Igjen har noen svært kjente bibelvers grepet fatt i meg. Denne gangen Salme 139. Som forteller meg hvor kort min tanke strekker til i å forstå Guds vesen når David skriver: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. (v.2-3) At Gud har full oversikt over hvert menneskes tankeverden...
Men framfor å bale mer om å forstå hvordan, velger jeg heller å forbli i at Gud hele tiden følger meg. Akseptere den realiteten. Da slår det meg at han ofte må undres over hvordan jeg ter meg med mine tanker.
En ting, en alvorlig ting, er den velkjente avslutningen av Salme 139. Evighetsperspektivet, viktig: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.
Men, denne gangen tenker jeg mer på hva jeg gjør med bekymringer, uløste problemer. Utfordringer. Hvorfor det er så lett å glemme: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Mt. 11.28)
Eller: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Filip. 4.6-7)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar