Rette plassen?

Når jeg leser om Jesus blant tollere og syndere i Markus 2 og tilhørende tekster, blir gårsdagens møte med dagsenteret i Łódź mitt bakteppe. At dagsenteret med alle sine brukere er en av dagens settinger hvor Jesus ville finne seg vel til rette. At vi gjennom å by på mat og å forkynne evangeliet viderefører oppgaven: Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det. (Luk. 19.10) Eller: Jesus fikk høre det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.(Markus 2.17) Samtidig utfordres vi i vår holdninger: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. (Matt.9.10) Ikke fordi jeg bør gjøre dette, men fordi det er en genuin kjærlighet til gjengen i dagsenteret.

--------------------------------------------------------
Dagens Polenrapport: Moro

Makt og myndighet

- Er det å være en kristen min livsfilosofi eller hva? Markus 1,27 gjør spørsmålet uungåelig: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.» Jesus drev ut onde ånder. Alle ble forferdet. De spurte hverandre og konkluderte: En ny lære med makt og myndighet!
Når jeg leser dette skjønner jeg hvorfor Paulus skriver som han skriver til Efeserne. Deler det litt opp: 1) Måtte han gi deres hjertes øye lys, 2) så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, 3) hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Ikke hvem som helst kraft: Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen. 1(1.18-20) Mye mer enn livsfilosofi.

--------------------------------------------------------

Dagens Polenrapport: Trenger nye lokaler

Dagsenterlokalene i Łódź er ikke lenger som de burde være. Vann trenger inn gjennom dårlig tak. Se Trenger nye lokaler. En ganske real utfordring... Noe å be for, be om, ja...

Beltet spent?

Har jeg spent beltet? Er beredskapen min god nok? Beredt til å fortelle når jeg får uventede spørsmål om Jesus, om han jeg tror på? Beredt om signalet kommer: jeg skal møte Herren?
Spør fordi jeg har møtt et knippe med "beredskapsvers". At jeg ikke roter det til - lytter til feil budskap: Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne. (Matt. 16.6). Klar til å forsvare troen: Stå da klar med sannheten som belte om livet (Ef. 6.14). Leve et hellig liv: Spenn derfor beltet fast om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! (1.Pet. 1.13). Beredte når Herren kommer: Spenn beltet om livet og hold lampene tent (Luk.12.35).

Be for hverandre

Samuel sier noen som skikkelig røsker i meg: Jeg vil aldri gjøre en slik synd mot Herren at jeg holder opp å be for dere. (1.Samuel 12.23) Så sterk var hans relasjon til Israelsfolket. Vet at han hadde en helt spesiell posisjon. Likevel blir dette for meg en kraftig påminnelse om vedvarende å be for alle de jeg står i relasjon til.
Paulus sier det nesten på samme måte: Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus (1.Kor. 1.4) Kort vei mellom å takke Gud for noen og be for noen.

Så Paulus sier det også slik: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd. (Ef. 3.16)
Slik blir dette hva Jesus sier veldig konkret: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre... (Joh. 13.34)

-----------------------

Polengleder...

Se Her trives filharmonikeren

Vær hellig...

Var predikant igår, i pinsemenigheten i Łódź. Igjen måtte jeg da tilbake til Jesaja og hans gjennomgripende opplevelse av Guds hellighet: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. (Jesaja 6.3). Ja, uten innsikt i Guds hellighet så har jeg heller ikke innsikt i Guds kjærlighet. Da ser jeg realiten: Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper... (v.3) og det enestående: Din skyld er tatt bort, din synd er sonet. (v.6) At Jesu kors er kryssingspunktet mellom Guds hellighet og Guds kjærlighet - med kall om å følge han, slik Peter skriver: Når Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1.Pet.1.15-16)

--------------------------------------------------

330 nyhetsbrev sendt ut...

Mange av dere har forhåpentligvis fått siste postsendte nyhetsbrev i postkassa... Se 330 nyhetsbrev sendt ut... Alltid en spennede utfordring - også når det gjelder økonomi. Så derfor ber vi gjerne om forbønn - med bønn om at det fortsatt er lyst og vilje til å støtte arbeidet vårt.

Stolt av Gud?

En bit av en setning fra Romerne 2 har grepet fatt i meg: ...er stolt av din Gud. (v.17) Det Paulus konkluderer om jødene, blir et spørsmål til meg? Hva med min stolthet? Er jeg stolt av min Gud? Er det en synlig Gudsstolhet hos meg?
Ikke den hoverende stoltheten som Paulus tar tak i, men den begeistrede stolheten. Stoltheten jeg har på vegne av den jeg elsker... Jeg må fortelle...
Slik at jeg alltid har det slik: Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede, enten vi er hjemme eller borte. 2.Kor. 5.9. Eller som det fortelles i Lukas 2: Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett.

-----------------------

Vel framme

Som jeg forteller: Ser gode vårtegn i Łódź, så innebærer dette også at jeg er vel framme i Polen. Takk for forbønn.

En Far og en veileder...

Rett før jeg setter meg i den vellastede minibussen med Polen som mål, leser jeg hva Jesus sier til sine disipler, til meg, til alle oss som vil tro han og følge han: ...og dere er alle søsken. Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus. (Matt. 23.8-10) Vi er alle søsken. Jeg skal på familiebesøk, treffe mine søstre og brødre i Polen. Vi har felles Far. Vi har en felles veileder: Kristus. Mye å reflektere over på veien...

Ånd som gir kraft

Ytterligere en gang må jeg innom: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet (2.Tim.1.7).
- fordi jeg her får en understrekning av hva det innebærer å få Guds ånd, ha Guds ånd. Det starter med KRAFT. Gud byr meg på åndelig energi. Slik kan jeg være sindig - selvkontrollert.
Jeg tenker ikke så mye på sinne, men evnen til å gjøre rette valg - leve i samsvar med hva Herren vil. Med en sterk føring: Jeg får kjærlighet - for å gi den videre...

--------------------

Mye bedre...

1) Det går langt bedre for en kvinne vi ba for tidlig på året. Hun har lenge slitt med sykdom. 2) Bihulene mine har roet seg ned. Da sier vi: Pris Herren.

Til Polen...

I dag lastes det opp for avreise i morgen...

Gud gir - jeg får

Igjen blir jeg fascinert over hvordan noen bibelvers får forsterket mening om rekkefølgen snus. Denne gangen fra 2.Timoteus. Kap. 2 begynner slik: Vær da sterk, min sønn, ved nåden i Kristus Jesus (v.1) Styrken har jeg i hva jeg har fått. Som så tydelig blir sagt noen vers før: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet 1.7. Gud gir. Jeg får.
Et vers jeg ofte, ofte må minne meg selv. Ja, jeg liker enda bedre hva sindighet er oversatt med i engelske bibler: Selvkontroll. Gud gir meg kraft til å utøve selvkontroll. Det gjelder bare å bruke hva jeg har fått. Dette gir også mot når jeg møter vers som dette: Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå (Jesaja 7.7)

-----------------

Som fortalt i Til Polen... er vi i farten med turforberedelser... Samtidig erfarer jeg litt for sterkt at gjenstridige bihuler ikke liker vårlufta... Så dette deler jeg med dere som et forbønnsemne...

Som Jesaja?

Vet ikke om jeg skal si: "Skulle gjerne hatt samme opplevelsen som Jesaja" Men der er noe der som berører meg mye når jeg leser begynnelsen av Jesaja 6 og hans kallelse. Jesajas gjennomgripende opplevelse av Guds herlighet og hellighet: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet. (v.3).
Og kontrasten til han selv - til meg: Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper... (v.4)
Kanskje kan det sies så enkelt: Får jeg mer tak på Guds hellighet og herlighet, så ser jeg bedre meg selv. Ja, så får også mye mer tak på Guds kjærlighet. Det voldsomme i at den hellige og herlige elsker meg. At han har sagt til meg som til Jesja: Din skyld er tatt bort, din synd er sonet. (v.6)

---------------------------------------------

Takker for forbønn...

Ta dette - Tusen takk fordi dere ber for oss som en takk for omtanke og forbønn. Klikk inn og fortsett gjerne i å be for folket i Polen....

Til Polen

Krystyna reiser i kveld, jeg på tirsdag morgen. Flere detaljer: Klikk inn på Til Polen... Ofte hektisk i innspurten... Så ber gjerne om forbønn...

Hva gjør jeg...

Hva gjør det meg når jeg ser / hører tilsvarende det Jesaja beskriver:...for i ord og gjerning står de Herren imot og viser trass mot hans herlighet. Deres ansiktsuttrykk vitner imot dem, de taler åpent om sin synd likesom folk i Sodoma (3.8-9) Men Herrens gjerning enser de ikke, de har ikke syn for hans henders verk. (5.12)
Tar jeg det bare til etterretning? Eller: Angår det meg? Er jeg bekymret for dem? Ber jeg for dem? Har jeg det som Paulus skriver: Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst. (Rom.10.1) At flest mulig får erfare Hans herlighet...

Trøstens kilde

Min og vår nærhet til Polen har denne helga gitt meg en sterk påminnelse om hvor viktig det er å ha et urokkelig livsfundament. Flyulykken med bortgangen til den polske presidenten og alle de øvrige omkomne ryster. Jeg ser hvordan kristne brødre og søstre i Polen - som Piotr er Uten ord... Han er nettopp opptatt av livsfundamentet og sier enkelt: Dette har jeg kun gjennom min tro på Jesus som min Herre og Frelser.
Derfor kan Piotr, kan jeg, kan brødre i søstre i troen også ha noe å gi til andre - slik Paulus skriver: Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. (2.Kor.1.4) Da kan det hende at det midt i sorgen også blir plass for å kunne si: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst! (v.3)

------------------

Polen...

I dag er mange gode grunner for å be om forbønn for Polen. Også med dette perspektivet at våre kristne søstre og brødre kan øse ut av Herrens trøst til de mange trøstesløse. At sorgen kan lede til sterk erfaring av Herrens trygge ly... Klikk inn på I ly... for mer info...

Erkjenne og bekjenne

Sånn det nå stormer i og rundt den katolske kirken, blir dette for meg en sterk påminnelse om hvor farlig det er for meg, ja for alle å pleie den ytre kristelig fasaden om innsiden er stikk motsatt. Jesaja 1 sier noe om dette: Hva skal jeg med alle slaktofrene som dere bærer fram? sier Herren. Jeg er mett av brennofferværer og av fett fra gjøkalver. (v.11)
Innvortes oppryddig er nødvendig: Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! (v.16) Det er håp. Som vers 18 sier: Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Erkjenne og bekjenne.

Vekst og vekstmål

Mer for meg fra Efeserbrevet: Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Fra ham kommer hele legemets vekst... (4,15-16) Paulus snakker om meg som en Jesus disippel, om fellesskapet av de troende, det lokale, det nasjonale, det verdensvide. Om kirkevekst og tjenestevekst.
For meg kommer spørsmålene i kø: - Har jeg en hunger etter å forstå mer hva Jesus vil av vekst? Lengter jeg etter mer innsikt i hans mål og visjoner for meg selv? For menneskene rundt meg? For den tjenesten jeg står i? For det menighetsfellesskapet jeg står i?
Da er jeg tilbake til 1.17: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring... Dette trenger jeg.

Tro som skjønner mer

Må tilbake til Efeserne 1. Der er det et "på den ene siden og den andre siden" som utfordrer meg. Først skriver Paulus: For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. (v.16) Dette er han betatt av. Likevel ønsker han mer for efeserne: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. (v.17) De trengte en trosskole. Tro som skjønner mer: Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige... (v.18) Ja, mer - som berørt i går: ...og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. (v.19) Trengte efeserne dette, trenger jeg dette...

Derfor

Igjen stanses jeg opp av et "derfor" - som en god påskeoppfølging: Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere. Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. (Rom. 8.11-12) Utfordrende.
Ja, Heb. 12 bruker enda sterkere ord: I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. (v.4)
Da er det godt å få med seg: Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår... hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde. (Ef. 1.18-20). Da kan jeg også si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. (Heb. 13.6)

--------------------------

Mye å takke for

I dag har jeg - vi i Trygt Ly - mye å takke for, takke Herren for. Klikk inn på Moro, inspirerende, utfordrende

Gjør stadig fremgang

Med aller beste grunn kan jeg på en Annen Påskedag synge: Halleluja min sjel er fri! Nettopp fordi Første Påskedag innbebærer: Døden er opp slukt, seieren vunnet. (1.Kor.15.54) Ja. Paulus understreker dette ytterligere i neste vers ved sitt retoriske spørsmål: Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
Derfor er det også svært god grunn til å istemme: Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! (v. 57) Som også er en marsjordre: La flest mulig få høre seiersbudskapet. Eller som det står i vers 58: Derfor, mine kjære brødre, stå fast og urokkelig, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning.

...og likevel tror

En påskedagsmorgen prøver jeg å strekke tanken. Hva om jeg var i skoene til den "andre disippelen": Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. (Joh.20.8) Han - Johannes - fant en tom grav: Han så og trodde trodde. (v.8)
Eller i skoene til Maria Magdalena - som fikk sitt livs sjokk. Hun fikk et spørsmål: «Hvorfor gråter du, kvinne? Hvem leter du etter?» (v.15) Fra det hun trodde var gartneren. Så derfor forklarte hun om den forsvunne Jesus, men fikk et helt annet svar: «Maria,» (v.16) I ett nu skjønte hun at Jesus sto der. Levende.
Likvel ligger ankerpunktet for meg noen vers lenger ned - v. 29: Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.» Den tydelige meldingen til Tomas noen dager senere.
GOD PÅSKE!

Offiseren

- Vil jeg alltid ha den samme integriteten som offiseren? Offiseren som holdt vakt ved Jesus kors - og som bare utbrøt på tvers av hva som der og da var politisk korrekt: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (Mark. 15,39) Det fortelles mer om offiseren. Han stod rett foran Jesus. Han så hvorledes Jesus utåndet. Han hørte Jesus: Men Jesus ropte høyt og utåndet. (v.39) Jesus sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Luk. 23.46) og «Det er fullbrakt!» (Joh. 19.30) Dramatikken var sterk: Det ble mørkt midt på dagen, det var jordskjelv og: ...forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. (Mark. 15.38). Offiseren kunne ikke komme utenom realiteten: Denne mannen var Guds Sønn! Jeg kan si: Er Guds Sønn... Jeg kjenner resten av historien.

Gir mot

Det får ikke hjelpe at jeg nettopp nå ligger litt etter i Jesu påskeprogram. Berøres sånn av at han i sin pressede situasjon var så opptatt å gi mot til troens søstre og brødre. Ja, meg også. Ser en "sandwich". På toppen: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! (Joh. 14.1) Under: Bli i meg, så blir jeg i dere... Bli i min kjærlighet! (Joh. 15.4+9)
Midt i mellom: Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. (Joh. 14.18) Ja enda sterkere et par vers foran: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. (v.15-17) Som en god sandwich: Det beste er midt i mellom...

Nærkamp

Blir ikke ferdig med hvordan Jesus med så sterk regi tar oppgjøret med synden og syndens årsak: Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. (Joh.12.31) Hvordan han slipper Guds og vår fiende, Satan, helt innpå seg til nærkamp: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. (Mark. 12.20) Litt før hadde dette skjedd: Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. (Luk.22.3). Jesus ville det slik: Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. (Joh. 12.27). Uten at jeg ser denne arenaen for Jesus nærkamp med Satan selv, blir resten av påsken meningsløs... Da blir det vanskelig å forklare Påskedagens seier...