Tvinger...

Innrømmer villig at det blir en ekstra tankeomgang når jeg leser: Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre (1.Kor.9,27). Ja, også spørsmål til meg selv: Hva med meg?
Paulus skriver fordi han er målorientert, sterkt målorientert. Derfor skriver han også: ...vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2.Kor.10,5)
Hvorfor: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. (2.Kor. 5.14)
Han var besatt av det som Salme 96 beskriver: Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under! (v.3) Fortelle om Guds storhet og Guds kjærlighet slik som Jesus startet: Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! (Markus 1.15).

------------------------------------

Neste etappe...

Vel hjemme venter en ny etappe. Til uka kommer synsteamet fra Jelenia Gora for en ukes program. Før det må ting ordnes og detaljer komme på plass. Mer å snakke med Herren om. Som en vrang fartskriver i minibussen vår. Slik tar lett mye tid og kan koste...

Ikke vippet av pinnen

Ytterligere litt Nehemia for meg. Som jeg fascineres av hans lidenskap, hans pågangsmot, hans integritet og nærhet til Herren, ser jeg også at han hadde sine utfordringer. Ikke alle var like begeistret som han. Han provoserte noen i Jerusalem: Men da Sanballat fra Bet-Horon og tjenestemannen Tobia fra Ammon hørte dette, ble de harme. De var svært misfornøyd med at det var kommet en mann som ville ta seg av israelittenes sak. (2.10). Senere fortelles det at de spottet og viste forakt.
For meg er dette en påminnelse om at det å stå i Herrens tjeneste bety motstand. At klart uttrykt tilhørighet og lojalitet til Herren kan provosere. Nehemia lot seg ikke vippe av pinnen: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge... (v.20) Det avgjørende er at jeg vet at jeg tjener Herren...

-----------------------------------

Hjem - utfordringer

Drar hjem fra et Polen i snøføyke. Tog til Warszawa og fly hjem. Flott tid i Lodz. Mye å takke for, som jeg også har med meg mange utfordringer. Mye å snakke med Herren om. Se http://trygtly.blogspot.com/2010/01/hvordan-videreutvikle-arbeidet-i-odz.html

Gå igang...

Blir ikke ferdig med Nehemia. Jeg ser paralleller om enn i vekslende grad. Som Nehmja kom til et Jerusalem i ruin og ødelagt bymur, kan jeg som andre oppleve at noe i livet mitt er ødelagt. Stå kan okkupere meg eller jeg kan følge Nehmias råd: Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur... (Kp.2, v.17).
Han ville igang fordi han hadde noe viktig i mente: Så fortalte jeg dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. (v.18) For egen del ser jeg mange eksempler på hvordan Gud har holdt sin hånd over meg, realiteten i Heb. 13,5-6: For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Utgangspunktet til Nehemia og hans folk som derfor kunne si: Vi vil gå i gang med å bygge!» Og de tok fatt på det gode verket med full kraft.

Hjertesorg og lidenskap

I går skrev jeg om å være overveldet. I dag har jeg møtt en som nettopp var: Nehemia: Å Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud (Nehemia 1.5)
Foruten å være overveldet av Guds storhet, var det en ting til som preget den jødiske munnskjenken bortført til babylonske Susa: Hans hjertesorg. Så tydelig at kongen bare måtte spørre hvorfor og fikk svar: Jerusalem lå i ruin.
Når jeg leser Nehemia tenker jeg like mye på lidenskap som hjertesorg. For meg blir dette tvillinger.
Dette ga Nehemia frimodighet da: Kongen spurte: «Hva er det du ønsker?» (2,4)
Dessuten, som Nehemia var overveldet. så hadde han også nærhet til Herren. Derfor ble hans respons slik: Da bad jeg til himmelens Gud, og jeg sa til kongen: ... så la meg få dra til Judea, til byen der mine fedre er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen. (2,5-6) Han hadde frimodighet til å kaste seg utpå.

Overveldet?

Er jeg overveldet, har jeg det slik som Luk. 9,43 forteller om: Og alle var overveldet av Guds storhet. Lever jeg så nær Herren at jeg gjerne stemmer i med David: Stor er Herren, ja, høylovet er han, uransakelig er hans storhet. (Salme 145,3) Jeg ser at det gjerne er lettere å bli overveldet som øyevitne, slik "alle" i Lukasberetningen var. Jesus drev ut en ond ånd fra en ung gutt.
Likevel velger jeg ta mer råd hos David: Herren er nær hos alle som kaller, hos alle som ærlig kaller på ham. (v.18) Og ta med meg den sammenhengen det er mellom nærhet, storhet og det å bli overveldet. Så nær, i så tett kontakt at jeg blir et overveldet øyevitne gjennom troens øye...

Mer om glede...

Hva gleder meg mest? Mens jeg er i Łódź og opplever mye som nettopp gjør meg glad, skikkelig glad, kommer dette kontrollspørsmålet gjennom Luk. 10,20: Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.
70 disipler som i begeistringens rus kom tilbake til Jesus, fikk denne påminnelsen. Disiplene snakket om: ...onde ånder adlyder oss. (v.17) Grepet av egen suksess. Jesus snur det helt om: at dere har fått: (1) At gleden ligger i hva jeg får, ikke egen suksess. (2) Hva som er aller viktigst: Ikke hva jeg gjør, men at jeg har rett tilhørighet, at jeg står i den rette sammenhengen: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Ef.2.8)

Ingen skår i gleden

Sitter og tygger på et "for at", et signal om en intensjon fra Jesus - fra Joh. 15.11. Som alltid kompromisløs, pruttningsfri: ... for at (1) dere kan eie min glede, og (2) deres glede kan være fullkommen.
Her er det ingen skår i gleden. Den er fullkommmen. Den har den absolutte Jesuskvaliteten.
Hvorledes? Da må jeg tilbake til det som står foran "for at": Bli i min kjærlighet (v.9).
Hvordan? Hvis dere holder dere mine bud... (v. 10)
Ja, mer hvordan: Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner (v.13)

----------------------------------------

Til dagsenteret i Lodz

I dag har jeg mye å se fram til. Ganske snart begir jeg meg til dagsenteret i Lodz - møteplassen for rusmisbrukere og hjemløse som Misjon Nytt Håp står sammen om. Gleder meg. Som jeg også ber om at alle brukerne kan få oppleve Jesusgleden...

Kom - bli...

Igjen er jeg utfordret av kjente bibelvers, svært velkjente. Denne gangen:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt. 11.28)
Så Joh. 15.4: Bli i meg, så blir jeg i dere.
Som får meg til spørre hva Jesus mener med hvile. Det aner meg at han først og fremst ikke har for tanke å gjøre meg til rolig pensjonist. Heller at jeg skal gå videre i livet med hans ro i sjela: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. (Matt. 11,29)
Spesielt hvis jeg går tilbake til Joh. 15: Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Som også kan sies slik: For mitt åk er godt, og min byrde lett. (Matt.11.30)

--------------------

Til Polen

I kveld går det til Polen for meg - en uke. Se mer på I ly... Klikk inn. Flott om dere huser turen i forbønn. At dette kan bli en fruktbar tur...

Men dersom...

I dag blir det mye "men" hos meg. Først det betingelsesløse "men": Sier vi at vi har samfunn med ham (Gud), men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (1.Joh. 1,6) Ingen bønn!
Da gjør det godt å finne vers 9 med sitt påfølgende "dersom": Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Ja, dette forsterkes ytterligere av vers 7: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.
For som deler av vers 5 poengterer: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.

Sky... legg bort...

Igjen har jeg møtt ett av Bibelens tydelige imperativ. Denne gangen med en tydelig presisering: Sky alle sanselige lyster, som er i kamp mot sjelen... (1.Pet. 2.11)
Bisetningen er viktig å få med seg. Peter svartelister ikke alle sanselige lyster. Det, det gjelder, er de som ødelegger forholdet til Jesus. Synd.
Heb. 12.1-2 har en god utlegging av dette: Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.

------------------------------

Bidrag kommer

I går skrev jeg om behovet for sponsorbidrag. Se også http://trygtly.blogspot.com/2010/01/arets-frste-sponsor-ja.html De første to er på plass. Fakturaer for 10.000 kroner er sendt. Dessuten har vi tilsagn om 10.000 til. Pris Herren! Men behovet er større. Aller helst skulle vi nå 100.000 kroner.

Ann-Britt

Skrev om Ann-Britt, kona til Widar i Trygt Ly-styret som måtte på sykehus med kraftig lungebetennelse og flere andre komplikasjoner. Utskrevet, men fortsatt mye å ta igjen før helsa er gjenvunnet.

Behage

På tross av at Bibelen forteller svært lite om Enok, kommer jeg stadig tilbake til han. Hvorfor? På grunn av det Heb.5 forteller: ...han behaget Gud
1. Mos.5 sier dette med litt andre ord: Enok vandret med Gud. Hans livsvandring behaget Gud.
Så hvilket bilde har jeg da for mitt indre øye av Enok? Ja, hvordan oppfatter jeg dette å behage Gud? Eller sagt litt mer rett fram: Hvordan gjøre Gud glad? Svare hans kjærlighet til meg?
Ligger svaret i bildet av en stille, innadvendt mann med hellig profil? Eller kan det være at Jesus hjelper meg på vei: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; (Matt.11.5) At vi er ute i føyka blant de som trenger oss aller mest...

Tren...

Når jeg kommer ut av det med regelmessig jogging, opplever jeg etterhvert å bli litt "råtten" i kroppen. Jeg er ikke lenger i like godt slag. Jeg trenger å trene... Paulus sier at dette gjelder enda mer for min åndelige kondisjon. Den trenger trening: Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt. Om det der og da var sagt til unge Timoteus (første brev, 4,7-8) tar jeg det til meg. Trengte Timoteus trening, så trenger jeg det enda mer.
Spesielt om jeg får med meg meldingen i vers 12 - at treningen ikke noe selvutviklingsprogram: ... men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.
Eller som det står om kjærligheten: søker ikke sitt eget... (1.Kor.13,5)

----------------------------

Sponsorlaget

Med nytt år, er det alltid også et nytt Trygt Ly-budsjett. Støttespillere som i næringssammenheng gir oss driftsstøtte, er en bit av inntektssiden. Noen signaler forteller meg at dette for 2010 kan bli en utfordring. Økonomiske forutsetninger har endret seg. Derfor bringer jeg dette fram for forbønn. At vi kan finne andre om noen ikke lenger kan, eller ikke kan så mye som før...

Hvilke signaler tar jeg inn?

Hva er vurderingsgrunnlaget mitt, selve sålen for alle de tanker og vurderinger jeg gjør? Starten av av Kolosserne 3 utfordrer meg til igjen å tenke igjennom - spesielt fordi Paulus innleder med et par imperativ: La sinnet være vendt mot det der oppe, søk det som er der opp.
Umiddelbart tenker jeg på en parallell med dagens parabolantenner. Hvor er sjelsantenna mi til en hver tid rettet? Hvilke signaler tar jeg inn? Hva velger jeg ut av kanaler for næring og påvirkning i stadig å utvikle mitt livs vurderingsgrunnlag?
Hele innledningen lyder slik: Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol.3.1-2)

---------------------------

Vrange bihuler

For egen del har året startet med vrange bihuler som påvirker resten av meg. Medisin ser nå ut til å ta tak i betennelsen, men denne vinteren med sin kulde, er en utfordring for meg. Derfor har jeg frimodighet til å legge dette fram for forbønn.

Forelskelse

Forelskelse er min umiddelbare assosiasjon når jeg leser dette verset fra Salme 19: Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet. Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle. (v.9) Øyer som stråler, er et av de sikre kjennetegnene på nyforelskede.
Neste assosiasjon for meg blir derfor dette verset fra Markus 12: ...du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. (v.29-30)
Mitt svar på dette veldig velkjente: For så har Gud elsket verden...
Da bør det ikke mangle på strålende øyne...

Fyll ut...

I dag byr jeg gjerne på en "fyll ut-oppgave" Sånn i starten av et nytt år egner det seg godt med en lett tilpassing av Paulus-hilsenen til Timoteus: Vær da sterk, ___, ved nåden i Kristus Jesus (2.Tim. 2,1) Putt inn ditt eget navn!
Dessuten er jeg etterhvert blitt nøye med å merke meg de små, men ofte viktige ordene. Her skriver Paulus: Vær da... Det må bare bety at det han her skriver har sammenheng med teksten foran. For meg er det derfor blitt en vane å bla tilbake. Se hva dette da, derfor o.l. henviser til.
Som v.9 i kap. 1: Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde. Det er den nåde som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av...
Godt utgangspunkt for 2010!

Kunne vente

Begynnelsen av Salme 25 taler sterkt til meg. Om settingen er noe annerledes enn min hverdag, kjenner jeg meg godt igjen i spennet i denne salmen.
Først en proklamasjon av tro: Herre, jeg løfter min sjel til deg, jeg setter min lit til deg, min Gud. Så erkjennelsen av at utfordringer presser på: La meg ikke bli til skamme, la ikke mine fiender triumfere over meg!
Så igjen tilbake til troens trygghet: De som venter på deg, blir aldri til skamme, til skamme blir bare de som handler troløst – til ingen nytte.
For så å erkjenne behovet for Guds hjelp - hans føringer for livet: Herre, vis meg dine veier, og lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud, for du er min frelser.
Og tålmod: Jeg venter dagen lang på deg.

-----------------------

Ann-Britt

Ann-Britt, kona til Widar i Trygt Ly-styret er på sykehus med kraftig lungebetennelse og flere andre komplikasjoner. Delvis av en art som leger ikke så kjent med. Hun trenger forbønn.