Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus, skriver Paulus i 1.Kor 1,4. Denne nåden trenger jeg sagtens etter gårsdagens "Alle". Ja, at når det skjærer seg, så kan jeg ta med meg: Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (1. Joh.2,2)
Samtidig forteller Paulus at det ikke er en sånn puste ut, sette seg tilbake i stolen, slappe-av-nåde. Derimot en temmelig aktiv nåde - som umiddelbart kobles opp mot gaver - nådegaver: I ham har dere fått en rikdom på alle gaver, både tale og kunnskap... (v.5) Så enkelt at om jeg har fått noe riktig gjevt, så må jeg fortelle om det... Er det ikke sånn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar