Ser jeg sammenhengen mellom gleden over å være et Guds barn og alvoret i at han som min far også ser behovet for å oppdra meg? Spørsmålet kommer når jeg setter Johannes 1 med alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn (v.12) sammen med Hebreerne 12 og Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. For den Herren elsker, viser han til rette (v.7 og 6)
Fordi: han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet (v.10) Slik kan jeg også bli istand til å øve innflytelse: Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet (v.14-15)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar