Bli i meg

De siste dagene av dette året har Joh.15.4 fulgt meg: Bli i meg, så blir jeg i dere.
Gang på gang har "Bli meg, så blir jeg i dere" tatt plass i tankene mine.
Et imperativ til meg: Bli i meg! En utfordring, et spørsmål om et valg. Men Jesus for egen del bruker det vedvarende presens: så blir jeg i dere.
Matt.11.28-30 har om enn med andre ordvalg det samme budskapet: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.»
Bli i meg!
Eller: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6,33-34)
Bli i meg!
Godt utgangspunkt for 2010!

-------------------------------

Mye å takke for

Enestående avslutning på 2009. Mye takke for! Se http://trygtly.blogspot.com/2009/12/ba-om-57000-har-fatt-91150.html .

Guds julegave

I dag er det født dere en frelser i Davids by (Luk.2.11), lød englemeldingen til hyrdene utenfor Betlehem.
Tar jeg denne meldingen på alvor, opplever den som eneståene og storartet, innebærer dette også at jeg erkjenner mitt behov for frelse som for frelseren. At jeg trenger Jesus. At jeg ikke i egen regi kan løse syndens problem eller gjennopprette hva som er ødelagt.
Og at jeg i stedet tar Kor. 5.21 til hjertet: Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2.Kor.5.21)
Dessuten at jeg erkjenner prinsippet om jeg kun får når jeg tar imot. Eller som velkjente Joh.1.12 sier: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.
Guds julegave.
God Jul!

Gud ble synlig

Nå en dag før jul kunne jeg gjerne tenkt meg en tur tilbake i historien - til traktene hvor Jesus voks opp i og senere startet tjenesten. Vært journalisten som kunne gi øyenvitneskildringene. Sett han som gjorde Gud synlig.
Denne spennende og enestående realiteten som Jesus selv bekrefter ved avslutningen av tjenesten: Den som har sett meg, har sett Faderen... Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. (Joh.14,9+11)
Sett han som beskrives slik:Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh.1.14)

--------------------------------

Her lekte Jesus...

Et høyst aktuelt apropos: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3436465.ece Klikk inn

Tro som fast bopel

Heller ikke i dag kommer jeg forbi Salme 91. Denne gangen hvordan tro blir illustrert av salminsten: Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!» (v.1-2)
Eller vers 9: For du sier: «Herren er min tilflukt.» Den Høyeste har du gjort til din bolig. Som både uttrykker troens "der og da" - at jeg i et opphetet øyeblikk trenger et tilfluktssted, et ly - og det varige, det permanente: bolig. Jeg har slått meg til Herren. Han er min faste bopel.
Da oppstår det gjensidighet: Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. (v.14)

-------------------------------------------------

Kulda tar mange liv i Polen

Mange trenger bedre ly i Polen. Hittil denne vinteren har kulda tatt minst 72 liv. Bare i helgen fant politiet 42 omkomne uteliggere og rusmisbrukere. Saktens god grunn til å be om Herrens beskyttelse for de som ikke ikke har godt ly - og for de mange som forsøker å hjelpe - se http://trygtly.blogspot.com/

Ære og tilbe

Det mest velkjente, er ofte det mest utfordrende for meg. Som begynnelsen av Fader Vår: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matt.6,9-10)
Ære og tilbe min himmelske Far. Vil jeg at Guds navn skal helliges, at riket skal komme, at Guds vilje skal skje, ja, da blir dette å be Fader Vår også et signal om å stille meg til disposisjon. Slik ære og tilbe. Ja, mer enn det: Dette vil jeg være med på, proklamere Gud er Gud... Lede mennesker til Guds rike... Gjøre mitt til at vi etterlever Guds resept for livet...
Eller som Jesus sier i Joh.4,23: Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet.

Mål og mening

Tre enkle vers hjelper med nettopp i dag til å blankpusse julas mål og mening. Først: Luk. 2,11: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Så, Luk 19,10: Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.
Derfor startet han slik: Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! (Markus 1,15)

Bofellesskap

I går var det ly som opptok meg. I dag er jeg nær sagt et skritt videre. I hvert fall om jeg med ly tenker litt mer midlertidig. Ja, som en gaphuk.
Nå er jeg over på å bo, ha bolig... Det å bo hos hverandre. Jesus hos meg, jeg hos han.
I dag har jeg møtt to vers som i sum nettopp uttrykker dette gjensidige bofellesskapet.
Først vers 9 i Salme 91: For du sier: «Herren er min tilflukt.» Den Høyeste har du gjort til din bolig. Midlertidig ly er blitt til permanent bopel.
Så Romerne 8.10: Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud.
Forenet med Kristus... Mye trygghet...

I Guds skygge

På ny er jeg tilbake i Salme 91. Salmen som på en helt enestående måte uttrykker Guds omsorg. Som begynnelsen: Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!» (v.1-2)
Eller vers 14: Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
Om enn med helt andre ord så uttrykker 1.Kor. 1.9 det samme: Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
Eller som summen av to sangstrofer: Tett ved sia mi går Jesus... Put your hand in the hand of the man From Galilee... I sum er dette å leve i samfunn, bo i den høyestes skygge. Trygt ly. Jeg trenger slikt ly.

Garderoben min

Igjen har dette klesskifteverset i Efeserbrevet 4 grepet fatt i meg. Verset hvor Paulus foreskriver et fullt stilskifte: Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene. Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten.
Ekstra utfordrende blir disse versene i lys av det Paulus skriver i begynnelsen av brevet: Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg nevner dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. (1.15-16)
I sum en sterk påminnelse om vedvarende å være oppmerksom på min åndelige garderobe. At jeg ser til at alt blir skiftet ut. Fra innerst til ytterst.

Gir fred...

Snakket om gråvær i sinnet i går og ser at det fortsatt er litt som uten for vinduet... Da blir det en god opplevelse når nettopp denne sangen tar tak i meg:
.
Jeg skulle ei sørge, jeg har jo en venn,
som bær på sitt hjerte min nød.
Den vennen er Jesus, Han elsker meg enn,
Han elsker i liv og i død.
.
Han har meg utkåret så ussel jeg var,
Av nåde jeg er nå hans brud.
Han vil meg ei slippe det løfte jeg har,
Før hjemme jeg er hos min Gud
.
Som er er helt i tråd med Joh. 14.27: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Jesusnærhet

Litt grå dagsstart for meg. Prøver å dra i gang igjen etter at influensaen tok litt tak i meg. Jeg er bakpå med det jeg må gjøre.
Samtidig har jeg med meg siden søndagen et kort Jesussitat fra Matt. 12: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer (v.7) Som Jesus etter all sannsynlighet hentet fra Hosea 6: For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer, gudskjennskap heller enn brennoffer. (v.6)
Dette hjelper meg til å bli revet løs fra mitt eget mismot - som lett kan gjøre meg rutineaktig, rituell på mitt vis...

I stedet: Søke troskap, søke nærhet til Jesus. Be om at hans ånd får regjere meg. Framfor mismotet, slippe fram Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Gal. 5,22)

----------------------------------

Førjulsinnspurten

I lys av det jeg skriver over har frimodighet til å be om gode venners forbønnshjelp - at jeg og Trygt Ly kan lykkes med den førjulsinnspurten som venter - både inntektsgivende journalistarbeid, oppfølging av Trygt Ly-arbeidet og informasjonsoppgaver.

Organisk forbindelse

Blir ikke ferdig med gårdagens "Bli i meg" og dette så meningsmettede budskapet fra Jesus: At dette å tro han, ta imot han, gir meg en organisk og helt avgjørende forbindelse med han. Som han sier: Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg... For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Joh.15.4-5).
Starten av Johannes har samme budskap, bare med noen andre ord om det bli i Jesus, ta imot han: De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. (1.13)
Eller som Jesus sa til Nikodemus: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. (3,3).

---------------------------

Robert

Synskontakten og brukermedvirkeren vår i Polen, svaksynte Robert, sliter igjen med helseproblemer. Denne gangen har han som skikkelig voksen mann fått kusma. Ikke bra. Robert trenger forbønn.

Bli i meg

Igjen er jeg konfrontert med et av de aller sterkeste uttrykkene for tro i Bibelen: Bli i meg, så blir jeg i dere. (Joh.15.4) Så enkelt og så utfordrende. Verset er en del av Jesu vintrebilde: Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. (v.5)
Noen vers før har Jesus sagt mer om hvordan alt henger sammen: Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. (14.11)
Litt senere blir dette "å bli i meg" enda sterkere uttrykt: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. (14,23)
Bli i meg...

Rett til meg

I dag har jeg møtt vers som går rett inn i hjertet mitt: Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet (Ef.3.16-17)
Alt for mye av kvelden i går gikk med til å kave med et oppdragsprosjekt, et mulig inntektsgivende prosjekt i Polen som nettopp nå synes å ta helt feil vei. Finner ikke ut av tilnærmingen til den polske partneren. Blir stressa. Da er det uendelig godt å møte disse velkjente versene. Få Bibelens hjelp til å be om Åndens kraft og styre - bli rotfestet i kjærlighet.

------------------------

Siste farvel...

I dag tar styreleder Dag et siste farvel til sin svigermor, som resten av familien sier takk for alt til en kjær mor, en god mormor. Hun døde for noen dager siden. Husk gjerne på dem

-----------------------------------------

Wangkirkeprosjektet

Som jeg skriver over, strever vi å finne ut av et oppdragsprosjekt knyttet til Wangkirken i Polen - se denne linken

http://trygtly.blogspot.com/2009/02/fram-og-tilbake-for-wangprosjekt.html Det har vært mye fram og tilbake og i løpet av helga må vi få fram til en avklaring

Omdømme

Innledningen til 1.Tessalonikerbrevet utfordrer meg: For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet. (1.3)
Er jeg selv i nærheten av et slikt vitnesbyrd?
Paulus berører noe helt avgjørende: Dette å være et oppmuntrende eksempel. Gi inspirasjon. Som han direkte skriver: Slik ble dere et eksempel for alle dem som tror... (v.7) Ja, enda sterkere: ...alle steder har folk hørt om deres tro på Gud. (v.8)
Ikke brautende, skrytende, nei, men: tro som viser seg i gjerning, kjærlighet i arbeidet og håp til vår Herre Jesus.
Hvilket omdømme...

Spørre, lytte, tjene

Hvordan møte de som ikke vet ut eller inn av sin situasjon? I slutten av Markus 10 gir Jesus en enkel resept i sitt møte med blinde Bartimeus i Jeriko: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet igjen!» Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien. (v. 51-52)
Jesus spurte framfor å fortelle hva han trodde var best for Bartimeus. Han tok Bartimeus på alvor. Slik understreker Jesus det jeg ofte har fått mange lekser om i å møte funksjonshemmede. Være villig til å lytte til deres behov.
I versene før forsterker Jesus ytterligere perspektivet: For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. (v.45)

I mitt sted...

Etter igjen å ha lest historien om sønn Absalom som prøvde å frarøve makta fra far David, men endte halshogd under ei steinrøys, og så se far Davids reaksjon: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!» (2. Sam. 18.33), tenker jeg: - David gir meg et Jesusbilde.
Mye Absalom i oss mennesker. Mye opprør mot Herren. Mange forsøk på å detronisere Herren. Bibelen har historie på historie. Vi ser det hver dag. Syndens realitet.
Likevel: Jesus døde i mitt sted, i alle synderes sted: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. (1.Joh.2.2)
Jesus gjorde hva David tenkte: Han døde i mitt sted.

-------------------------------

Mormor døde

Før helga skrev jeg om en familie i Trygt Ly's nære nettverk hvor kreftsykdommen herjer og hardt har rammet mormor og farfar. Mormor døde samme dag. Så igjen ber vi om forbønn. Denne gangen spesielt for de som står tilbake.

Erkjenne

Vil jeg erkjenne, si at sånn er det? La Guds søkelys slippe? La det avdekke synd inne i hjertekrokene mine? Vedkjenne meg det han finner. Da gjør det godt å lese 1.Joh. 1.9: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Er jeg derimot gjenstridig, blir signalet ganske annerledes og tøft: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (v.8)
Det mest dramatiske er at jeg ikke har skjønt hvem Gud er, hva sannhet er: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (v.5-6)
Vil jeg derimot leve i tilgivelsens flombelys er det mye håp: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. (v.7)

---------------------------------

Sykdom herjer

En familie i Trygt Ly's nære nettverk merker hardt hvordan kreftsykdommen herjer. Både mormor og farfar i familien er hardt rammet. Så derfor er det kommet en sterk anmodning om forbønn.

Jubler jeg?

Hvor mye jubler jeg? Hvordan preger dette meg når jeg går til gudstjeneste? Spørsmålene sto i meg på lørdag - med tanke på kommende gudstjeneste.
Slutten av Salme 5 satte meg på sporet: Alle som tar sin tilflukt til deg, skal alltid glede seg og juble. Du verner dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. (v.12)
Også ganske utfordrende: ...skal alltid glede seg og juble. Alltid er et ganske konsekvent ord. Lite prutningsmon.
Jeg finner ikke bedre svar enn at det står om orienteringspunktet - eller gjerne tilfluktsstedet. Hvor jeg finner ly. Som dette verset også har fokus på: Storheten i herrens vern.
Hebrerbrevet er inne på det samme: ...legge bort alt som tynger, ...holde ut ...med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus (12,1-2)

Enda mer om å behage

Kanskje er jeg ensformig... Men konstanterer bare at ledetrådene mine, leseplanen jeg har, idet siste ofte har pekt i samme retning. Med "behage" som stikkord. Som i dag fra Filipperbrevet: Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig... at dere står sammen i én ånd, kjemper med ett sinn for troen på evangeliet (v. 1,27) Eller: Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! (v.2,5). Ja, nesten enda sterkere: ...og arbeid på deres egen frelse, skjelvende av ærefrykt (v. 12)
Da er det godt med denne oppmuntringen: For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. (v. 13)

-------------------------

Hva så...

Alltid noen utfordringer i Trygt Ly-arbeidet. Ofte knyttet til økonomi. Denne gangen fordi det nettopp kom utforende melding: ...dessverre at det er lite igjen til å kjøpe artikler til nettsidene for resten av 2009. Meldingen kom fra fylkeskommunen i Akershus. Vår viktigste kunde for journalisten i meg. Sånn umiddelbart utfordres vi derfor til å finne andre løsninger som tetter et åpent hull i budsjettet... Noen ti-tusen kroner. Husk gjerne dette i forbønn.

"Behage" følger meg

Siden jeg skrev om Enok som behaget Herren, har verbet som substantivet holdt tak i meg. At jeg lever et liv som er Gud til behag, gi han glede, ære han. I starten av Rom. 12 skrives det sterkt om dette: Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. (v.1)
Men hvordan mer konkret?
Fortsettelsen av Rom. 12 gir klare føringer. Spesielt et par av dem har en påminnelse til meg: På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver... (v.5-6) At jeg bruker og behager mine omgivelser og Herren med nådegaven jeg har fått.
Dessuten: Vis oppriktig kjærlighet, avsky det onde og hold dere til det gode. (v. 9) Behage. Som bare er en introduksjon. Påfølgende vers har svært konkret beskjed om hva det å behage innebærer.

Framskritt?

Er det bevegelse, utvikling i kristenlivet mitt? Slipper jeg Ånden til for vekst og modning? Hungrer jeg etter framskritt?
Begynnelsen av 1.Tess.4 gjør disse spørsmålene uungåelige: For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (v.1)
Det sterke anliggende understrekes av denne gjentakelsen:
Om kjærligheten til brødrene behøver vi ikke skrive til dere, for dere har selv lært av Gud å elske hverandre. Og dere viser denne kjærlighet mot alle brødrene i hele Makedonia. Like fullt formaner vi dere, brødre, til å gjøre enda større fremskritt (v.9 og 10)

-------------------------------------------------

Neste nyhetsbrev går ut

Alltid spennende å sende ut et neste nyhetsbrev. Helt avgjørende for Trygt Ly-arbeidets videre framdrift at vi på en rett måte berører mottakerne. Derfor ber jeg ofe og mye for nyhetsbrevet - og håper at dere kan stå sammen med oss i forbønn. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/11/neste-nyhetsbrev-gar-ut.html

Gi videre...

Hva gjør jeg med velsignelser jeg får? Gjør jeg som han som fikk en talent. Holder de for meg selv, eller ja, så gar som han, graver de ned, forskusler de?
Tenker på dette etter å ha lest 1.Peter 3,9: Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse.
Peter sier både noe som gir grunn til stor glede: Vi er kalt til å få velsignelse. Herren ønsker å velsigne oss. Ja, mer enn det: Velsignelse er en del av det å leve med han. En del av hans kjærlighetens vesen.
Som han også vil velsigne oss med. Da blir dominoeffekten klar: Får jeg velsignelse, så skal jeg velsigne...
Bli i lignelsen om talentene. Sørge for at mottatt velsignelse forvaltes godt.

Bli i meg...

Gårsdagens sitat fra Joh.15.4: Bli meg så blir jeg i dere, sitter i meg. Når jeg derfor idag igjen har lest Salme 139, blir den nettopp det sterke og mer ordrike uttrykket for akkurat det samme. Herrens nærhet:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
(v.1-7)
Bli i meg så blir jeg i dere...

Det som betyr noe...

Igjen har jeg denne påminnelsen om det aller mest sentrale, det som betyr aller mest - sagt med Gal.6,15: For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.
I versene før tar Paulus et oppgjør med ytre anliggende: Ingen verdens betydning om ikke aller viktigste er på plass. Noen vil si det slik: "Back to basic".
Jesus sier det samme med noen andre ord: Bli i meg, så blir jeg i dere. (Joh. 15,4)
2.Kor. 5,17 sammenfatter disse to versene: Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til...
Bakteppet for det Nikodemus fikk høre: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike. (Joh.3,3)

Rollefordeling

Selv om årstiden ikke akkurat er der, blir jeg nettopp nå ikke ferdig med to tekster om planting, såing og rollefordeling. Den første: Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst, skriver Paulus i 1.Kor.3.5-6.
Jesus er inn på samme tema i den velkjente lignelsen om såmannen Matt. 13 og de forskjellige såbedene: Steingrunn hvor såkornet ikke kan sette rot, tornebusker som kveler veksten og så god jord: ...det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. (v.23)
For meg sier begge versene det samme: Veksten er Guds verk, såbedet er mitt ansvar. Som såkornet har det Gudskapte livet i seg, er livet mitt i kjødet som i Ånden alene Guds verk. Mens det å pleie vekstvilkårene, såbedet, er mitt ansvar. Rollefordeling.

Behage...

Kan jeg behage noen? Kan jeg behage Herren? Enok som først omtales i 1.Mosb.5 forlot denne verden med dette om omdømmet: Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. (Heb.11,5)
Neste vers forteller mer om forutsetningen for å kunne behage: Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til.
For meg faller dette på plass ved å erstatte "å behage" med broren til dette ordet: "å elske". Lever jeg ut det, det ligger i å elske noen, er jeg også avgjort til behag. Ja, jeg kan heller ikke elske noen uten å ha full tiltro. Uforbeholden tiltro. Hengivelse. Så da faller det å behage på plass. Leve ut: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt... (5.Mos.6,5)

Sauesøk

I dag har jeg møtt den teksten som umiddelbart utfordrer meg. Som gir meg et spørsmål: Hvor mye er jeg opptatt av sauesøk?
Teksten er velkjent. Lukas 15: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? (v.4)
Sagt med noen andre ord: Hvor mye er jeg opptatt i min hverdag av å søke etter de som har mistet himmelveien, de som har gått seg vill, eller de som aldri har funnet den? Drive sauesøk. Ha den omsorgen og gleden som denne beretningen også har - når en er funnet: Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» (v.6)

Alltid beredt

Det aner meg at flere har det som meg, at det ikke alltid er like enkelt å bli helt fortrolig med Åpenbaringens beretninger. Leste der i dag. Spørsmålene kommer. Hva og når? Ser at det blir valget mellom å være ambivalent, eller om jeg forstår eller ikke forstår, så er jeg beredt.
Peter snakker også om dette i sitt første brev: Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. (3.15)
Setningen foran er like viktig: Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet!
Eller som Paulus ber for sine kjære i Efesus: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. (Ef.3.16-17)
Rotfestet og grunnfestet. Godt grunnlag for alltid å være beredt.

-----------------------------

Bekymret...

Fikk nettopp en e-post fra en mor i Polen som strever. Hun står pt. uten jobb, har to døtre i videregående skole og en tidl. ektemann som ikke har den store interessen i å bidra. Utfordringen er nå å få han banen... Trenger forbønn for dette.

Stans opp

Okkuperes jeg så kraftig av det nære rundt meg, at jeg mister evnen til å se Guds hverdagsunder? Som dermed også gir meg sakte framdrift i å skjønne mer om hvem han er.
Job hadde det avgjort slik. Det meste hadde gått galt for han. Midt i dette får Job en påminnelse gjennom vennen Elihu: Lytt til dette, Job! Stans og legg merke til Guds under! (37,14)
"Dette" var værets enestående vekslinger. Vi har meteorologene som forklarer oss det meste. Men hvem har skapt forutsetningene for naturens kretsløp og skiftninger? Hvem har laget denne sårbare balansen? Og mer til... Mye mer til...
Jeg trenger avgjort et regelmessig "holt", en ordre som den i Salme 46,11: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden.

Målstyrt

Gjennom år har journalisten i meg hørt mye og lest mange fylkeskommunale dokumenter om målstyring. Nærmest et mantra.
Denne gangen er det Paulus som forteller meg om målstyring. En ganske overordnet en: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2.Kor.4.18). Kort og godt: Hva er det som driver meg?
Så sterk blir denne målstyringen at Paulus også kan skrive: Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. (v.16)
Hvordan kan han si det slik? Være så trygg. Jeg ser et svar i 5,5: ...han (Gud) har gitt oss Ånden som pant. Eller som han sier i Gal.5,25: Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. Slik som dette velkjente eksemplet forteller: «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. (Matt.14,29)

----------------------------------

Helt enestående...

Vi har den siste tiden fått en helt enestående opplevelse av Guds velsignelse og en påfølgende stor lydhørhet blant våre støttespillere. For mer info: Klikk inn på I ly...

Krevende arbeidsuke

En krevende arbeidsuke ligger foran meg. Både som journalist til beste for svært påtrengende behov for nødvendige driftsinntekter. Her ligger vi etter. Mye etter. Dessuten skal et neste nyhetsbrev også lages og prosjektene i Polen følges opp. Alt trenger sin tid. Mer enn det vi har... Så derfor ber jeg om forbønn! Kunne leve i resepten over...

Nei og ja...

Klarer jeg å si nei og ja på de rette stedene? Matteus 4 er en sterk illustrasjon på nettopp dette. Først kommer beretningen om Jesus som fristes av Satan. Han får nei. Tre ganger. Siste gangen med klar reisebeskjed: Bort fra meg, Satan! (v.10)
Er jeg like standhaftig når fristelser melder seg?
Slik at jeg er beredt med mitt ja når den rette utfordringen kommer? Når Jesus spør som vers 19 og 20: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.

------------------------

Tettpakket...

Klikk gjerne inn på I ly... Vinteren har meldt seg i Polen. Folket strømmer til dagsenteret i Łódź

Påvirkning

I møte med andre undres jeg noen ganger over hvordan omgivelser og personer overraskende sterkt kan legge føringer for egen tanke og tilnærming. Påvirkes framfor å påvirke. Om enn svært sjelden så alvorlig som scenen i Salme 119,23-24: Om høvdinger sitter og rådslår mot meg, grunner din tjener på dine forskrifter. Ja, dine lovbud er min lyst og glede, det er de som gir meg råd. (Salme 119.23-24)
Uansett: Hvor henter jeg innflytelse og tankegods i fra?
Jeg finner et motstykke til den lengselen salmisten har i starten av Kolosserbrevet: Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. (1,9)
Drives jeg av denne lengselen for mine omgivelser og meg selv?
I tilfelle kan resultatet bli spennende: ...leve et liv som er fullt ut er etter hans gode vilje ...bærer frukt i all god gjerning ...vokser i kjennskap til Gud ...få av den kraft som han i sin herlighet eier ...alltid være utholdende og tålmodige. (Lett omredigering av v.10-11)

Makt

Jeg har som mange andre et litt ambivalent forhold til ordet makt.
Likevel er jeg uendelig glad for det Jesus sier i Joh.11.17-18: Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.
Uten at Jesus hadde hatt den makten og brukt den, hadde jeg ikke sittet her og blogget om gleden over å høre Jesus til.
Uten at Jesus hadde hatt makt, hadde det ikke blitt noe av at: Menneskesønnen kom jo for å frelse det som var fortapt. (Mt.18.11)
Da hadde heller ikke meldingen til Nikodemus hatt noen mening: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny (Joh.3,3) Uten Jesu makt hadde ingen av oss blitt født på ny. Alle hadde vært ille ute.

Surdeig, innflytelse, åndskamp

Siden Krystyna nettopp har prøvd seg som surdeigsbaker, skjønner jeg nå mer om surdeigens avgjørende innflytelse - og derfor også det bildet Jesus bruker i Matt.16: Ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne. (v.11) Sagt i spørsmålsform: Hvor kildekritisk er jeg til den innflytelsen jeg møter, de oppfatningene jeg møter om hvem Jesus er?
Jesus går rett inn i kjernen. Litt senere spør han: - hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter: Du er Messias, den levende Guds Sønn. (v.15-16)
Dette hadde ikke Peter av seg selv. Han var under innflytelse av en annen "surdeig" ...dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. (v.17)
Alvoret i å være var for innflytelse jeg omgis, tar til meg, bekreftes bare noen få vers senere. Jesus snakker da om sin død og oppstandelse. Peter protesterer. Da er Jesus usedvanlig klar om den innflytelsen Peter er gjenstand for: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil. (v.23)
Åndskamp.

Byttehandel

Etter gårsdagens gudstjeneste og preken er jeg ikke blitt ferdig med et par velkjente vers. Predikanten var innom: Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle. (Salme 55,23)
Ja, hva så?
Kaster jeg en tanke, en bekymring, en byrde avgårde, må jeg også gi slipp på den. Det jeg kaster, kan jeg ikke fortsatt ha tak i. Så da er det plass til noe annet i mitt indre.
Lever jeg med Herren er det plass for byttehandel. Gir jeg noe til Herren har han annet å by på: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1,7)

-----------------------

Veien videre

I ettermiddag møtes Trygt Ly-styret - se, klikk på I ly... -

Målet er å finne gode løsninger for videre utvikling av Trygt Ly-engasjementet og å skape stor nærhet mellom engasjementet og støttespillerne våre. Vi trenger Herrens innstikt og ber om forbønn.

Hvordan definerer jeg...

Kanskje gjentar jeg meg selv. Men igjen har jeg møtt vers som går rett inn i min tilnærming til Gud, min forståelse av han, min livsfilosofi. Blir det slik at jeg definerer han i mitt bilde, legger mine vurderinger til grunn, lar de være førende. Eller motsatt: At jeg ser meg selv i hans bilde og gjennom skriften søker å se hva han forteller om seg selv og meg som hans skapning?
Skriften har mye alvor om dette: Slik går det med dem som stoler på seg selv, det blir slutten for alle som er tilfreds med sine egne ord. Som en saueflokk drar de til dødsriket, sier Salme 49,14-15)
Motsatt: Bær ditt takkoffer fram for Gud, hold ditt løfte til Den Høyeste! Kall på meg på nødens dag... (Salme 50,14-15)
Noen andre ord for å tro. Leve i samfunn med Gud. Ha fellesskap med han.
Da blir denne velkjente Jesusmeldingen en parallell: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) Oppsøk Jesus. Bekjenn det som har gått skeis i å leve helt hengitt.

---------------------------------

Tøft vinter i Polen

I dag blir det opplagt folksomt i dagsenteret i Lodz. Hvorfor? Se http://trygtly.blogspot.com/2009/10/polen-i-vintersjokk.html Vinteren har plutselig slått til i Polen. Derfor vil det åpenbart melde seg mange når dagsenteret inviterer til ukas hovedsamling. Mange trenger omsorg og forbønn.

Kom og se...

Ofte må jeg tilbake til dette utsagnet: The medium is the message" Formet av en stor mediekjenner i 60-årene. Som sagtens ikke bare gjelder media, men også oss personlig: Troverdigheten min står ikke om bare ord, men om hvem jeg er. Den ramma jeg gir mine ord.
Slik også når jeg gjør salmistens ord til mine: Kom og se hva Herren har gjort... (Salme 46, 9) At dette blir en autentisk invitasjon, at hele meg, hele livet mitt er en invitasjon, en fortelling om hva Jesus har gjort i mitt liv. Og at jeg blir tydelig på det mest fundamentale: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. 1.Joh.2.2
Da kan jeg også gi troverdighet til dette imperativet: Stans og innse at jeg er Gud! (Salme 46, 11)

Inspirasjon og påvirkning

Hvor har jeg mine ledetråer, medmennesker og media jeg omgir meg med for for inspirasjon og påvirkning? Spørsmålet reiser seg via en liten bukett av Bibelvers.
Som 2.Krøn. 24.2: Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada levde. Kong Joasj var avhengig av en sterk støttekontakt. Da Jojada døde gikk det galt.
Salomo sporet også av med sine valg. Ja, neppe overraskende: Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans sinn på avveier. 1.Kongb.11.3. Lett å si at dette var ekstremt. Men som på revyscenen, gir skriften noen sterkt forstørrede illustrasjoner for å få fram poenger.
Heldigvis har skriften også oppmuntrende eksempler. Filemon er en av dem: Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket, sier Paulus i brevet til Filemon v.5.

Kjenner meg igjen

Jeg kjenner meg igjen: Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i mine lemmer. (Rom.7.22-22)
At mitt indre gjenfødte jeg står i kamp med mitt ytre meg: Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. (Rom.6.4)
Mindre aktuelt blir ikke dette når en artist i en av dagens aviser har sitt budskap: - Synd og skam bør raderes bort fra den religiøse bevisthet.
Uten at jeg er helt sikker på at han og Paulus mener det samme...
Ja, at det ligger noe annet i dette: På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. (Rom.6.11)
Derfor tar jeg også til meg neste vers: La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster.
Så derfor ender jeg igjen i Gal. 5.16: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.

------------------------

Journalisten

Driftsøkonomien til Trygt Ly forteller meg at - om ikke andre løsningen raskt melder seg - så må journalisten i meg få farten opp. Noen ganger er det krevende å dyrke fram egne reportasjeideer. Nettopp nå håper jeg derfor på at noen melder seg med en bestilling, en god bestilling

Jammen, dette går jo ikke an...

Er jeg som Marta? Nøler jeg med å ta bort en stein som hindrer meg i oppleve mer av Guds herlighet? Blir mine "Jammen, dette går jo ikke an" viktigere enn signalene fra Herren?
Spørsmålene står i meg etter å ha lest Joh.11 om oppvekkelsen av Lasarus.
På Jesu utfordring hadde Marta gitt sin modige bekjennelse: Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre,» sier hun (v.25-27) Han hadde åpenbart også sagt at hun hadde mer i vente. Hun skulle få se Guds herlighet.
Likevel kom hun med sitt "Jammen, dette går jo ikke an" da: Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre,» sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» (v.39-40) Heldigvis lot hun seg overtale. Steinen ble tatt bort. Hun fikk erfare Guds herlighet. La oss få vekk våre steiner...

Hånd i hånd

Hvordan tekster, vers i Bibelen går hånd i hånd, ja, spesielt hvordan vers fra Det gamle testamentet har sine likesinnede i Det nye testamentet, har tatt fatt i meg i dag.
Som her: Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes - akt på ordet - så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.
Velkjente Rom. 12.2 har fått et lite innsmett. Hentet ifra Ordspr. 16: Den som akter på ordet, finner lykke, sæl er den som stoler på Herren. (v.20)
Ganske opplagt at det å akte på Herrens ord gjør noe med meg. Jeg forvandles, jeg fornyes, sier Rom. 12.2. Finner lykke, sier Ordspråkene. Ja mer: Salighet for den som stoler på Herren. Å stole på Herrren er å vende om!
Dessuten, det blir mer å by på: Visdom i hjertet gir klokskap i tale, en får mer og mer kunnskap å bære fram. (Ordspr. 16.23)

------------------------

Vanskelig

Noen ganger får jeg oppgaver som oppleves vanskelig. Denne gangen å skape fortåelse mellom mennesker som i utgangspunktet står hverandre nær, men hvor forståelsen uteblir. En datter som strever med å nå fram til sin far... Jeg får rollen midt i mellom. Trenger Åndens hjelp og Åndens visdom.

Sensitiv og lydig

Mye i Ordspråkene utfordrer meg. Som: Overlat hele ditt verk til Herren, så skal dine planer lykkes. (Ordspr. 16.3) Opplagt svært vist - og svært utfordrende: Dette å gi opp retten til meg selv, mine egne ambisjoner. Men som faktisk er det Paulus snakker om: Lev et liv i Ånden! (Gal. 5.16)
Som også innebærer å bli drevet av Ånden: Sensitivitet og lydighet.
Et eksempel: Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken. (Luk. 4.1).
For mitt indre øye ser jeg orkesterbildet. At jeg er en av mange, mange musikere i det store, store orkesteret hvor Herren selv er dirigenten. Hvor han har den absolutte føringen for verket som framføres. Jeg følger hans taktstokk. Sensitiv og lydig.

Å være og å gjøre

I dag har forskjellen og sammenhengen mellom hva jeg er og hva jeg gjør tatt fatt i meg. En setning i en artikkel om hellighet og forskjellen mellom om å gjøre og å være, dro det i gang. At det å tro begynner med å være og ikke å gjøre. Hva jeg vil være.
Som Gud også sier om seg selv. Han bare er. I 2.Mosb.3.14 sier Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.
Senere sier han: ...være hellige; for jeg er hellig. (3.Moseb. 11.44)
Peter repeterer: Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1.Pet.1.15-16) Være.
Da blir det enda mer mer mening i: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef.5.1-2) Hva jeg gjør kommer av hva jeg er...

Vil gi...

Når Paulus i Filipperbrevet 1 ber for for filipperne:Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. (v.9-10) kunne jeg svært gjerne tenke meg å være en blant dem.
Ja, jeg skulle gjerne også ha det samme omdømme som Paulus gir sine medkristne venner, de som er rundt han i hans fangeskap: ...enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord. v.14.
Derfor er jeg glad for det Jesus sa til sine disipler i Luk. 11.13:
...hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham! Leve et liv i Ånden. Ha innsikt og dømmekraft. Ha iver. Være uredd.

-----------------

Johan

De siste dagene har jeg ofte tenkt og bedt for Johan. Tomt og tungt for han fordi han har mistet sin kjære Marie. Nevner han derfor gjerne også her. Han og Marie med Norseth til etternavn og Jessheim som adresse, har hatt et langt og godt liv sammen. Nå står Johan og resten av familien tomt tilbake.

Fokuspunktet

Når fotografen i meg er i aksjon, søker jeg alltid et fokuspunkt. Det punktet i bildet som er det aller viktigste. Enten det gjelder lys eller skarphet. At Jesus også er sterkt opptatt av fokuspunktet, slår meg når jeg for denne dagen igjen har lest deler av Bergprekenen. Mitt livs fokuspunkt.
Som Matt. 6.21: For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
eller: Vær ikke bekymret... (v.25) og: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (v.33). Ja, også: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere (v7.7).
Men også: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! (v.7,1)

-----------------

Takk

Vel hjemme! Onsdag ettermiddag. Gårsdagen bar preg av at lange reisedager satt i kroppen. Uansett: En flott tur og en problemfri hjemreise. Takk for omtanke og forbønn. Etterhvert kommer om utfordringer og opplevelser på http://trygtly.blogspot.com/

Utholdende

Paulus avslutter sitt brev til Kolosserne med dette imperativt: Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud! (4,2) Vi - Krystyna og jeg - avslutter i dag en tre ukers tur i Polen. Vi vender hjem med mye å takke for og mye å be for. Mange, mange oppmuntrende møter med kristne brødre og søstre som brenner for den tjenesten de står i: Hjelpe de som ikke får til livet. Gi dem håp. Misjon Nytt Håp.
Dessuten mange utfordringer. Oppgaver vi - Trygt Ly - gjerne vil bidra til å løse.
Vi har for lengst erfart at Paulus har resepten for å finne de gode løsningene: Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!

--------------------

Hjemreise

I dag er vi for det meste på veien i Polen - reiser fra Jelenia Gora i sør-vest til Swinoujscie i nord-vest og ferge kommende natt til Ystad i Sverige. Så Vest-Sverige på langs og hjem til Hurdal. Så vi ber også om at dette går godt...

Varig forelskelse

Jeg er Guds utvalgte, helliget og elsket. Paulus forteller det slik:
Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. (Kol.3.12) Jeg finner ikke bedre bilde enn at jeg er gjenstand for Guds varige forelskelse. En forelskelse av usedvanlig omfattende karakter.
Han har utvalgt meg, han har født på meg på ny - helliget, han elsker meg.
Hva mer trenger jeg?
Ved Åndens hjelp å trenge dypere og dypere inn i hva dette innebærer. Få det mer og mer og mer inn i ryggmargen. I tankesettet mitt. Leve ut det nye livet. Som Paulus sier i siste del av Kol.3.12: Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige...

På dreieskiva

Mens jeg jogget tidligere i dag kunne jeg ikke bli ferdig med denne biten av Gal.4.19: ...inntil Kristus vinner skikkelse i dere! I sin omsorg for Galatermenigheten hadde Paulus dette klare målet. Dette kan lett omskrives som mål for flere: ...inntil Kristus vinner skikkelse i meg, i oss!
Dette bringer meg lett over i et rimelig velkjent bilde fra Jermias 18: Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det. (v.3-4)
Da blir det å slippe Jesus til, la han vinne skikkelse i meg som å sette meg på pottemakerens dreieskive. Da kan det også hende at han må kna meg om. Sette meg på nytt på dreieskiva. Forme ut nye tankemønstre i meg. Den partiske virkeligheten av å leve et liv i Ånden. Kristus vinner skikkelse i meg.

Kald kjærlighet

I dag blir jeg ikke ferdig med Jesu tale om de siste tider i Matt.24. Spesielt hva han sier i vers 12: Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.
Verset får meg til å tenke på et av versene om kjærlighet i 1.Kor. 13: Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget (v.5) Gir jeg dette verset motsatt fortegn, et liv uten kjærlighet, får jeg en definisjon på lovløshet: Da søker jeg mitt eget, da er det lett å krenke.
Enten det gjelder i medmenneskelige relasjoner: At det å elske sin neste som seg selv går tapt, at hensynet til meg selv, min egenrealisering går foran, eller noen skritt videre, at samfunnets lover brytes. Nær sagt alltid ligger det alltid bak en motivasjon om å sette egne interesser, egne behov, ja, grådighet og begjær foran. Bare å åpne en avis for å se at disse drivkreftene ofte rår sterkt i samfunnet vårt.
Så derfor gjelder det sagtens å ha i mente hva Jesus sier i Mt.24.13: Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Sørge for at kjærligheten holdes varm. Leve nær Jesus.

--------------------------

Takk!

I dag vil jeg gjerne si takk til Herren, takke for forbønn for meg og oss mens vi er på reise i Polen. Vi har et enestående vær, godt sommervær, selv om det er sist i september. Derfor har jeg etter etter lengre opphold kommet i gang igjen som jogger. Utrolig godt. Mitt beste lønnkammer.

Dessuten er det svært god respons på nyhetsbrevet. Dette inspirere også sterkt.

Disippeltegnet

Igjen har Jesus gitt meg en lekse om hva han legger i å være disippel og hva han da mener med å realisere misjonsbefalingen. At det først og fremst står om fellesskap, fellesskap med han og fellesskap med brødre og søstre i troen. At vi elsker hverandre som han har elsket / elsker oss. Disippeltegnet.
Som han sa til disiplene sine i Joh.13.34-35: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.
Da har vi utgangspunktet for å bringe nye inn i fellesskapet: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. (Mt. 28.19) Da er det også klart hva Jesus har befalt oss. Da skjønner jeg hva det aller mest står om når vi snakker om trygt ly.

Tukt...

Tukt vekker ikke begeistring. Jeg husker fortsatt at jeg som seksåring fikk en kortvarig kjellerarrest av mor fordi jeg hadde gått over streken. Men det hjalp.
Heb.12 forteller meg at jeg også som voksen trenger tukt: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter... (v.5)
Ja, det er nettopp som en sangstrofe forteller: Gud har en lekse å lære hvert menneskebarn han har skapt. Derfor fortsetter nettopp vers 5 slik: ...mist ikke motet når han refser deg. For Herren irettesetter den han elsker, og straffer hver sønn han tar seg av.
Herrens tukt er hans kjærlighet.
Eller som v.11 og sier: All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!

----------------------------------
Be for faren min...
Fortalte nylig om faren til en i nettverket som vårt som er alvorlig rammet av kreft. I dag bærer det til Radiumhospitalet for strålebehandling. Vil gjerne be om helbredende behandling for han.

Til Jelenia Gora

Etter en uke i Łódź med mange gode opplevelser og gode møter med mange mennesker som betyr mye for oss, begir vi oss idag til Jelenia Gora... Godt å legge også denne biten av turen i Herrens hender. Om reiseruta vår:

http://trygtly.blogspot.com/2009/09/til-polen.html

Søker fellesskap

Ser at det er lett å å sette fokus på hvordan jeg pleier mitt forhold, mitt fellesskap med Herren framfor å det mest avgjørende: At Herren selv har en absolutt interesse i å ha fellesskap med meg, med oss. En del av Guds natur. At han elsker.
Han gjorde dette klart for Israel: La dem så reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem. (2.Mos. 25,8)
Vi møter dette tydelig i Bibelens mest kjente vers: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.(Joh. 3.16)
Han ga, han vil at vi skal ha evig liv. Han vil være sammen med oss: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. (Åpenb. 31.3)
Som også bekreftes i 1.Kor.1.9: Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

Tankene mine

Igjen har noen svært kjente bibelvers grepet fatt i meg. Denne gangen Salme 139. Som forteller meg hvor kort min tanke strekker til i å forstå Guds vesen når David skriver: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. (v.2-3) At Gud har full oversikt over hvert menneskes tankeverden...
Men framfor å bale mer om å forstå hvordan, velger jeg heller å forbli i at Gud hele tiden følger meg. Akseptere den realiteten. Da slår det meg at han ofte må undres over hvordan jeg ter meg med mine tanker.
En ting, en alvorlig ting, er den velkjente avslutningen av Salme 139. Evighetsperspektivet, viktig: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.
Men, denne gangen tenker jeg mer på hva jeg gjør med bekymringer, uløste problemer. Utfordringer. Hvorfor det er så lett å glemme: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Mt. 11.28)
Eller: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filip. 4.6-7)

Himmelsk statsborger

- Hvor nærværende er det i hverdagen min at jeg er himmelsk statsborger? At livet jeg nå lever med Jesus som Herre og Frelser bare er begynnelsen på det som vil bli helt annerledes. Så annerledes, så enestående at det ikke er helt til å begripe. Det får jeg leve med siden heller ikke Paulus var til veis ende i å forstå: For vi forstår stykkevis... (1.Kor.13,.9)
Uansett så gjelder dette hva han skriver i Filipperne 3: Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. v.20-21
Fascinerende. Min skrøpelige kropp skal bli lik den Jesus har i sin herlighet. Uansett om jeg ikke forstår dette helt. Uansett gleder jeg meg...

----------------------------------------

Takk for forbønn...

Konferansen om hvordan å hjelpe når tiden er vanskelig ble en god og inspirerende opplevelse - se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/hvordan-hjelpe-i-vanskelige-tider.html

Takk for forbønn!

Gi trøsten videre

Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (2.Kor.1,4-5)
Dette verset har fulgt meg fra jeg startet hjemmefra tirsdag morgen med Polen som mål. Forteller meg sterkt at jeg slev må erfare trøst for å kunne gi trøst videre. Skal jeg hjelpe mennesker i trøbbel, må jeg vite hva trøbbel er. Godt utgangspunkt for å delta i Misjon Nytt Håp-konferansen - starter i dag.

------------------

Takk

Takk for omtanke og forbønn. Så langt har Polenturen gått svært bra. Nå er det konferanse i Warszawa

http://trygtly.blogspot.com/2009/07/hvordan-hjelpe-i-vanskelige-tider.html

Rett i fletta...

Når et bibelavsnitt begynner som på denne måten: Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum... (Luk. 1.7), blir jeg alltid nysgjerrig. Hva ble sagt i kapitlet foran siden fortsettelsen knyttes sammen med det som allerede er sagt.
Kapitlet foran er Bergprekenen. Der finner jeg en kort melding som går rett i fletta på meg: ...og be for dem som krenker dere. (Luk. 6.28)
Rett inn i min/vår situasjon. Som jeg forteller på nabobloggen, så har vi opplevd herverk og innbruddsforsøk. Den gamle minibussen har måttet gå igjennom med påfølgende verditap, rett før den skulle selges. http://trygtly.blogspot.com/2009/09/noen-forskte-stjele.html.
Gjennom dette korte verset minner Jesus meg igjen om det radikale ved å følge han. Leve et liv i Ånden.

-------------------

Robert...

Vår synskontakt er igjen plaget av alvorlig ryggvondt. Han har en rygg som ofte har måttet tåle alt for tunge løft og nå kommer konsekvensene.

Neste nyhetsbrev

Vi har under utsendelse 300 eks. av neste nyhetsbrev. Ber mye om at budskapet kan berøre mottakerne og at vi får den støtten vi trenger for å drive videre... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/neste-nyhetsbrev-gar-ut.html

Til Polen

I dag pågår innspurten i forberedelsene til neste Polentur. Avreise for meg i morgen tidlig, mens Krystyna flyr. Bedre for henne og rimeligere enn at hun følger meg på ferga... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/til-polen.html for flere detaljer

Forsikringsoppgjør

Vi forsøker i det minste å sjekke ut om forsikringselskapet kan vise velvilje... Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/surt.html

En forsmak

Jeg helt sikkert skrevet det på samme måte tidligere. Dette å lese et svært velkjent Bibelavsnitt og så oppleve at et vers jeg ikke så nøye har merket meg, plutselig stråler fram. Denne gangen gjelder det Romerne 8 og vers 23: ...vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst. Spesielt den siste biten: den første frukt av den kommende høst.
Med noen andre ord: Livet i Ånden er en forsmak på himmelen.
I samme åndedrag fant jeg også uttrykk for livet i Ånden i en av salmene, (19,8-9): Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom. Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet. Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle.
Det aner meg nettopp at øynene mine vil stråle når jeg har gjort entre i himmelen...

----------------------

Innspurt...

Setter stor pris på om dere har oss i tanke i innspurten før avreise til Polen tidlig i neste uke. Også fordi et forstyrrende problem har meldt seg. Den digitale fartskriveren i vår nye minibuss har slått seg vrang... Det MÅ vi få orden på... (Noen spør kanskje om det er nødvendig med fartsskriver? Ingen vei utenom, nei)

Samme sinnelag

Som Filipperbrevet oppmuntrer meg - hva jeg skrev i går om glede - så utfordrer det meg sagtens også. Nettopp nå sitter jeg og tygger på dette korte verset: Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! (Fil. 2,5) Der er det ikke mye prutningsmon. Ingenting.
Paulus er svært så tydelig på hva det ligger i denne konklusjonen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. (v.2-4)
Hvordan få det til? For egen del har jeg bare en resept, Sakarja 4,6: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd. Eller som Paulus sier det i Efeserbrevet: ...bli heller fylt av Ånden (5,18) og: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (6.10) For meg kan dette bare skje på en måte. Leve nær kraftkildene. Bruke ordet og bønneveien...

------------------------

Til Polen...

Snart bærer det til Polen. Reiser på tirsdag morgen. Nå sitter jeg med et kraftig hjertesukk: Å bli ferdig med alt som skal være ferdig før jeg kan meg i bilen og sette nesa mot Polen. Trenger forbønn. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/til-polen.html

Med glede

I dag vil jeg gjøre som Paulus. Han skrev sin hilsen til menigheten i Fillipi. Min hilsen går til alle dere som nærmest daglig får en hilsen fra meg.
For meg er det et privilegium å få lov til dele med dere det jeg erfarer i møte med Skriften. Å kunne dele med andre, er som å øse ut av en kilde. Da kommer det fram nytt, friskt vann.
Noen av dere gir av og til respons. Andre er mer stille. Det gjør ingen ting. Uansett erfarer jeg at dere ber for oss. Derfor sier jeg som Paulus:
Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede. Fil. 1.3-4
Drømmen min er at det kan være som i et par neste vers: ...fram til nå har dere stått sammen med meg i arbeidet for evangeliet.
For som Paulus sier: ...jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

-----------------

Takk

Styretmøtet i går kveld ble til mye inspirasjon. Takk for forbønn. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/takk-dag-widar-og-nils.html

Det tryggeste

Nettopp nå får jeg mot og inspirasjon fra Josef og Paulus. Fordi begge forteller meg mye realitetene i det Paulus skriver: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2.Kor.4.18)
Slik må det også ha vært for Josef, ungutten som brødrene solgte til Egypt og som for sin tro så endte i fengsel. Der gjorde Herren han til drømmetyder. Han hjalp en munnsjenk, men ble glemt og ble ytterligere to år i fengsel før Farao trengte han.
Paulus satt også i fengsel. Da han skrev han: For øvrig, brødre: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å gjenta det, og det er det tryggeste for dere. (Fil. 3,1)
Om Josef bare hadde erfart deler av det Paulus bygger på, blir likevel dette en fellesnevner: Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. (Filp.3.8)

----------------------

Styremøte

I ettermiddag møtes Trygt Ly-styret for drøfte noen viktige spørsmål. Bl.a. om hvordan vi kan finne gode løsninger for Trygt Ly's driftsøknomi. Samtidig slik at vi har godt fokus. Det skrev jeg litt om i går på nabobloggen. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/09/fronte-vre-ombud.html Vi trenger forbønn.

Uten Jesus...

Tekstene om møtet mellom Pilatus og Jesus er for meg et så sterkt vitnesbyrd om Jesu mål og mening. Jammen skjønner jeg at Pilatus ble redd. Han møtte sin overmann som aksepterte hva han bestemte: Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Joh. 19.11
Dette var veien for Jesus. Oppgjøret skulle tas. Som det står noen kapitler før: Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. (Joh. 12.31).
Derfor kunne han si: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse. (Luk.18,31)
Kanskje unødvendig å spørre hvorfor, men for egen del gjør det godt enda en gang å reflektere gjennom: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh.3.16)
Uten Jesus kunne jeg ikke kommet gjennom møte med Guds hellighet. Uten han intet håp.

---------------------------------

For våre venner...

Fortsetter å be om forbønn for våre utfordringer. Denne gangen ønsket om å lage et forum for støttespillere - foreløpig arbeidstittel: "Trygt Ly venner". Som også skal være et takknemlighetens bidrag. Uten gode støttespiller ble det ikke mye Trygt Ly. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/08/vare-7-utfordringer.html

Når graset ikke er så grønt

Om David skrev Salme 23 med sitt tillitsfulle trygge om Herrens omsorg før Salme 25 hvor han tømmer ut hjertets bekymring, eller omvendt vet jeg mindre om. Nå er jeg mest glad for at David i sine salmer speiler flere livssituasjoner. En bibelleseplan satte meg i dag på sporet til nr. 23, men uten at Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile... (v.2) nettopp nå skaper samklang med mine indre strenger. Akkurat nå er grønne enger litt langt borte for meg.
Derimot berøres jeg av av Salme 25, hvor David både tømmer ut av seg det som bekymrer han - og ber om tilgivelse for sin synd: La meg få vandre i din sannhet; lær meg, Gud, for du er min frelser. Jeg venter dagen lang på deg. Kom i hu din barmhjertighet og dine velgjerninger, Herre; for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser. Kom meg i hu i din trofasthet, Herre, for din godhets skyld... (v.5-7)

----------------------------

Neste transport

En neste transport til Polen - som tømmer et lager på Dal med mye brukte klær, sitter litt lengre inne enn det vi hadde håpet på - se utfordring nr. 3 http://trygtly.blogspot.com/2009/08/vare-7-utfordringer.html

Be om råd...

...Da bad David Herren om råd (2.Sam. 5.19) I dag har denne setningen satt seg fast hos meg. Med et påfølgende spørsmål til meg selv: - Hvor ofte søker jeg Herren om råd - sammenlignet med at jeg ber om hans velsignelse, hans hjelp?
Det slår meg at det ofte er mer nærliggende å be om velsignelse, beskyttelse, omsorg for den situasjonen jeg står i enn å be Herren om råd.
Et Bibelsøk med Herren og råd som søkeord gir mange oppslag.
Spesielt fra den tiden da Israelsfolket ofte var i krig med omgivelsene.
Men også når andre vansker meldte seg. Noen ganger satt det langt inne:
2.Sam.21.1 forteller: Davids regjeringstid var det en gang hungersnød i tre samfulle år. Da vendte David seg til Herren og bad ham om råd. Etter tre år...
Andre ganger glapp det helt, da gikk det galt. Josva 9 har en historie om redsel som overskygget behovet for å be Herren om råd...
Her er ikke faktorenes orden likegyldig.

--------------------------------------------------------------------------

Engasjementet for svaksynte og blinde

I Trygt Ly trenger vi ofte å be Herren om råd - som for listen over våre sju utfordringer: http://trygtly.blogspot.com/2009/08/vare-7-utfordringer.html

Denne gangen spesielt vår videre utvikling av engasjementet for svaksynte og blinde.

På vakt...

Igjen har det slått meg hvor ofte skriften forteller om å være på vakt. Være så forberedt at jeg ser snubletråder av en eller annen sort. Både med å gi meg resept for hvordan jeg kan gå trygt og se farene. Og ved å gi eksempler. Av forskjellig sort. Slik det jeg traff på idag. Et hvor utropstegnene spruter.
Om enn i litt forskjellige ordelag har Paulus ofte denne meldingen: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. (Gal. 5.16) Paulus har en lang liste om begjærets farer...
Mens 1.Kongeb. 11.3 forteller om hvordan det kan ende på sitt aller verste - om Salomo: Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans sinn på avveier.
Ikke rart vil de fleste av oss si... Ja kanskje også med et smil om munnen...
Likevel velger enda en gang å lytte til Paulus. Ta hans påminnelse om alltid å leve nær Herren, at jeg alltid må være på vakt... Leve et liv i Ånden...

-------------------------------------------------

Videreutvikle samarbeidet

Igjen vender jeg tilbake til listen over utfordringer http://trygtly.blogspot.com/2009/08/vare-7-utfordringer.html. Idag med spesiell oppmerksomhet om punkt en - å videreutvikle samarbeidet med Misjon Nytt Håp. Alltid være hva Gud har tiltenkt...

Tro

Et spørsmål fra Jesus henger i meg: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» (Mark. 4, 40) Disiplene og Jesus var ute på Genesaretsjøen. På tross av en kraftig virvelstorm og høye bølger som holdt på å fylle båten, sov Jesus godt bak i båten.
Hadde jeg vært med, kunne det svært gjerne vært at jeg hadde hatt det som dem: Lurt på hva det gikk av Jesus.
Som jeg sitter her og reflekterer videre, kommer jeg ikke utenom et neste spørsmål: Hvem er Jesus for meg? Hva er tro?
Da tenker jeg ikke først og fremst på bibelvers. Selv om dette er et helt nødvendig bakteppe. Også fordi dette forteller meg hele historien om Jesus.
Men mest at tro er dette nære fellesskapet med Jesus. Som disiplene senere forteller meg om. Da de hadde erfart hele historien.
Derfor kunne Peter senere skrive: ...han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1.Peter 1.3)

Rykte og vekst

Igjen har Paulus en lekse til meg om å opptre i kjærlighet, være en god oppmunterer og inspirator. Leksa finner jeg i begynnelsen av Efeserbrevet hvor han skriver: For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. (1,16) Et vers som også har et gjennomtrengende spørsmål: - Hva er mitt rykte?
Dessuten, det som nettopp fascinerer meg, er hvordan Paulus fortsetter: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. (v.17)
Samtidig som Paulus begeistres av ryktet om en god start for menigheten i Efesus, har han sterk omtanke for at det ikke bare blir en god start, men vekst... Slik kan også vi be for hverandre... At vi vedvarede har Ånden som gir visdom og åpenbaring... At vi lærer Gud å kjenne inn til beinet...

------------------

Energi...

I dag må jeg være høyst personlig... For et par dager siden fortalte jeg sju utfordringer for Trygt Ly-arbeidet. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/08/vare-7-utfordringer.html Slettes ikke alt skal skje i min regi, men jeg erkjenner og ser at det gjelder å legge til rette. Inspirere og engasjere. Noen ganger - som nettopp nå - er det ikke helt samsvar mellom det jeg gjerne vil bidra med og den energien jeg har...

Sterk når jeg er svak...

Jeg skal være veldig forsiktig med å sammenligne meg for mye med Paulus. Men forsiktig sagt har han i det minste ett og annet å by på av erfaring, noe lære meg. Som at heller ikke han opplevde at alt gikk glatt og av seg selv. Heller tvert imot... Mange av hans brev er beretninger om slit og dramatikk, mye dramatikk. Mye mer enn det jeg har opplevd.. Men han kunne ikke annet: For Kristi kjærlighet tvinger oss... (2.Kor. 4.14)
Drivkraften!
I dag har Paulus lært meg noe om dette at det noen ganger oppleves tungt, at det er flere utfordringer enn energi, når noe oppleves vanskelig - uten å sammenligne for mye...: Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2.Kor.12.10)
Paulus var i sterkt samspill med Herren!

--------------------------------

Sju utfordringer...

Kanskje er det et sammentreff... Før jeg les kapitlene i 2. Kor. som ledet til tankene over, hadde jeg for tanke å fortelle om våre utfordringer - sju i tallet... Tildels mer enn det er energi til, men som det er veldig vanskelig å komme utenom... Kan dere stå sammen med oss i forbønn om å finne de aller beste løsningene?

Se http://trygtly.blogspot.com/2009/08/vare-7-utfordringer.html