Jeg kjenner meg igjen når Paulus gang på gang, ja noen ganger svært personlig, går inn i den indre kampen om hva som driver han, konfrontasjonen med "begjæret i vår syndige natur" (Gal.5.16) Som å bli drevet av det som provoserer meg.
Så, hvordan balanserer jeg da opp?
Jeg finner ingen bedre resept enn hva nettopp Paulus skriver i Ef. 5.10:Prøv hva som er til glede for Herren! Ja, litt senere sier han også: Pass derfor nøye på hvordan dere lever... Vær oppmerksom. Men også: ...bli fylt av Ånden, og si fram for hverandre salmer og hymner og åndelige sanger; syng og spill av hjertet for Herren! (v.18-19) Merker meg "hverandre". Hvordan nettopp rett fellesskap gir Åndens styrke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar