Blir ikke ferdig med Nehemia. Jeg ser paralleller om enn i vekslende grad. Som Nehmja kom til et Jerusalem i ruin og ødelagt bymur, kan jeg som andre oppleve at noe i livet mitt er ødelagt. Stå kan okkupere meg eller jeg kan følge Nehmias råd: Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur... (Kp.2, v.17).
Han ville igang fordi han hadde noe viktig i mente: Så fortalte jeg dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. (v.18) For egen del ser jeg mange eksempler på hvordan Gud har holdt sin hånd over meg, realiteten i Heb. 13,5-6: For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Utgangspunktet til Nehemia og hans folk som derfor kunne si: Vi vil gå i gang med å bygge!» Og de tok fatt på det gode verket med full kraft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar