Skriften utfordrer meg ofte. Ikke bare budskapet i seg selv, men også hvordan det kan formidles. Som Esekils omtale av Sodoma i hans budskap til Jerusalem, kp. 16 - hvor han trekker fram en annen og like alvorlig Sodoma-side: Hovmod.
Hun (Sodoma) og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige. v.49.
Heldigvis møter vi som mange andre som står i tjeneste for de ulykkelige og fattige mye raust, støttevilling hjertelag. Motsatsen til Esekiels beskrivelse.
Likevel er det vanskelig å overse at Esekiel berører faretruende strømininger i samfunnet vårt. Som når "skjemmer bybildet" blir det mest sentrale i diskusjonen om rusmisbrukere og tiggere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar