Undres over meg selv, undres over oss som mennesker. Hvorfor det er så lett å ta etter David: La seg knuges av å ha tråkket feil framfor å være åpen og bekjenne. Eller som David sier:
Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort... Min livssaft svant som i sommerens hete. Salme 32, fra v. 3 og 4. Som om vi ikke vil akseptere: ...du vet om jeg sitter eller står på lang avstand kjenner du mine tanker. Salme 139,2 Eller: Før jeg har et ord på tungen, Herre kjenner du det fullt ut. Ja, at det ikke går å leke blindebukk med Gud.
Men David visste også om hvordan han kunne gjenvinne gleden: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Salme 32,5. Derfor har salmen denne avslutningen: ...gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!
----------
At nærhet til Herren gir livsgleder, forteller også denne historien
Her er det mye å takke for...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar