Nærkamp

Blir ikke ferdig med hvordan Jesus med så sterk regi tar oppgjøret med synden og syndens årsak: Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. (Joh.12.31) Hvordan han slipper Guds og vår fiende, Satan, helt innpå seg til nærkamp: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. (Mark. 12.20) Litt før hadde dette skjedd: Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. (Luk.22.3). Jesus ville det slik: Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. (Joh. 12.27). Uten at jeg ser denne arenaen for Jesus nærkamp med Satan selv, blir resten av påsken meningsløs... Da blir det vanskelig å forklare Påskedagens seier...