De ulykkelige og fattige

Skriften utfordrer meg ofte. Ikke bare budskapet i seg selv, men også hvordan det kan formidles. Som Esekils omtale av Sodoma i hans budskap til Jerusalem, kp. 16 - hvor han trekker fram en annen og like alvorlig Sodoma-side: Hovmod.
Hun (Sodoma) og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige. v.49.
Heldigvis møter vi som mange andre som står i tjeneste for de ulykkelige og fattige mye raust, støttevilling hjertelag. Motsatsen til Esekiels beskrivelse.
Likevel er det vanskelig å overse at Esekiel berører faretruende strømininger i samfunnet vårt. Som når "skjemmer bybildet" blir det mest sentrale i diskusjonen om rusmisbrukere og tiggere.

Elske hverandre

- Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. (Joh. 13.35) Igjen utfordrer Jesus meg.

Utfordringen kommer som en konklusjon på et særdeles tydelig budskap: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. (v.34)

Paulus hjelper meg til å forstå hvordan dette kan bli virkelig: Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten. (Ef.4.23,24)

Herren må slippe til med sin nyskapende Ånd - som gir frukt: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal.5) Resepten på å elske hverandre.

Troens tillit

Vanskelig å ikke bli betatt av det enkle og uttrykksfulle bildet som David bruker på troens tillit i Salme 131: ... jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst.
Nesten samtidig som salmistens bildespråk fanger meg, møter jeg en annen side av hans tillitsfulle Gudstro: Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, er Davids budskap i Salme 40, vers 9
Han utfordrer...

Lite ringere enn Gud

Salme 8 gir meg et mektig perspektiv om menneskets plass i skaperverket: - Du gjorde ham (menneskebarnet) lite ringere enn Gud, (v.5) skriver salmisten.
Med et tydelig forvalteroppdrag: Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter (v.7)
Siden vi også kjenner hans kjærlighet til sitt skapte, hans absolutte omsorg og jeg er satt til å forvalte på vegne av han, blir det en kraftig påminnelse om bruke skaperverket slik at det blir til alle.
Også en bit av hva Jesus snakker om i Mt. 25: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

På Herrens vegne

Nettopp nå leser jeg profeten Esekiel. Om hans utfordrende oppgjør med dem som mener å opptre på Herrens vegne, men som likevel ikke gjør det - selv om de sier: - Så lyder ordet fra Herren (13.6) når de gir sin forståelse av som er Herrens føringer til sin samtid / samtidssituasjon.
- Jeg har ikke talt, konkluderer Herren selv gjennom Esekiel. (v.7)
Oppgjøret med de falske profetene er kraftig, veldig kraftig
Vanskelig å se noen annen resept på å unngå en slik konklusjon enn nærhet til Herren... Uten å bli pretensiøs på egne vegne: - Ei stille stund ved Jesu føtter... La Herren tale først...

Onesimus

Møtet med den korte beretning om Onesimus i Paulusbrevet til Filemon - slaven opplevde evangeliet, ble født på ny og ble et helt nytt menneske, har tatt meg. Til Filemon som hadde Onesimus som slave, forteller Paulus at Onesimus er blitt en elsket bror - v.16 - både som menneske og i Herren
Et enestående omdømme...
Jeg har også noen rundt meg, noen brødre i Herren som jeg gjerne kan gi den etiketten.
Som det også utfordrer meg til å leve slik at dette omdømmet også er mitt...

Når Herren gir styrke

Salme 84 forteller om konsekvensen av å ha sin styrke i Herren - leve nær han: Salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til templet. Når de drar igjennom den tørre dal, gjør de den til en kildevang
De lengter etter en sterk relasjon til Herren, være nær han og lovprise han. Templet var det beste stedet for dette i gammeltestamentilig tid.
De berører sine omgivelser...
I vår sammenheng tenker jeg på sentermedarbeiderne i Łódź. De har en fortid besnærende lik de som nå søker hjelp. De møtte senteret, ble grepet av Jesusbudskapet om frelse og fornyelse. Nå brenner de for å hjelpe. Tørre daler blir til en kildevang.

Gud som forbilde

- Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn, skriver Paulus i Ef.5.1.
Igjen har jeg møtt det verset som for meg kanskje er Bibelens mest utfordrende.
Om jeg forblir i "Gud som forbilde" oppleves det dessuten abstrakt. Kol. 1.15 bringer verset bringer ned på jorda for meg: Han (Jesus) er den usynlige Guds bilde. Da blir det mye mening i neste setning i Ef.5.1: Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss.
Enda mer mening blir det når sammenhengen fra kapitlet foran tas med: Legg av det gamle menneske, kle dere i det nye.
Det står om å arbeide ut hva Gud har lagt inn i meg som gjenfødt...

Elske

- Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse, spør Jesus i Joh. 21. Tre ganger. Peter bekrefter tre ganger.
Jesus konkluderer: Fø mine får.
Samtalen åpner øynene mine for et viktig poeng.
Jeg kan elske mennesker rundt og gjerne gjøre det beste jeg synes for dem - uten å elske Jesus. Uten himmeldimmensjonen.
Men svarer jeg ja når Jesus spør: - Elsker du meg, betyr dette både en relasjon til Jesus og menneskene rundt meg. - Fø mine får. - Vis omsorg. - Elsk.
Kjærligheten til Jesus vises i min relasjon til menneskene rundt meg. Så enkelt og så utfordrende.
***
Prøver nå en ny form... Så får vi se...