos treller. Mismot og stress hadde tatt helt overhånd. Da er det ikke lett. Bagatelliserer ikke! Men for meg er det i hvert fall en sterk, sterk påminnelse om å stoppe opp og rense ørene. Dernest spørre meg selv: - Skal stresset drive meg? Eller igjen vende tilbake til påminnelsen jeg alltid har i 2. Tim 1,7: For Gud gav oss (meg) ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. La stress og motløshet vike... 
---
Ber ofte og mye om god mottakelse når vårt postsendte nyhetsbulleteng sendes ut...

torsdag 9. januar 2014

Tom tank?

Kan det være at vi noen ganger setter i gang før Jesus trykker på startknappen og derfor savner hans energi, at vi står med tom tank?
Kan det til og med skyldes at jeg overser en slik, direkte melding fordi det innøvde og opphøyde bibelspråket gjør meg blind for realiteten?
Sitter igjen med dette spørsmålet etter Jesu siste ord til disiplene før han forsvant opp i det blå:
  • Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye. (Bibelselskapet 2011)
  • Nå vil jeg sende den Hellige Ånd over dere, akkurat som min Far har lovt. Begynn ikke å fortelle dette til andre ennå – bli her i byen til den Hellige Ånd kommer og fyller dere med kraft fra himmelen (Levende bibel)
  • Jeg vil sende Helligånden til jer, sådan som min Far har lovet. Men I skal forholde jer i ro her i byen, indtil I er blevet udrustet med kraften fra Gud! (Bibelen på hverdagsdansk)
Det siste han hadde på hjertet i synlig tilstand!
---


onsdag 8. januar 2014

- Er seilet dratt opp

Nærmest som et Åndens aha i dusjen forleden dag. Først denne påminnelsen: - Dra opp seilet, Åsmund. Dernest hva Nikodemus fikk fortalt om Ånden som en vind som blåser dit den vil. Med en vindsus som bare et "født på ny-øre" kan fange opp.
Som så endte opp i meg med et spørsmål: - Er jeg beredt til å fange åndsvindens kraft for min livsseilas, dit hvor Ånden gjerne vil ha meg? En varhet for Åndens vind lik seileren eller surferen. Enten det står om å fange en var bris, eller å styre seilet når vinden fyker.
Pinsedagen blås det skikkelig opp. Som sterk vind og kraftig sus. For Elia var det nærmest som en svak sus. Sagt annerledes: Noen ganger møter Herren oss med de store bokstavene, de kraftige meldingene. Som å gå gjennom et stormvær. Andre ganger det mest utfordrende: Å fange forsiktige, men likevel så avgjørende og viktige signal. Ha den eminente seilernes varhet for å styre etter vinden.
---
Velsignelser:

fredag 3. januar 2014

Beskjemmet ned eller begeistret opp?

Ser jeg beskjemmet ned eller begeistret opp? Sagt annerledes: Knuges jeg av min egen tilkortkommenhet framfor gleden over Herrens storhet og nåde? Mest opptatt av det som gikk realt skeis i 2013 eller er blikket vent framover og opp?
Nehemja setter meg på sporet. Da mye av jobben var gjort med å gjenreise Jerusalem, fikk folket lest teksten. Noen timers opplesing fra Mosebøkene med tilhørende utlegging. Alvorlig budskap. Tårene rant. Tilkortkommenheten var tydelig.
Nehemja ville det annerledes. Heller feire Herrens storhet og omsorg: - gleden i Herren er deres styrke, var hans melding. Nærmest en helbror til: - Glede dere alltid i Herren.
Det rette bakteppet for å rydde opp i det som gikk skeis...
Godt Nyttår!
---
Følger opp med en gledesmelding:
Et resultat av forbønn...