Overruled...

Kanskje noen har det som meg? Opplevelsen av at det kan dukke opp tanker som helst ikke skulle være der. Fristelser. Jeg vet i hvert fall at det ikke var ukjent da Mesteren selv var her nede. Han ble selv fristet. Også et tema i tiden etterpå. Ett av de første temaene for Jacob. Ja, også for Paulus.
Kan se ut som om vi nå går litt mer stille i dørene... Men er det annerledes? Neppe...  Nok av sørgmodige historier om ødeleggende fristelser.
Så, hvordan håndtere? Et bilde har fulgt meg de siste dagene. Fra amerikanske rettsoppgjør. Hvor advokater som prøver seg, får krass og grei beskjed fra dommeren: "Overruled" - avvist. Bare å gi seg. Dommeren har kraft og autoritet. Slik autoritet har også jeg når jeg vet at Herren har gitt  Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. Da kan jeg i Jesu navn møte Fristeren med "Overruled"

---

Utfordringer og gleder - takk og bønn på bønnelista...

Kostbart for Trygt Ly når zlotykursen fyker til værs...  Sånt kan også bes for....

Gla'låt fra gla'gutten Janusz... Her er gleden...

 

Sammenhengen....

Ser jeg sammenhengen? Akkurat nå tenker jeg på David og sammenhengen mellom to begivenheter i unge Davids liv. En sammenheng og et spørsmål som kanskje litt for ofte kommer i skyggen når Davids fargerike oppgjør med Goliat blir tema. Hvorfor hadde David slik suksess med en glatt stein og en slynge? Fordi han tross sin unge alder var en trenet og svært så modig gjeter? Neppe... For meg ligger forklaringen i å bla et kapitel tilbake og vers 13: Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David og var med ham siden. Som så, sterkt minner meg om sammenhengen mellom å stå i en oppgave og ha nærværet av Herrens ånd... Være utrustet...

---

Litt ekstra travel for meg fordi far Even er syk, lungebetennelse. Det går bedre, men fortsatt trenger han forbønnens omsorg...

---

Her er en gla'sak: Evangeliesenteret bidrar sterkt til bilfornyelse ved rehabsenteret i Janowice

Kar...

Blir ikke helt ferdig med hva jeg skrev om å være Omdømmebygger...? Etterpå har en en bit av et gammelt sangvers, et vers jeg husker fra 50-årene med husmøter hjemme fulgt meg: Får jeg da være kar til din ære... Da assosierte jeg nok "kar" mer med menn enn pottemakerens arbeid som nå griper tanken.
Kan det være slik at jeg noen ganger må gjennom prosessen som Jeremia ble fortalt: - når jeg mislykkes, går i knas, må begynne på nytt, få en omgang til før jeg får det omdømmet som ærer Herren? Eller som jeg ble minnet om i en respons, utsagnet fra Johannes: Han skal vokse, jeg skal avta. Mesteren selv sa det slik: ...ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene...    

---

I nettverket vært har vi en sjuåring som sterkt på kroppen erfarer mobbing med påfølgende destruktive tanker. En annen strever med utfordrende kreftbehandling.

---

Denne gangen: Budskap og fortellerevne gikk i ett...

Omdømmebygger...?

Er jeg en omdømmebygger? Spørsmålet ramler ned i meg når jeg leser - lett tilrettelagt: La Jesus Kristus være ditt forbilde og etterlign hans innstilling... Litt lenger ned i samme kapitlet kommer tittelen "Vær et forbilde i å gjøre Guds vilje med glede" Meldingene er klare. Så da blir bare neste spørsmål: - Er dette noe jeg er opptatt av? Prioritert?
Det mangler i hvert fall ikke på klare meldinger i Skriften - som denne: Dere skal være hellige, for jeg er hellig eller: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss...  
Uansett blir det neppe noe ut av dette om jeg ikke kjenner hele hans kjærlighet. Og så blir fylt av hele hans fylde, hans kraft...

---

Spurte sist uke om forbønn for Trygt Ly-økonomien... Herren berører. Det viser meldingene fra banken. Drømmen og håpet er at det fortsetter slik...

---

Her er hva som opptok meg mesteparten av forrige uke: Kan norske skoleerfaringer om integrering anvendes i Polen?
I dag: Gratulerer, Polen

 

Gledesdanser?

Har alt for tydelige signaler på at det så som så med dansetalent mitt. Kan likevel ikke fri meg fra å gå med et håp om at jeg kan ha det som David. Ikke fordi går med drømmen om å bli en stor danser. Derimot at det er sånn Jesusbegeistring hos meg at jeg bare må slå meg løs i gledesdans. Det er da jeg bare må tenke på David og den dagen han bragte vogna med Arken til Jerusalem. Så stor opplevelse var dette for han at han danset av all kraft for Herrens ansikt.I en annen sammenheng skriver salmedikteren David det slik: Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede. Gledesdans...

---

Be gjerne for Trygt Ly-økonomien. Som jeg for par uker siden skrev i det postsendte nyhetsbrevet: I høst har det ikke stått helt bra til på gavekontoen til Trygt Ly... Nå beveger det seg i rett retning. Så nå håper vi at dette bare kan fortsette...

Dessuten denne gla'saken: Maria feirer sine 50 med å støtte Trygt Ly's Polenarbeid

Ja eller ja, men...

Hvordan reagerer jeg om Herren via en av mine medvandrere gir meg et signal, et spørsmål jeg ikke liker eller ikke hadde forventet?
Kanskje ikke sånn som hærføreren da han gikk til Jeremia og ba profeten om å få Herrens signal. Da det ikke ble som hærføreren ønsket seg, (Jeremia 42-43) snudde han tvert om og kalte Jeremia en løgner.
Like fullt en vekker for meg. Er det i bunnen av hjertet mitt som da profetkollega Jesaja fikk sitt kall: Ja, Herre... Det uforbeholdne JA, eller et ja, men?
Eller som det tankevekkende sies til Timoteus: Bare høre det som klør meg i øret. Det jeg liker å høre. Da er det meg som taper...

---

Går litt for mye i rykk og napp, med publiseringen.

Litt for mange ting på en gang...

Litt begrenset energi...

Men også mange gleder - som denne:

Fra 1000 meter dyp koppergruve via Misjon Nytt Håp til Hurdal

Dessuten:
Nye nettsider på gang...  

 

Hvordan...

Hvordan forstår jeg evangeliet, hva betyr Kristi nåde for meg? Kommer ikke utenom en sjekk når Galaterne 1 blir dagens tekst.
Nåde har alltid en motpol. Synd. Ja, sagt så enkelt: Hvis synd ikke betyr noe, ikke noe å snakke om, så er det heller ikke noen vits å snakke om nåde. Ei heller om Jesus og at han ga sitt liv for mine synder. At jeg er fortapt, står uten kontakt med Gud.
Jeg kan like det eller ikke. Men det hjelper meg lite å søke min egen forståelse. Blir ikke mer enn min egen religiøse oppfatning. Gud i mitt bilde...
Igjen ender jeg opp i dette. Uten å forstå, eller enda mer, akseptere Guds hellighet, hans absolutte avvisning av synd, blir det ingen mening i å snakke om hans kjærlighet, hans hunger etter å gi synderen frelse.
Sagt annerledes: Fascinert av budskapet om Guds nåde, virkeliggjort av Jesus...?

----

Fikk en dag ekstra i Lodz. Bilproblem gjorde at vi måtte gjøre vendereis etter noen mil... Men det løste seg raskt i dag tidlig. Verkstedet jeg har i Lodz stilte flott opp... Alt vel etter en times aksjon. En oppfølging av et tidligere verkstedbesøk. Tar dette som Herrens velsignede omsorg. Nå tar vi av...

Se også Alt levert... Klar for retur...

Herren liker begge deler

Fascineres av hvordan David i Salme 27 samtidig har to tanker hodet. Så avgjort trygg på Herren og hans omsorg: Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Men likevel noen vers lenger ned:  Hør, Herre! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Sagt annerledes: Både trygg i troen på Herren og samtidig sant menneske. David satte ord på sine følelser når det føyk hardt rundt han. Slår meg mens jeg skriver at David følger resepten fra en annen av sine salmer: Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Kort oppsummert: Involver Herren. I begeistringen som i fortvilelsen. Rop ut i glede, rop i redsel... Herren liker begge deler. Ellers hadde ikke David skrevet.

---

Onsdag (24.09) er Polenturen over for denne gangen. Forlater Lodz og snur nesa mot Hurdal. Mange opplevelser - som denne: Fascinert og berørt av gatearbeidet i Jelenia Gora... Litt mer I tilknytning til den linken jeg litt tidligre la ut... Dette er arbeid å be for...

Stolt?

Har Herren står den stolte imot gått så sterkt inn i meg at jeg også dropper å være stolt over Herren? Spørsmålet kommer når jeg leser, eller helst burde synge Davids mektige lovsang da arken kom på plass i Jerusalem. Stemningen var sterk. Mye musikk. David danset av all kraft for Herren.
Hvorfor: David var stolt over Herren. Stolt over hans hellige navn. Stolt over hvem Herren er og hva han hadde gjort for sitt folk. Hans frelse. Hans omsorg. Praktisk erfart.
Hva så med meg. Betyr hans frelse, å være født på ny så mye for meg at jeg jubler ut av stolthet over Herren? Ingen som han? Sitter det sånn i hjerterota at jeg i gudstjenesten kunne gjøre som David: Løpe fram på gulvet og begi meg ut i en fri lovsangsdans. Synge med. Stolt over Herren?

---

Fortsatt i Polen...

Mer oppdatering med det aller første..

Klikk gjerne inn på denne linken for å se gateengsjementet til gutta ved rehabsenteret...

https://drive.google.com/folderview?id=0B3cQMd1jgHnDMzhXMnJuQnJVcGs&usp=sharing

Når jeg ikke kan fordra...

Historien om Sara og Hagar, to kvinner som etter hvert ikke kunne fordra hverandre, blir mens jeg leser en testhistorie. Hva er min reaksjon i situasjoner hvor jeg møter en kald skulder, negativ respons, ord som sårer, eller noen som ikke bryr seg om mine anliggende? Kort og godt provosert.
Framfor å gå videre i historien Sara og Hagar, settes tankene mine i stedet på sporet mot et utfordrende Jesus ord: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere... Dessuten dette:  legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker.
Og om å samle glødende kull på min uvenns hode ved å overvinne det onde med det gode. Kort og godt at jeg ikke styres av andres holdninger til meg, men min holdninger til andre med de føringene Jesus gir meg. Dessuten enda bedre: Han byr også på Åndskraft til å makte.

---

Fortsatt i Polen. Nå i Lodz. Følger bl.a. arbeidet til Misjon Nytt Håp-senteret. Og har også laget postlagt reiserapport som også blir I Ly, nyhetsbulletengen vår for september. Med giro. Som trenger god respons... Be gjerne om det. Tynt på gavekontoen vår..

Se Godt teamarbeid bak fersk reiserapport

Like farlig som rikdom og nytelse....

Skjønner jeg alvoret med å være bekymret? Ja, hvor farlig det kan være å bli okkupert av bekymringer. Varsellampa lyste opp da jeg igjen møtte lignelsen om såmannen. Der i vers 14 setter Jesus bekymringer på sammen linje som rikdom og nytelser. Det samme finner jeg i Hebreerne 12 hvor det står om å legge bort alt som tynger - og synd. Bekymring og det som tynger blir vel omtrent det samme... Rikdom og nytelse kan ende opp som synd.
Ja, hvorfor er bekymring så farlig for troen? Jeg vet i hvert fall at bekymring lett kan føre til mye hard jobbing eller grubling. Må prøve å finne ut av det i egen regi. Begge går på bekostning av å involvere Herren. Så lenge jeg ikke lytter til resepten fra Peter: Kast... Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. Send det som et kast avgårde til Jesus med. 

---

Skriver mens jeg er i Polen, sitter i en kontorkrok på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp...

Se: Gutta i Janowice blir godt kledd opp for utearbeid...

Sinnelag og kraft...

- Vis det samme sinnelaget som Jesus Fil. 2,5 får en kraftig forsterket mening for meg med møtet mellom Jesus og Pilatus i Johannes 19 som bakteppe. Fascineres av den roen og selvkontrollen som Jesus der utøver. Spesielt når jeg får med meg hva det ligger i ...lot han piske. Ikke bare noen få rapp nei... Her var det metodisk. En senere beretning om Paulus forteller mer: ...de spente ham fast for å piske ham. Ap.gj 22,25. Kanskje 100 eller flere slag av en voldsom pisk med jernbiter i enden.
Så tornekrone på og en ironisk kappe. Jesus ble gjort til en klovn.
Men beholdt roen. Vel vitende om at den egentlige regien var hans. Slik gir dette også konkret innhold til Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft... Ef. 6,10 

---

Et av mine mange gjøremål:

20 kroner ble til et krav om 4426...

Ingen...

Ikke mer å snakke om... Alle mine eventuelle alternativ kan legges på hylla. Med "ingen" er det ingen plass for å sette foten i en annen dørsprekk. Tindrende klart fra Jesus: Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh. 14.6
Så forteller også Jesus hvorfor han kan være så konsekvent. Med det minst like velkjente: Jeg er veien sannheten og livet. Så velkjent at det er lett å rase forbi uten virkelig å ta inn over seg det konsekvensen av "Jeg er..." Ikke noe prutningsmonn. Veien i bestemt form. Sannheten i bestemt form. Livet i bestemt form.
Sagt enkelt: Vil jeg ha noe med Gud å gjøre, er det bare en eneste døråpner: Jesus. Ingen annen. Jesus vet å begrunne:  ...jeg er i Faderen og Faderen i meg. v.11

---

Flere i nettverket vårt trenger forbønn. I Norge en kvinne som frykter kreftdiagnose. I Polen en ung kvinne som igjen har mist jobben. I Norge et polsk ektepar som strever med en komplisert inkassosak.

Mye sykkelglede i Janowice... 10 sykler ruller

 

Trenger bratte bakker...

Har jeg noe å by på til en kristen bror eller søster som sliter om jeg ikke selv har møtt troens bratte bakker? Eller: Hvor er det troen min vokser? Spørsmål og svar kommer når jeg leser: Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. 2.Kor. 1,4
Sagt annerledes: Har jeg aldri hatt behov for Herrens trøst, har jeg heller ingen trøst å by på. Uten de bratte bakkene, vet jeg ikke hva Herrens kraft og styrke betyr, hva troen tåler. Det er da jeg får noe å fortelle om. Vitnesbyrdet...

---

Endelig litt overskudd til beste for Vannhullet... Sjelden har jeg erfart en så kraftig raptus av forkjølelse og hissige bihuler. Fem uker. Begynte i Polen og ble med hjem...

---

  - Får mye ut av beskjedene ressurser...

Sterkt påvirket...

Traff meg rett på: ..Men så forstod de, at det var fordi, de hadde været sammen med Jesus. (En enkel omskriving av Ap.gj. 4.14)  Ja, hva var det? Disiplene hadde så frimodig stått fram i Jerusalem at byen var satt på hodet. Til det religiøse lederskapets store fortielse. Frimodigheten fortsatte med slik trykk at lederskapet ble overkjørt. De måtte erkjenne: Disse enkle menneskene er helt annerledes etter å ha fulgt Jesus og blitt berørt av Ånden. Rett og slett sterkt påvirket.
Så sterkt at de avfeide alle formaninger om å ti stille: Nei, vi kan ikke holde opp med å tale om det, vi har sett og hørt... (v.20)
Har jeg vært så nær Herren, blitt så sterkt påvirket at jeg ikke kan holde opp...?

---

Et par ting å be om:

Rett rundt hjørnet for "Glødende kall"-konferansen

Selv hoster og herker jeg... Ikke helt bra som engasjert konferansemedvirker...

Når helligheten og kjærligheten bryner hverandre...

I et par bilder ser jeg påskehistorien: At Guds hellighet og kjærlighet bryner seg kraftig mot hverandre. Helligheten kan ikke annet enn avise synd og syndere. Som ild og vann. Kjærligheten gir seg ikke. Jesus melder seg. Ikke bare en kjærlighetens advokat, men en med vilje til å gi seg selv. Kjærligheten får ansikt. Som den eneste kan han innfri helligheten krav til opprydding av syndens kaos. På korset. Som den eneste kan han overvinne syndens tyranni. Påskemorgen. Vil jeg ta imot hva han har å gi...

Som brev...

Midt i en hektisk morgen med start på Polenturen, møter jeg ord som berører meg - med håp om at dette også kan gjelde oss. Ja, også at dette strekker opp mål og visjon for hva vi faktis holder på med: ...han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. Fra 2. Kor. 3. Her snakker Paulus også om å være Kristi brev... Og om å gå frimodig fram... Godt å ha med ved reisestarten:
---
Da bærer det i vei mot Polen - Trenger vel ikke nevne at forbønn for turen gjør godt...

Sannhet og kjærlighet

Blir ikke ferdig med dette spørsmålet: Hvorfor ter det seg så langt lettere å være tro mot sannheten enn tro mot sannheten i kjærlighet... For all del: Setter meg ikke selv som dommer på en opphøyd pidestall. Men registrerer bare at diskusjoner om rett kristenforståelse ofte blir harde i kantene. Som det ofte lurer en farriser i oss. Og at det er alt for lett å glemme: ...men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Kan dette ha sammenheng med katekismen og fokus de ti bud uten å få med oss hva Jesus sier om det aller viktigste: ...elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Grunnlaget for de ti bud.

    Tekster fra Ef.4, 1.Kor. 13, Matt. 22  

---

Gleder og utfordringer...

Gla'sang og ny start for Waldek...

Fastlåste hjul på Trygt Ly-bussen

 



 

Vet alt...

Trigger det meg like mye at Herren ligger langt foran "Storebror" i å vite om mitt innerste anliggende? Spørsmålet kommer etter igjen å møtte: Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. (Salme 139,4) At jeg for Herren uansett lever et fullstendig transparent liv... At han har en sånn fullstendig oversikt. Vet alt: ...du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. (v.2) Veldig enig med David: Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Vi er ikke lenger i å forstå dette enn da han var i farten.
Sånn sett følger jeg David også i dette hjertesukket: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte... Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!
I håpets lys: ...at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

---

Glede:

Imponert over hva Trygt Ly får til...

Utfordring:

Anna-Karin skriver: Jag har ett böne ämne. Anders 38 år, missbrukare. Han har förlorat snart allt. Be att Jesus rör vidnhonom så att han tar emot hjälp o behandling.

Bare meg selv...

På ene siden så trygt. På andre siden så dramatisk. Mens tankene mine spinner rundt: Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? møter jeg historien som mer virkelig enn jeg helst vil tenke på, viser sannheten i dette verset: Diktatorns order: Avrätta 33 kristna  Snart har Nord-Korea 33 nye martyrer. 
Kjenner ingen av dem. Likevel vil det ikke overraske meg om et av vitnesbyrdene deres er som noen vers over: Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud...
Også fordi skribenten bak versbitene fra Romerne 8 hadde rikelig med erfaring om et bratt liv: ...mishandling, nød, forfølgelser, angst. (2 Kor 12.10)
Herren står der uansett! Han er absolutt i sin kjærlighet. Ingen kan rive meg bort fra hans kjærlighet. Bare meg selv.
Kan det også være slik at det at jo mer dramatisk det blir, jo sterkere blir opplevelsen av Guds kjærlighet... Derfor også sangstrofen: Det må koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen...
Behov for mer dramatikk...?

---

Igjen litt for langt opphold...

Vi har hverdagsutfordringer for forbønn: Låste hjul på Trygt Ly-bussen

For Krystyna. kona mi mye smerter - etter en prolapsoperasjon...

Roper jeg...

Hvor stort er engasjement i meg når jeg snakker med Herren? Er den emosjonelle biten i meg i bevegelse? Hvor mye er jeg berørt... Intens? Spørsmålene kom da jeg les beretningen om Elia da han ba for den døende sønnen til enken i Sarepta. Elia sparte ikke på følelsene. Han ropte til Herren. 100 prosent engasjert i en fortvilt bønn om hjelp til Herren.
Han er ikke alene om å rope til Herren. 61 bibelvers forteller om å rope til Herren.
Sagt litt annerledes: Stikker det helt ned i bunnen av meg, det jeg gjerne vil bringer fram for Herren i bønn? Sånn at jeg blir intens, slipper meg løs som et sjelens rop?
At Herren ikke trenger tvile på mitt engasjement...

Kongebok 17,17-24

---

Også noe å be for: Kall og glød når Evangliesenterleder Trond drar til Polen



Kirkevekst....

...hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme. Er det vi gjør når det er tynt i rekkene på søndagstjenesten, eller opplever det åndelig tørt og fattig? Finner fram til de som står på samfunnets sidespor, som savner et velkommen, som sitter alene? Eller motsatt: ...jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.
Bevar meg for å bli hovmodig, men kommer ikke utenom at kirkevekst ikke nødvendigvis trenger mange velformulerte betraktninger og strateginotater...
Når denne gjengen kommer og blir grepet evangeliets frigjørende kraft smitter det. Kraftig!

Lukas 14,15-24 Matteus 25,34-40

---

For forbønn: Mål: At flokken av trofaste støttespillere vokser fra 130 til 300

Øse ut... Inderlig medfølelse...

Nettopp nå berørt av hvordan bibelord gir fortrøstende samspill. Først at jeg kan øse ut alt av bekymring, alt som tærer. Gi det til Herren slik Salme 102 beskriver. Liker bildet. Som jeg kan bruke et par av de rause øsene vi fant i gamlehjemskjøkkenet på Mjølnerhaugen - Trygt Ly-basen i Hurdal for å ta ut av hjertet alt tynger. Rubbel og bit.
Dernest en beskrivelse av Jesus som går igjen da han vandret rundt. Han fikk inderlig medfølelse av mennesker i nød. Eller som vi ofte sier: Sterkt berørt.
Når jeg kan øse ut det som bekymrer og vet at dette møtes av inderlig medfølelse, blir sammenfatningen kort og sterkt: Jeg har håp...

---

Flere utfordringer for forbønn hos Trygt Ly:

Nye som vil bli en del av Trygt Ly-styret?  

Synd...

Ser at jeg trenger enda en påminnelse om hva synd først og fremst er når jeg leser: Den som synder, bryter loven... (1. Joh. 3,4) Fortsatt litt henger det i meg hva jeg har med fra mine første år som barn, mine førets års som kristen tenåring om synd: Ikke det, ikke det, ikke det. Lange legalistiske syndekataloger.
Derfor pendelen har svingt helt motsatt, at vi nå nesten ikke vil ta i ordet synd? Ja, også fordi vi for sjelden fikk med, får med fortsettelsen til Johannes som han har med seg fra den siste kvelden med Jesus - og som han pensler ut i kapitlet over? Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.  (Joh. 13,34) Når dybden i dette trenger inn og jeg ser at det å svikte her, er syndens alvor, blir synd ikke noe å ta lett på, eller gå utenom...

---    

Pris Herren!

Hurra for giverne våre! Januarrekord!

På lager...?

Hva gjør jeg med Ånden? Hvilken plass har Ånden i livet mitt, i hverdagslivet mitt? Spørsmålene triller ut inspirert av et velkjent passus om Ånden som også forteller meg at jeg hele tiden må gjøre mine valg. Vanskelig å forstå nettopp dette konklusjonen annerledes: Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. 
Den forteller meg to ting: At mitt ja til Jesus gir meg Ånden. Født på ny! Men også at det ene valget trenger sin oppfølging av et neste. Ja, om jeg skulle si det slik: Slippe Ånden fri, la den få spille ut, bli anfører, få gjøre sitt arbeid i meg. Den kommer ikke lenger enn jeg vil.
Men om jeg ser meg om, kan det også se ut som om vi av til fristes til å sette på lager. At Ånden vi har fått, ikke får komme i arbeid... Sørgmodig.

Fra Gal. 5,16-26 - spesielt v.25 Dessuten Romerne 8,1-17

---

Vi har noen utfordringer for 2014 som trenger forbønn. Her er en: Hva blir neste etter Mjølnerhaugen?

 

Når stress og motløshet tar overhånd...

Farlig om stress og motløshet tar sånn overhånd kan jeg lenger hører budskapet om håp. Historien om Moses og israelittene i Egypt gir meg påminnelsen. Moses talte for døve ører. Det hjalp ikke at Herren selv brukte Moses som talsmann. Ingen tok til seg meldingen om en kommende åpen dør og punktum for tiden som Faraos treller. Mismot og stress hadde tatt helt overhånd. Da er det ikke lett. Bagatelliserer ikke! Men for meg er det i hvert fall en sterk, sterk påminnelse om å stoppe opp og rense ørene. Dernest spørre meg selv: - Skal stresset drive meg? Eller igjen vende tilbake til påminnelsen jeg alltid har i 2. Tim 1,7: For Gud gav oss (meg) ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. La stress og motløshet vike... 

2. Mosebok 6,2-13

---
Ber ofte og mye om god mottakelse når vårt postsendte nyhetsbulleteng sendes ut...

 I farten med årets første I Ly på papir

Tom tank?

Kan det være at vi noen ganger setter i gang før Jesus trykker på startknappen og derfor savner hans energi, at vi står med tom tank?
Kan det til og med skyldes at jeg overser en slik, direkte melding fordi det innøvde og opphøyde bibelspråket gjør meg blind for realiteten?
Sitter igjen med dette spørsmålet etter Jesu siste ord til disiplene før han forsvant opp i det blå:

• Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye. (Bibelselskapet 2011)
• Nå vil jeg sende den Hellige Ånd over dere, akkurat som min Far har lovt. Begynn ikke å fortelle dette til andre ennå – bli her i byen til den Hellige Ånd kommer og fyller dere med kraft fra himmelen (Levende bibel)
• Jeg vil sende Helligånden til jer, sådan som min Far har lovet. Men I skal forholde jer i ro her i byen, indtil I er blevet udrustet med kraften fra Gud! (Bibelen på hverdagsdansk)

Det siste han hadde på hjertet i synlig tilstand!

---

Bibelselskapets oversettelse Luk. 24.49

Andre oversettelser Luk. 24.49

- Er seilet dratt opp

Nærmest som et Åndens aha i dusjen forleden dag. Først denne påminnelsen: - Dra opp seilet, Åsmund. Dernest hva Nikodemus fikk fortalt om Ånden som en vind som blåser dit den vil. Med en vindsus som bare et "født på ny-øre" kan fange opp.
Som så endte opp i meg med et spørsmål: - Er jeg beredt til å fange åndsvindens kraft for min livsseilas, dit hvor Ånden gjerne vil ha meg? En varhet for Åndens vind lik seileren eller surferen. Enten det står om å fange en var bris, eller å styre seilet når vinden fyker.
Pinsedagen blås det skikkelig opp. Som sterk vind og kraftig sus. For Elia var det nærmest som en svak sus. Sagt annerledes: Noen ganger møter Herren oss med de store bokstavene, de kraftige meldingene. Som å gå gjennom et stormvær. Andre ganger det mest utfordrende: Å fange forsiktige, men likevel så avgjørende og viktige signal. Ha den eminente seilernes varhet for å styre etter vinden.

 Ap. gjern. 2,2 Joh. 3,8 1.Kongeb. 19,11-13

---

Velsignelser:

Gode fyrbøtere knekker kilowattene...

 Flott nyttårshilsen pastor Linda og pastor Terje 

Beskjemmet ned eller begeistret opp?

Ser jeg beskjemmet ned eller begeistret opp? Sagt annerledes: Knuges jeg av min egen tilkortkommenhet framfor gleden over Herrens storhet og nåde? Mest opptatt av det som gikk realt skeis i 2013 eller er blikket vent framover og opp?
Nehemja setter meg på sporet. Da mye av jobben var gjort med å gjenreise Jerusalem, fikk folket lest teksten. Noen timers opplesing fra Mosebøkene med tilhørende utlegging. Alvorlig budskap. Tårene rant. Tilkortkommenheten var tydelig.
Nehemja ville det annerledes. Heller feire Herrens storhet og omsorg: - gleden i Herren er deres styrke, var hans melding. Nærmest en helbror til: - Glede dere alltid i Herren.
Det rette bakteppet for å rydde opp i det som gikk skeis...
Godt Nyttår!

Nehemja 8,10 / Filipperne 4,4

---

Følger opp med en gledesmelding:

Storartet gaveinnspurt: kr. 36.850 i desember

Et resultat av forbønn...