Vedvarende be...

Hvordan møter jeg motløshet? Lukas 18 hjelper meg. Først forteller Jesus lignelsen om alltid å be. Nettopp for ikke å miste motet. Enka som maste høl i hodet på dommeren. På samme måte kan jeg søke Herren. Dag som natt.
Kapitlet avslutter med historien om den blinde tiggeren. Han ropte høyt for å oppnå Jesu oppmerksomhet. Og fikk spørsmålet: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Mellom enka og tiggeren kommer først lignelsen om tolleren og hans ydmyke tro i kontrast til den stolte, selvsikre. Så beretningen om barnets tillit. Dernest historien om hvordan feil lidenskap også kan ødelegge... Med andre ord: Jesus inviterer meg til i ydmykhet og med barnets tillit å søke hans oppmerksomhet. Vedvarende be.

---------------------------------------------

Alltid spennende å sende ut en neste utgave av "I Ly". Vi lykkes ikke om vi ikke blir lest - og hva som leses, berører. Så derfor ber vi også om forbønn - godt i lys av teksten over. Her er en smakebit: Godt teamwork får fart på "I Ly"  

 

Alt, alltid, alle

Har nok tenkt at sangstrofen "Don't worry, be happy" - bekymre ikke, vær glad - tar det litt lett. Inntil det litt tidligere i sommer slo meg at den er vel forent med Skriften: Vær ikke bekymret for noe! (Fil. 4,4)
Men, mens Bob Marley begrunner slik: when you worry you make it double  - som det ligger mye visdom i, drar Paulus opp et større perspektiv: Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Det prutningsfrie ALT. Med andre ord: Innvolver Herren i alt! Så derfor er Paulus også tydelig på gleden: Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! Det like prutningsfrie ALLTID, Med denne tydelige begrunnelsen: La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. ALLE. Fordi det å involvere Herren i alt vil gi meg: Guds fred, som overgår all forstand... Gledesgrunnlaget.

-------------------------------------------------------------

Snart venter neste tur til Polen: Snart er det stoler på vei til Janowice. Det beste vi kan gjøre er å legge alt vi har på hjertet for en sånn tur, være på veien, ha en bil som fungerer godt, ha pengene vi trenger for ferge og diesel, kontakten med nettverket i Polen, fram for Gud... 

 

 

Glede og alvor...

Ser jeg sammenhengen mellom gleden over å være et Guds barn og alvoret i at han som min far også ser behovet for å oppdra meg? Spørsmålet kommer når jeg setter Johannes 1 med alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn (v.12) sammen med Hebreerne 12 og Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. For den Herren elsker, viser han til rette (v.7 og 6)
Fordi: han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet (v.10) Slik kan jeg også bli istand til å øve innflytelse: Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet (v.14-15)

Hva betyr...

Hva betyr Jesus for meg? Kommer ikke utenom dette kontrollspørsmålet etter å ha lest Filipperne 2: Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet...
New International Version går enda mer rakt på sak i sin oversettelse av Filipperne 2: Therefore if you have any encouragement from being united with Christ, if any comfort from his love, if any common sharing in the Spirit, if any tenderness and compassion...
Noe å kjenne seg igjen i?
I såfall nøyer Paulus seg ikke bare med et spørsmål. Han byr også på en utfordring: ...så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn...

-------------------------------------

Jarek - en av lederne ved rehabiliteringssenteret til polske Misjon Nytt Håp i Janowice sliter med strevsom astma. Tar hans energi. Vil gjerne at vi skal be for han - og også Tadeusz som først fikk rehabilitering og så jobb ved senteret. Han har gått på en alvorlig sprekk...

Fast i blikket?

I dag kommer påminnelsen om at blikkontakt kan være tilfeldig. Det trenger ikke bli så mye ut av det. Derfor ser jeg at jeg også trenger å få med meg en neste påminnelse. At jeg blir fast i blikket. Den påminnelsen har Hebr. 12,1-3. Med full pakke. Både å legge av - 1: alt som tynger...  Hvordan: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere. (1.Pet.5,7) Som også er en god resept for å legge av - 2: synden som så lett fanger. Som så gjør at jeg kan rydde bort til beste for med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss. Grunnlaget er der for å ha blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Fast i blikket.

----------------------------------

Vi har alltid noen utfordringer i Trygt Ly-arbeidet. Les denne: - Må kaste oss frampå, legger etter.Vi trenger forbønn

Blikkontakt?

Løfter jeg blikket slik at jeg ser Herrens løfter? Ser jeg sammenhengen mellom verbet og substantivet. Uten at jeg løfter blikket får jeg sjelden tak i Herrens løfter.Spørsmålet datt i meg under dagens joggetur mens takene spant rundt et annet spørsmål i samme gate: Løfter jeg blikket, har jeg øyekontakt med Herren? Lærer jeg av Jesus? Av Moses som så den usynlige?
Jesus løftet blikket. Som da 5000 mennesker skulle bespises med fem brød og to fisker. Jesus trengte åndelig øyekontakt med sin himmelske far. Stefanus gjorde det samme da steinene haglet over han.
Jesaja var den som sparket i gang løfte-refleksjonene: Løft blikket mot det høye og se... (40,26) Få øynene opp for Herrens storhet. Hvem han er for meg.
David løftet blikket mange ganger. Så derfor skrev han: Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? Salme 27.1

---------------------------------------

Ikke minst trenger jeg denne påminnelsen selv... Nettopp nå trenger jeg å komme mer frampå i Trygt Ly-arbeidet. Som jeg nettopp nå ofte ber om - og ber om forbønn for...

Bli berørt og berøre...

Et bibelsøk med fattig og svak som søkeord blir raskt utfordrende. Som Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære. (Ordspr. 14.31)
I dag begynte det for meg med Ap.gj. 20 og en bit av vers 35: ...og ta oss av de svake. Paulus summerer opp sin metodikk. Som han hadde med seg fra første dag som apostel. Dagen han ble anerkjent av av Peter, Johannes og Jakob.
Der og da fikk han ansvar for hedningfolkene med denne understrekningen: Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre. (Gal. 2,10) 
Derfor begynner han Rom 15 slik: Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Mens Jakob skriver: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? Jakob 2 
Da skjønner jeg også mer av Hannas lovsang i 1. Sam. 2: Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. At det er et nært samspill mellom å bli berørt og berøre...

------------------------------------------------

Her har vi også Trygt Ly's utfordringer. Vi trenger mange som vil stå sammen med oss...

Maks- og makroperspektiv

Har jeg samme fascinasjon som Jesaja? Spør meg selv når jeg leser Ingen er som Gud - Jes. 40,12-31. Også Jesaja stiller spørsmål: Hvem kan måle Herrens ånd... Hvem har han rådført seg med... Hvem vil dere sammenligne Gud med...  Som også forteller meg om pedagogen Jesaja. Han vil lenger enn bare å undres over Guds storhet og hva han har skapt. Å løfte blikket (v.26) og få øynene opp for Guds storhet er hva jeg trenger når mismotet melder seg (v.28) Fordi skaperen med maks-perspektiv også har et makroperspektiv for sin skaperenergi: Men de som venter på Herren,
får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette. (v.31) 

---------------------------------------------------------------

Da er vi forlengst i gang. Men det tar litt tid å få fart i svinghjulene. Utfordrende høst venter. Ikke minst i tilknytning til engasjementet for synshemmede. Tilrettelegging og økonomi. Så be gjerne sammen med oss.  At vi er i balansepunktet mellom å ta tak i tingene - og å vente på Herren.