Våke og be...

Ja, det griper meg ikke bare å se hvordan Jesus ville røke ut det religiøse systemet. Også hans andre agenda i påskeuka er sterk: Hans omsorg for sine troens brødre og søstere. Alt han hadde å si dem, si meg, si oss. Med en så tydelig og sterk konklusjon: Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen. (Luk. 21.35)
Før hadde han da sagt: Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene. (Matt. 24.6-8)

Neppe nødvendig å kommentere. Heller våke og be...

--------------------------------

Mer "Pris Herren"

- Kan Trygt Ly sende meg en faktura. Det er tid for å betale mitt sponsorbeløp. Nesten samtidig kom det to nærmest likelydende meldinger i går. Som tilsammen gir Trygt Ly et betydelig tilskudd. Som jeg skrev til en av dem: - For meg ligger det Herrens adrenalin i en slik hilsen.

Klimaksregien

Som jeg skrev i går, så griper det meg å se Jesus tydelige opptrappingsregi mot det kommende klimaks: Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. (Joh.12.31) Det religiøse systemet og deres ledere skal røkes ut: Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. (Mark.11.15-16) ... Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag. Men dere har gjort det til en røverhule (v.17)
En real provokasjon: Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. (v.18) Som Jesus ville: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. (Joh.12.24)

-----------------------

Pris Herren...

Skriver ikke sjelen om økonomiske utfordringer. Derfor er det moro å fortelle gode opplevelser. Fartsskriveren i minibussen vår måtte byttes: Fartsskriver til kostbart besvær. Det så ut til å bli en svært drøy regning, 15.000 kr. pluss moms, men endte betydelig bedre. Så, for noen dager siden fikk vi 20.000 kr i en slump til Polenarbeidet. Hjerteradioen trapper ned og deler ut... TUSEN TAKK!

Jesus har regien

Når jeg leser Palmesøndagstekstene som en del av hele påskehistorien, slår deg meg hvordan Jesus har og tar regien - i de store som de små tingene - for å provosere fram påskens nødvendige begivenhet. Som denne detaljen om eselfolen: ...og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. (Mark. 11.2) Så Jesus burde vært kastet av der han red. Men han hadde kontrollen - som han tidligere også hadde vist: Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham! (Luk 8.25) Eselfolen adlød.
Mens han andre ganger vek bort fra de store massansamlingene, gjør han denne gangen motsatt. Han rir inn i Jerusalem til stor hyllest - og stor provokasjon: Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! (Mt. 21.9) Så sterkt ville han provosere: Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept. (Mark. 14.1) Her var de som resten under Jesu regi...

Gi Ånden arbeidsrom

...arbeid på deres frelse med frykt og beven! (Fil. 2..12) eller som det står i 2005-oversettelsen: "...skjelvende av ærefrykt" rusker i meg. At vektst i kristenlivet er en aktiv og arbeidsom prosess. Men hvordan?
Siden jeg i dag også les: Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud. (1.Joh.4.15) og så ett av de forgående versene: At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. (v.13), faller det bedre på plass for meg. Hele prosessen kan rammes inn av en kort tittel: Gi Ånden arbeidsrom. At det å arbeide på min frelse skjelvende av ærefrykt, er å rydde vekk det forstyrrer Åndens virke i meg. Kanskje det er behov for en åndelig våropprydding?

Bare...

Fascineres nettopp nå av den så forskjellige bruken av "bare". Men vi nærmest sliter det ut i sin unnskyldende form "Skal bare...", så bruker Paulus den sterkt understrekende formen: Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. (Filp. 1,17). Ja, han gir også sterkt innhold i hva som er verdig: ...så la meg få høre at dere holder stand i én Ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet (v.27). At vi som tror på Jesus virkelig står sammen: I en Ånd, med samme sinn. Også om det røyner på, når vi utfordres til å ta en troens kamp: ...uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. (v.28) Ja, det hører med: Dere fikk den gave ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. (v.29) Ikke bare...

--------------------------------------------------

Kostbar vinter også i Lodz

Også for dagsenteret i Lodz har det blitt høy energiregning. Høyst uventet er det kommet en ekstra oppvarmingsregning på 7.000 kroner - som bekymrer lederen. Se Fått ekstraregning for fyring og husk gjerne utfordringen i forbønn..

Tørst?

Er jeg tørst? Har jeg en tørstende lengsel etter Jesus? Har jeg øye for andre som er tørste? Ser jeg de rundt meg etter de som slik tørster? Skjønner jeg deres tørst? Spørsmålene kommer etter å ha lest Åp. 21.15-16: Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.
Jesus lærer meg noe i Mark. 10 om hvordan jeg kan være Herrens vannbringer og slik bidra til til nytt og gjenfødt liv: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet!» Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien. (v.51-52) Stille spørsmål: Hva kan jeg gjøre for deg?

----------------

Slagrammet

En i nettverket vårt har bedt om forbønn for nabo, en slagrammet mann i 50-årene hvor det også er familiekaos... Både helse og familie trenger reparasjon...

Duft av liv, duft av død

Blir utfordret av å lese hva Paulus skriver om å lukte. En vellukt som både er en duft av liv og en duft død. Går dette an å lukte slik? Ja, Paulus skriver slik: For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv. (2.Kor.2.15).
Finner ikke bedre måte å si det på enn at det går an med Guds luktesans som parameter. Utgangspunktet til Paulus. Han gjorde som Jesus selv. Forkynte evangeliet: Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! (Mark. 1.15) Det kunne han fordi Gud for syndens skyld sendte sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i meg, i oss. (Rom 8,3 lett bearb.) Møtet mellom Guds hellighet og Guds kjærlighet. Korset.
Korset har en duft av liv og en duft død. Avhengig av hvordan jeg stiller meg... Tro eller ikke tro...

-----------------------------

28.500 kroner

Takk til Herren, takk for ressurser, takk for villige støttespillere. Så langt har vi fått inn 28.000 kroner for februar og mars. Likevel er det litt igjen til målet om 45.000 kroner. Se Så langt 28.500 kroner

Travelt for journalisten

Journalisten står på. Se Travel journalist. I dag har jeg et en viktig møte om nye oppgaver. Be gjerne for dette.

Ny ånd - født på ny

Ofte savner jeg understrekningen av den helt avgjørende og nyskapende forandringen som kommer når Jesus blir Herre og Frelser: Født på ny.
Da er jeg som Johannes skriver: ...ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. (Joh. 1.13)
Ja, enda mer spennende. Alt fornyes. Esekiel uttrykker det slik: Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. (11.19).
Jeg har fått del i dette: For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. (Rom. 8.3-4) Så da blir det saktens spennende å se hvordan og hvor det bærer hen når Ånden leder...

En pekepinne...

Fortsatt følger: ...å bli formet etter hans Sønns bilde (Rom.8.29) meg. Ja, hva det innbærer å la han forme meg...
Det har avgjort innflytelse på hva jeg tenker om hvilket selskap jeg søker og hva jeg tenker om suksess - som denne tydelige pekepinnen: Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. (1.Kor.1.26)
Igjen er det et "men" som spisser formuleringen: Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. (v.27) Dette skal jeg være med på...

Bli formet...

Blir ikke ferdig med Romerne 8 og hva Ånden vil med meg som et Guds barn - født på ny: ...ikke født av kjøtt og blod... men av Gud. (Joh.1.13). Eller som det står i verset før: ...de som tror på hans navn. Så tilbake til Rom.8 og hva som skjer når jeg tror på hans navn, når jeg er i flokken av dem som er vedkjent av Gud: Dem ...har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde. Intet mindre!
Sli går det når jeg lar meg (1) lede v.4: ...oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. Lar Ånden stake ut veien og (2) bruker Åndens energi: Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn (v.14).
Når Åndens ledelse og Åndens energi slipper kan det hende at det går som i Jerm. 18.4: Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det. Jeg må knas om.

Drivkraft...

Ganske ofte er jeg innom Ef.4 og: Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske... (v.23-24) Hva Paulus der skriver utfordrer meg alltid.
Romerne 8 sier det samme som Ef.4, bare med andre noen ord - som nettopp nå berører meg sterkt: Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. (v.5) Litt senere sier han det enda sterkere: Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn (v.14) Igjen med alternativet og valgmuligheten som en dirrende undertone... Men også det spennende: "drives". Den som driver har energi. Drivkraft. Åndens energi.
Så da finner jeg ingen sterkere oppfordring for meg selv som for alle rundt meg: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. (Gal. 5,16) Eller: Men bli fylt av Ånden... (Ef.5.18) Få drivkraft. Tanke opp!

Aktiv nåde

Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus, skriver Paulus i 1.Kor 1,4. Denne nåden trenger jeg sagtens etter gårsdagens "Alle". Ja, at når det skjærer seg, så kan jeg ta med meg: Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (1. Joh.2,2)
Samtidig forteller Paulus at det ikke er en sånn puste ut, sette seg tilbake i stolen, slappe-av-nåde. Derimot en temmelig aktiv nåde - som umiddelbart kobles opp mot gaver - nådegaver: I ham har dere fått en rikdom på alle gaver, både tale og kunnskap... (v.5) Så enkelt at om jeg har fått noe riktig gjevt, så må jeg fortelle om det... Er det ikke sånn?

Alle

I dag kommer jeg ikke forbi det kompromisløse "alle". Hentet fra Filp. 4: La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! (v.5).
For meg det samme som Jesu sier i Matt. 5: Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. (v.44-45).
Ef. 4 forteller meg hvordan dette er mulig: Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde (v.23-24). Eller som det står i Gal.. 5: Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. (v.25)
Som også har denne resepten: Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! (Fil. 4,6)

Tre hammerslag

Et par kvinner og Paulus gir meg tre, gode "hammerslag" på den samme spikeren: Stå på... Parker mine forbehold: Ja, men...
Først kvinnene: Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» (Matt. 15,28) Den kanaaneiske kvinnen ga ikke opp. Hun trodde Jesus kunne hjelpe hennes syke datter og fikk hjelp.
Så kvinnen i lignelsen fra Luk. 18. Samme intensitet. Samme oppfordring om å stå på: Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? (v.7)
Paulus sier det slik i Filp. 3: Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran... (v.13) ...
fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (v.12)

Fri bosetting

Salme 91 har fortsatt mer å by på for meg. Denne gangen starten: Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!» (v.1 og 2). Spesielt verbene: sitter, bor, setter.
For meg forteller disse verbene om valg / beslutninger. Jeg blir ett med Salmistens proklamasjon når mine valg blir som hans. At jeg vil sette meg ned i Den Høyestes ly, vil bo i Den Allmektiges skygge, vil sette min lit til Gud...
Jeg lever under kjærlighetens frie valg. Ikke noe bosettingskrav. Men invitasjonen er klar: Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet (Mark. 1.15) Ja, jeg er også bedt om å bringe invitasjonen om bosetting videre ut.

Skape glede i himmelen...

Noen ganger - som i dag - blir jeg sittende med et dirrende spørsmål. Denne gangen etter igjen å ha lest et velkjent vers: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (Luk. 15,7)
Spørsmålet?
- Hvor opptatt er jeg av å skape glede i himmelen?
Relieffet blir sterkt når dette settes sammen med utgangspunktet for lignelsen om den barmhjertige samaritan: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. (Luk. 10,27).
Å elske er å skape glede og begeistring hos den jeg elsker. Gi opplevelsen av å bli elsket. For Herren min Gud er dette å oppleve at syndere en for en vender om...

Prøv...

Jeg kjenner meg igjen når Paulus gang på gang, ja noen ganger svært personlig, går inn i den indre kampen om hva som driver han, konfrontasjonen med "begjæret i vår syndige natur" (Gal.5.16) Som å bli drevet av det som provoserer meg.
Så, hvordan balanserer jeg da opp?
Jeg finner ingen bedre resept enn hva nettopp Paulus skriver i Ef. 5.10:Prøv hva som er til glede for Herren! Ja, litt senere sier han også: Pass derfor nøye på hvordan dere lever... Vær oppmerksom. Men også: ...bli fylt av Ånden, og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren! (v.18-19) Merker meg "hverandre". Hvordan nettopp rett fellesskap gir Åndens styrke...

Ser etter byrdene

Igjen slår det meg hvordan Jesus gikk inn i hverdagen til mennesker rundt han. Gang på gang ser vi at velkjente: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt. 11.28) ikke bare har en åndelig dimensjon, men har praktiske konsekvenser. Som da han tidlig i sin tjeneste kom til Kapernaum og hjem til Simon med en syk mor:
Han gikk da bort til henne og truet feberen, så den slapp henne. Straks stod hun opp og stelte for dem. Luk. 4,39 Eksemplene er mange. Som utfordrer meg / oss til alltid å ha omtanke for både åndelige og fysiske behov.
Med Jesu utgangspunkt: Vend om og tro på evangeliet (Mark. 1.15) - som med noen andre ord lyder slik: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett. (Matt. 11.29-30)

Øyenvitne

Jeg har det som om jeg leser en annen velskrevet skildring når jeg leser 2.Peter 1. Jeg lever meg inn i den grensesprengende teksten. Forfatterens opplevelse blir nesten min: ...vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. (v.16) Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell. (v.18): «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (v.17)
Sånn blir dette også en god introduksjon til et par vers fra Lukas 4 - da Jesus kom til synagogen i Nasaret og les fra skriften: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. (v. 18-19) Mye trygt ly i dette...

---------------------------------------

Skriver søknader...

Litt sent ut i dag fordi det jobben til midnatt med en søknad om støtte til å videreutvikle arbeidet rusmisbrukere, hjemløse og fattige i Lodz - og oppbyggingen av engasjementet for synshemmede med Jelenia Gora som base. Denne gangen en søknad til et legat til fremme av kristelig og sosialt arbeid. Håper og ber...

Derfor

I dag kommer jeg ikke utenom den utfordrende fortsettelsen hos Peter etter at han først slår fast: Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. (2.Pet.1.2)
Han har sitt DERFOR og går så svært systematisk og nettopp utfordrende tilverks: Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt i deres kunnskap om vår Herre Jesus Kristus. (v.5-8)
Lite å tilføye. Bortsett i fra dette: Jeg er kalt ved herlighet og kraft. Og: Har fått alt som tjener til liv og gudsfrykt. Så da er det bare å gå i gang...