Tydelig prioritering...

Fascineres igjen av hva Paulus skriver i Filipperne 3: Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt (v. 8)  Han fortsetter: For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham... Tydelig prioritering.
Litt lenger ned: Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (v.12)
Jager som en sporhund....

-----

Straks på farten med nettverkstreffet til Evangeliesenteret på Østerbo som mål - sammen med styreleder Nils. Dit kommer også Piotr Karas. Se: 10 år siden Ludvig satte fart i Misjon Nytt Håp og Valgt til regionpastor, kommer til Norge

...da er jeg intet

De bibelordene jeg kjenner best blir for meg ofte de mest utfordrende. Som 1.Kor. 13 hvor kjærligheten pensles ut. Spesielt begynnelsen med konsekvensen av IKKE å glemme kjærligheten. Det hjelper ikke hva alt godt jeg finner på. ...da er jeg intet. (v.2)
Sagt på en annen måte: Uten at jeg lever i verbet "å elske" blir substanstivet "kjærlighet" innholdsløst.
Eller for å sitere Ef. 5,2: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. Samme signal i Joh.15,9: Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! og Joh. 3,16: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne for at hver den som tror ikke skal gå fortapt.
Gi seg selv helt og kompromisløst...

----

Skrev om Gosia i Jelenia Gora og hennes alvorlig syke mor. Mor er gått bort og Gosia har svært tunge dager. Hun trenger forbønn.

To tanker i hodet på en gang...

Mens noen i opphetende diskusjoner gjerne - og da ofte med kritisk tone - stresser behovet for å ha to tanker i hodet på en gang, finner jeg et annet toneleie hos David. I Salme 13. Først øser han ut sin fortvilelse til Herren: Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen...? (v.2 og 3) 
Ser ut som om David nærmest gir opp. Inntil hans "men". Ikke i den mest vante bruken hvor men varsler et forbehold. Tvert i mot: Men jeg setter min lit til din miskunn... (v.6)
Som forteller meg om en troens solide såle. Ja, om å ha to tanker i hodet på samme tid. Erkjenne fortvilelsen framfor å fortrenge. Men også at en stresset tanke gis klangbunn i troens trygge tanke...  Han hadde i mente opplevelser av at ...han (Herren) har gjort godt mot meg. (v.6) At gode tider er en Herrens gave...

---

Flere trenger forbønn: Gosia i polske Jelena Gora er presset. Jobb og videre utdannelse skal forenes med omsorgen for en syk mor. Synskontakt Robert i samme strøket har snev av lungebetennelse. Mageproblemer tar student Silver i Uganda. For Krystyna er det en sakte prosess å bli fri av virushosten...  

Henrett...

Hvordan kan jeg få på plass, gi plass til Herrens garderobe, nytte hans moteanvisning? Av denne sorten: ...inderlig medfølelse... vær gode, milde, ydmyke, tålmodige, bære over med hverandre, tilgi hverandre... Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Som sammenfattes:  ...over alt dette: Kle dere i kjærlighet.  ... båndet som binder sammen og gjør fullkommen. (Alt fra Kol. 3.12-14)  
Svaret ligger noen vers foran: La da det jordiske i dere dø... (v.5) Mens ny, norsk oversettelse har en passiv form, er det et imperativ på engelske, svensk, ja også i den norske fra 1930: Put to death... Døda... Så død da...
Sagt veldig direkte: Henrett... Rydd helt ut... Bibelen legger aldri fingrene i mellom. Enten eller... Og veldig konkret. Bare les... Klikk opp for å se teksten.

En del av Guds større plan?

Der og da slo det meg da jeg igjen les den vakre historien om Rut og svigermor Noomis engasjement (Rut 3) for skaffe Rut en ny mann: Har jeg med meg at jeg der og da kan tilhøre en langt større sammenheng - en del av en større, Guds plan?
Noomi hadde et enkelt utgangspunkt: Min datter, skulle jeg ikke forsøke å skaffe deg et hjem, så du kan få det godt? (v.1)
Men sammenhengen ble langt større. Slik ble Rut oldemor til kong David - og en del av slektstråden som førte fram til Maria, Jesu mor: ...en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. (Luk 1,27)

Troens trygghet...

Det er ikke meg gitt å konkludere så sikkert som Jesus kunne da han helbredet en blind mann: ...nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham (Joh. 9,3), men nærkontakten jeg har med Jarek i Janowice og hans måte takle situasjonen når Sju stålstenger holder Jareks legg i hop... gir meg mye trosinspirasjon.
Midt i en smertefull periode åpenbarer Jarek troens trygghet og opplevelsen av Herrens omsorg. En Guds gjerning.
Han gir sitt vitnesbyrd om Guds trygge ly når det går galt. Les saken.
Ja, jeg ser også en sammenheng med Matteus 5,16: Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Troens gjerning...

----

Blir svært glad om dere husker våre ”Sammen ser vi”-utfordringer. Her er en enkel oppsumering: 80 svaksynte har fått hjelp fra "Sammen ser vi"

Umulig...?

Hva gjør jeg om jeg som Filip og Andreas får en Jesusutfordring? Ja, hva om det dertil er slik at Jesus har lyst på teste ut hva jeg tror om han? Filip og Andreas fikk prøven da tusenvis av mennesker rundt Jesus på en øde grasslette trengte et måltid mat. (Joh. 6,1-13)  Folkelig omskrevet svarte de Jesus: Umulig! Vi mangler penger, det er langt til bakeren. Vi har bare fem brød og to fisker. Glem det.
Jesus hadde sin visjon. Han viste hva han ville gjøre. At fem brød og to fisker var nok til å starte bespisningen.
Så derfor blir spørsmålet: Lever jeg så nær Jesus at jeg skjønner tegningen og kaster meg utpå når han gir en utfordring framfor å svare: Umulig!
Ja, at jeg har oppdaget litt av det Peter hadde erfart da han i slutten av samme kapittel sier: ... tror og vet at du er Guds Hellige! (v.68) Eller som Jesus svarte i en annen slik "umulig-situasjon": Alt er mulig for den som tror. (Markus 9, 23)

----------------
 

Tidligere har jeg fortalt om Jarek og hans benbrudd. Her er historien: Sju metallstenger holder Jareks legg i hop... Han takker for all forbønn og omsorg.

For lesere i Hurdal og på Øvre Romerike har vi denne invitasjonen: Mandag 19. nov.: Stor musikalsk opplevelse i Hurdal... Et opplegg som også trenger sin forbønn...

Dessuten: Flere kan få oppleve: Flere som vil ha en feiede, flott konsert - Eller: få ekstra spiss på programmet?

På alerten?

Igjen undres jeg: Tar jeg, tar vi innover oss det alvoret Skriften har om virkelig å være på alerten for den ondes listige påfunn? Ja, det kan saktens se ut som vi for ofte tar for lett på ondskapens årsak?
Rett og slett overser den beredskapen Skriften ber oss om å ha: Gi ikke djevelen rom. (Ef. 4,27)
Eller: Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete (Matt. 10,28)
Ja, så direkte: Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. (1.Pet. 5,8)
Med denne kampstrategien: Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. (Ef. 6,11)
Slik at vi kan gjøre som Jesus: «Bort fra meg, Satan! (Matt. 4,10)

-----------------------

Alltid spennende når en ny, nyhetsbulleteng er sendt ut - se Ute med en ny I Ly-utgave... Klarer vi å berøre slik at mange beveges til å støtte Trygt Ly-arbeidet? Så derfor bringer vi dette fram i forbønn...

Undres...

Undres over meg selv, undres over oss som mennesker. Hvorfor det er så lett å ta etter David: La seg knuges av å ha tråkket feil framfor å være åpen og bekjenne. Eller som David sier: Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort... Min livssaft svant som i sommerens hete. Salme 32, fra v. 3 og 4. Som om vi ikke vil akseptere: ...du vet om jeg sitter eller står på lang avstand kjenner du mine tanker. Salme 139,2 Eller: Før jeg har et ord på tungen, Herre kjenner du det fullt ut. Ja, at det ikke går å leke blindebukk med Gud. 

Men David visste også om hvordan han kunne gjenvinne gleden: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Salme 32,5. Derfor har salmen denne avslutningen: ...gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet! 

---------- 

At nærhet til Herren gir livsgleder, forteller også denne historien

Far Even fikk 90-års feiringen han håpte på...

Her er det mye å takke for...