Fascineres av hvordan David i
Salme 27 samtidig har to tanker hodet. Så avgjort trygg på Herren og hans omsorg:
Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Men likevel noen vers lenger ned:
Hør, Herre! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Sagt annerledes: Både trygg i troen på Herren og samtidig sant menneske. David satte ord på sine følelser når det føyk hardt rundt han. Slår meg mens jeg skriver at David følger resepten fra en annen av sine salmer: Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Kort oppsummert: Involver Herren. I begeistringen som i fortvilelsen. Rop ut i glede, rop i redsel... Herren liker begge deler. Ellers hadde ikke David skrevet.
---
Onsdag (24.09) er Polenturen over for denne gangen. Forlater Lodz og snur nesa mot Hurdal. Mange opplevelser - som denne:
Fascinert og berørt av gatearbeidet i Jelenia Gora... Litt mer I tilknytning til den linken jeg litt tidligre la ut... Dette er arbeid å be for...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar