En helt enestående storebror

Vet ikke om jeg kan fatte det helt. Jeg har ingen bror eller søster og har ikke erfart det innerste i søskenkjærlighet.
Likevel har jeg fått en enestående stor søskenflokk. Takket være en helt enestående storebror, en førstefødt, som ga meg en invitasjon uten like:
- Tro meg og det jeg har gjort for deg! Gjør det til ditt. Jeg gikk i døden for deg for at du skulle leve.
Han har gitt meg en enestående sjanse til å skifte status: Fra fortapt til et nytt liv med evighetsstempel.
Fordi han ikke resignerte da det røynet sånn på at svetten ble til blod:
- Mine fortapte søstre og brødre må reddes! Reddes fra evighetens dødsdom. Det får bare stå til.
Koste hva det koste vil. Dette må jeg gjennom. jeg tar støyten. Tar dødsdommen.
Ja, min bror gikk i døden for meg. Uten å vente på et troens ja fra meg. Ja, mer til. Ikke bare døde han i mitt sted. Min bror gjenoppsto også for min skyld. Død og ondskap måtte overvinnes.
Så derfor sto han der en gang for mange, mange år siden i en benkerad på Fossheim: - Tar du imot det jeg har gjort for deg, Vil du ha meg som en storebror? Tror du meg?
Mitt troens ja forløste et mirakel: Jesus ble min bror og Gud min far.
Født på ny! Større kan ikke kjærligheten bli.
Enebarnet har for alltid en søskenflokk jeg ikke kjenner enden på.
Dessuten, enebarn eller ikke:
Storebrorinvitasjonen står fortsatt ved lag. For mange, mange flere en meg.
Alle dem som tar imot... sier Skriften 

Ha en Herrens velsignet påske...

Lytt gjerne: Är det sant att Jesus är min broder... 

Med et Guds gen

Tygger på et par bibelvers. Først:  For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Gal. 3.26 Og: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Joh. 1.12  Oppfølgingen i vers 13 griper enda sterkere i meg: De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. 

Essensen i å blir født på ny: Gud griper inn og skaper noe helt nytt i meg. Johannes illustrerer ved å vise til hva som ellers skjer. Mann og kvinne trår til og blander sine livgivende gener.

Sammenligningen gir meg en spennede påminnelse: Gud har gitt av sine gener til meg.

Akkurat som min mor og min far ved sine gener ga meg evner og muligheter for beste anvendelse, har Gud for mitt liv i Ånden gitt av sine gener. Da ender jeg igjen opp med Ef. 5,1-2: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss.... 

Intet prutningsmonn

- ALT er blitt til VED HAM, uten ham er ikke noe blitt til
- Han skulle vitne om lyset, så ALLE skulle komme til tro VED HAM
- Han var i verden, og verden er blitt til VED HAM
- For fra ham og VED HAM og til ham er ALLE ting
- For I HAM er ALT blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt VED HAM og til ham
- For I HAM ville Gud la HELE sin fylde ta bolig
- VED HAM ville Gud forsone ALT med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen,da han skapte fred ved hans blod på korset.

Så enestående er Jesus!
Så kompromisløst: ALT, ALLE, HELE... Intet prutningsmonn

Begeistres av at en av Bibelens mest kjente tekster - Johannesprologen og tilhørende tekster i samme ånd - fortsatt kan fascinere meg så sterkt.

Samspillet...

Berøres sterkt i dag av hvordan Salme 91 utdyper hva Jakob skriver i sitt brev: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere - og Peters sterke respons: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.  På Jesu nærgående spørsmål: ...elsker du meg?
Moses - mange mener at han er forfatteren - sammenfatter dette: Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til! 
Moses tar det videre i dette vakre bildet: Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. (v. 4) Som ikke bare i dag har berørt meg. Salme 91 var oss også sterkt nær da Trygt Ly hadde sin start i 1990. Så sterkt at dette ga oss navnet "Trygt Ly"
Det sterke SAMSPILLET mellom Herrens ly og nærheten til Herren, ja, elske Herren kommer enda tydeligere fram i vers 14. Spesielt i engelske oversettelser med godt belegg i grunnteksten. Her fritt oversatt: Fordi han elsker meg, sier Herren, vil jeg frelse ham; Jeg vil beskytte ham, for han anerkjenner mitt navn.
Være i Herrens nærhet. Elske og anerkjenne. Samspillet mellom tro, tillit og Herrens ly, Herrens omsorg.

---

Inspirert av nettopp denne betraktningen fra Our Daily Bread 

Herrens velsignelse...

"...la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!" Sitatet fra Salme 80 sparket meg igang. Sånn i starten fordi det mye minner om velsignelsen vi ofte hører og bruker, "Herren la sitt ansikt lyse over deg" Arons velsignelse. Men så mer om "lyse" og "lys" siden den som lyser må ha lys eller er lys.
Da er veien kort til «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Jesu egne ord. Sånn blir velsignelsen ord tydelig og spesifikk. Jesus nøyer seg ikke med bare å gi lys i mørket, han vil at vi selv skal ha lyset og være lys: Dere er verdens lys! 
Gi videre den velsignelsen jeg selv har fått, proklamere: at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.  
Mye innhold i Herrens velsignelse.

Han kan!

"Just in time..." Nettopp nå oppleves det som om Jesus har en påminnelse til meg. Begynte med historien om blinde Bartimeus og konklusjonen til Jesus: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se. Neste et bibelversøk med "din tro" som stikkord. Raskt kommer Jesus spørsmål til disipplene opp: «Hvor er deres tro?» Da han hadde stillet stormen.
Nesten på samme måte da disiplene mislyktes i å drive ut en ond ånd: «Fordi dere har så lite tro»
Hvorpå Jesus så trekker en sammenligning mellom tro og sennespsfrø, "mindre enn noe annet frø"
Bartimeus hadde bare hørt om Jesus der han satt i veikanten. Kanskje bare med en "sennepsfrøtro", men den var der. Han hadde en overbevisning i hjertet - uten forbehold eller tvil: Jesus kan!
Som så blir til en sterk lengsel i mitt hjerte: At jeg jeg tror Jesus som Bartimeus: Han kan!

Troende....

- Dette må jammen være en god beskrivelse av tro, ja være en troende...
Slo meg da jeg les Salme 147 og kom til vers 11 som jeg heller velger å gjengi litt fritt etter å ha fått med meg noen forskjellige oversettelser på engelsk som dansk og norsk: Herren gleder seg over dem som frykter ham, som setter sitt håp til hans usvikelige kjærlighet.
For meg også en påminnelse om Guds dobbelte natur, at hans hellighet gir oss føringer om rett og galt. Ja, også at Gudsfrykt har det aller beste i seg: Et skjold mot de kreftene som syndens natur i mitt gamle jeg har.
Som så blir til mye mer enn mitt skjold når jeg så også setter mitt håp til hans usvikelige kjærlighet, tror Herren, og slik får tilkobling til Åndens kraftmagasin.
Hvor det er mye å hente. Spesielt om jeg søker et troens tverrsnitt som stadig kan vokse - Efeserne 4, 15 - og slik gir plass for mer og mer av Herrens kraft og styrke. Elektrisitet og kabeltverrsnitt for kraftoverføring gir meg bildet.
---
Salme 147,11 - engelsk, dansk og en ord for ord oversettelse
Salme 147,11 - bibel.no 
---
Vi i Trygt Ly erfarer så absolutt sannheten i at livet er en sterk blanding av gleder og utfordringer: Nytt Håp-teamets med flott innsats på Bærekraftfestivalen og hagefest hos oss ga oss mye, mye glede. Mye å takke Herren for.
Link til vår Facebookside. Tilgjengelig uten innlogging.
Mens vi utfordres av ståa på gavekontoen vår. Ser ikke bra ut. Her trengs forbønn...
Takk og forbønn går hånd i hånd. 

Når jeg kommer bakpå...

Enestående godt for meg at Bibelen ikke er en bok om teoretisk teologi, men levd teologi. Historie på historie om levde liv med mange opp- og nedturer.
Slik gir Timoteus meg ofte en oppmuntring.
Plukket opp av Paulus under hans første misjonsreise (Ap.gj. 16). Snart en nær medarbeider. Til korinterne skriver Paulus: ...derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i troen på Herren. (1. Kor. 4.17) Timoteus var med på mye spennende, mye trosstyrkende.
Men kom bakpå da Paulus endte opp i fengsel i Rom. Uten at han ble glemt av Paulus. De hadde levd tett på hverandre. Paulus skriver: Jeg minnes dine tårer, og jeg lengter etter å få se deg igjen; det ville gjøre meg inderlig glad. Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. (2.Tim 1.4)
Og så som om Paulus sier: Ikke bit deg fast nedturen. For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1.7)
Sånn blir dette også - ja, ofte - Herrens personlige hilsen til meg når jeg deler noen tårer med han og er bakpå...

---

Blant mye et par viktige ting for forbønn: I morgen, fredag 17. har vi styremøte med mye å ta stilling til, mye som jeg håper vi snart kan fortelle om. Når ting er mer avklart.

Dessuten: Kommer i kontakt med en del nye personer. Spennende for oss om dette gir nye støttespillere. Dette ber vi om! 

for at....

To små ord har hengt ved meg de siste dagene: - for at. To små ord som står midt i mellom viktige anliggende. Både om det som allerede er fortalt og det som så kommer.
To for mange kjente bibelvers har nettopp disse små ordene for å fortelle en viktig sammenheng:

• For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, FOR AT hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv - Joh. 3.16
• Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham FOR AT vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom - Jesaja 53,5

Begge versene berører grunnfjellet i hvorfor jeg kan kalle meg en kristen. Kommer godt med i en hverdag med mye om ett og annet i det å leve som en kristen og hva kristendom er.
Med sine for at får jeg både en proklamasjon: frelse og fred og en begrunnelse: kjærlighet og hellighet.
FRELSE for meg fordi Guds hellighet hellighet absolutt ikke kan tåle min synd og meg som synder, men fordi det ikke stopper der. Kjærligheten får Jesus på banen.
FRED når alvoret i den ødelagte Gudsforbindelse virkelig uroer meg - og Jesus på banen virkelig betyr noe for meg.
Ja, FOR AT jeg ikke skulle gå fortapt, FOR AT jeg skal ha evig liv. FOR AT jeg skal ha fred.
Jesus tok på seg min dødelige konflikt med Guds hellighet. Fordi den Hellige også elsker.
Avgjørende også for deg?

Yes, we can...

Har jeg det som Kaleb og sier som en avsluttet president: Yes, we can! Eller som de ti andre som var med på utspeidingen av Kanaan og en mulig erobring: - Helt umulig.
4. Mosebok 13 og 14 forteller historien. I ferden fra Egypt hadde Israelsfolket nådd grenselandet mot Kanaan. På Herrens ordre plukket Moses ut en fra hver av de 12 stammene for å speide ut hjemlandet og forberede erobring. Tross et land fullt av melk og honning vendte 10 av de 12 hjem som store pessimister. Sammenlignet seg selv med folket som nå bodde i hjemlandet. Ingenting å stille opp med.
Kaleb derimot: - Dette klarer vi! Hvorfor? Ikke fordi han hadde sånn tro på seg selv. Men fordi han viste at når Herren vil, kan vi. Tro og tillit til Herrens plan, til Gud selv. Kaleb så seg selv i Guds bilde. Ikke Gud i sitt bilde som brorparten av folket rundt ham. Som så førte til 40 års ørkenvandring.
Hva så meg meg? Definerer jeg Gud ut fra mitt eget resonnement? Eller, jeg tar til meg hva disiplene erfarte da Jesus stilte stormen: Både vind og sjø adlyder ham. Matt. 8.27 Og lever så nær Herren at jeg tar fatt på hans marsjordre. Selv om det ser umulig ut. Fordi han vil og kan. Da kan jeg også.
    

Hvorfor?

Leser igjen: Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud - Rom. 8.28 Ikke noe prutningsmonn, ikke noe "ja, men". Kort og godt: Alle ting.
Fornuften er ikke umiddelbart med. Men det henger bedre sammen når jeg fortsetter til neste vers, 29, og: ...til å bli formet etter hans Sønns bilde. 
Spesielt "formet". Som så gir meg en assosiasjon om pottemakeren og den illustrasjonen Jeremia fikk - Jeremia 18 - om en røff formingsprosess.
Da ender det opp med det helt avgjørende spørsmålet: Er dette at Jesus er såret for mine overtredelser - for min synd. Og det gjenfødte livet han da har gitt meg så avgjørende i livet mitt at han betyr alt framfor alt annet? Ja, at hans avgjørende kjærlighet til meg skal bringes til menneskene rundt meg gjennom mitt Jesusvitnesbyrd?
Da kan det gjerne hende at det kantete i meg må synliggjøres via krevende hverdagsutfordringer og formes om. Eller som Johannes sa om Jesus: Han må vokse, jeg må avta... Joh. 3.30

Berørt?

På ny har Nehemja berørt meg. Denne gangen historien om innvielsen av den gjenoppbygde bymuren i Jerusalem. Skikkelig feiring. Stor gledesfest. Sterk lovprisning. Så, hvorfor? Rett og slett fordi en mann ble sterkt berørt av at det sto ille til i Jerusalem. Ødelagt bymur. Fritt fram for alle ødeleggende krefter.
Nehemja begynte i rette enden: -  Jeg sørget i flere dager og fastet og bad til himmelens Gud. Nehemja 1,4
Som ledet til et sterkt samspill med Herren, Nehemja til Jerusalem og gjenoppbygging av bymuren.
For oss står det ikke så mye om ødelagte bymurer, men om ødelagte mennesker. Både de tydelig ødelagte. Mennesker med herjet liv. Og alle med et ytre vel, men med ødelagt Gudsrelasjon.
Det er da spørsmålet brenner seg fast i meg: - Har jeg det som Nehmja, blir jeg berørt, brenner jeg etter å bidra til gjenoppbygging? Ja, også å feire gjenreiste mennesker? Mennesker som sprudler av Jesusglede? Bli en del av Jesusgleden?
Som Jesus forteller i Lukas 15,4-7: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort... (v.6)

---

Ligger meg på hjerte - for forbønn: At vi i Trygt Ly som alle vi står sammen med har det som Nehemja. At mennesker som opplever noe ødelagt i livet alltid berører oss. Og at vi følger hans resept for å ta del i gjenoppbyggingen...

Hvilken standard?

Igjen sitter jeg med et spørsmål til meg selv. Som følge av at et par ord i Johannes 8 griper fatt i meg. Om fariseerne som på ny tenker at de kan sette Jesus til veggs. Igjen får de svar på tiltale: - Dere dømmer meg ut fra deres menneskelige forutsetninger. (fornorsket utgave av dansk hverdagsbibel)  På engelsk: You judge by human standards. - menneskelig standard. Eller som bibel.no: - Dere dømmer slik mennesker gjør.
Dette bringer meg til 1.Kor. 2 hvor Paulus går bredt inn i det samme: - For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til.
Det er da spørsmålene kommer: - Tenker jeg om Jesus, tenker jeg om livet mitt på menneskelig vis, eller på Åndens vis?
Har jeg sagt JA til Jesus, mitt JA om å følge han, så er jeg også født på ny og har fått en ny ånd. Som Paulus sier: - Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud (1.Kor 2,12)
I neste vers sier han: For det som hører Ånden til, tolker vi med ord som hører Ånden til.
Er jeg et Åndens menneske, griper dette inn i alt jeg gjør: Så da trenger jeg som Kolosserne: å bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. 

---

For forbønn - ja gjerne også gode tips: 

Vi trenger noen mennesker rundt oss som hjelpe oss / stå sammen med oss i aktuelle oppgaver / tilrettelegging...

---

Vær frimodig, gi et signal, enten du tenker på deg selv eller har et godt tips om noen vi kan spørre...

...et kar til din ære

Kanskje en bekreftelse på at jeg er i mer moden i alder når jeg oftere enn før har barndomsopplevelser i tanke. Som da det var husmøter hjemme og Kaja og Marius bidro med musikken. Husker spesielt kraftige grep på gitaren når "Far får jeg være kar til din ære" runget i stua.
Blir nettopp nå for meg en illustrasjon til en velkjent Jesustekst som alltid utfordrer: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,velsign dem som forbanner dere... Fra Lukas 6,27-36 som avsluttes med: Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
Sagt litt rett på: Elsk de vi ikke liker tryne på. Vær barmhjertig.
Eller som Paulus sier om det det å leve ut det ny, gjenfødte livet: Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Efeserne 5,1-2) Like mye utfordret av dette verset...
---

Er fortsatt i Polen. Her noen go'biter fra Trygt Ly-bloggen...

Snart 94, men gir seg ikke...

Lovsang hvor alle ga jernet

Lydhør støttespiller hjelper Janowice med ny prosjektor...

 "Sammen ser vi": Nytt kontaktpunkt i Warszawa

Gudstjenesteglede 

Besserwisser / bedreviter?

I noen dager har "fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små." (Fra Matt. 11,25) fulgt meg med en undrende lyst til ytterligere å trenge inn i hva Jesus her vil si meg...
I kjølvannet har tankene mine tatt veien til tre andre Jesus-ord: 
- "Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres." (Matt. 5,3), 
- "Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket." (Matt. 18,3) 
- "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." (Joh. 3,5) 
Da sitter jeg tilbake med et stikkord i spørsmåls form: "Besserwisser / bedreviter?"
Ja, at jeg blir stående utenfor himmelriket så lenge jeg selv vil legge premissene for å tro / min tro, være min egen bedreviter framfor å slippe Jesus til i tro og tillit til han er veien, sannheten og livet
Eller som Jesus også sier:  "Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg." (Matt 16,25) Si farvel til bedreviteren...

---

I Polen...

Opplever gleder: 

Lydhør støttespiller hjelper Janowice med ny prosjektor... 

"Sammen ser vi": Nytt kontaktpunkt i Warszawa

Og utfordringer:

Trygt Ly-økonomien er mer sårbare enn tidligere. Nettopp nå ingen journalistoppdrag som gir oss ekstrainntekter. Både fordi et mangeåring oppdrag er avsluttet - og fordi journalisten også begynner å bli litt voksen i alder... Vi trenger flere støttespillere.

Gjør jeg det jeg kan?

- Hun gjorde det hun kunne! Jesussvaret henger i meg når jeg igjen leser historien i Markus 14 om kvinnen som salvet Jesus rett før det bar inn i Jerusalem og det endelige oppgjøret. For forståsegpåerne gjorde kvinnen det helt meningsløse. Dyr salve ble bare sløst bort. Jesus mente noe helt annet. Han "leste" kvinnens sinnelag slik han alltid gjorde og gjør.

Uten at det er fortalt, forteller Jesussvaret og hennes handling at kvinnen var sterkt berørt av Jesus. Hva han representerte betydde alt for henne. Dessuten: Sterk integritet. Ikke opptatt av hva andre måtte mene og si. Lot seg drive av Jesusberøringen.

Har jeg det slik? Er jeg sånn berørt av Jesus og det han er for meg at jeg gjør det jeg kan der jeg nettopp nå er? Uten å tenke så mye på om det passer seg. Umulig å ikke ta veien innom Matteus 25 og: "Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg"

------

I går fikk jeg i fanget hva jeg nettopp skriver om - klikk på linken: Krzysztof gjør det han kan...

Også en nær sammenheng med gårsdagens: Gode gjerninger
 Dessuten: Ser for egen del at jeg igjen må komme bedre i slaget i å dele... Det kommer mer friskt vann inn når jeg gir videre. Med håp om at det er til velsignelse. Be gjerne om at jeg både kan få ta inn og helle ut etter Herrens anvisning...

Gode gjerninger...

Hvorfor gjør jeg det jeg gjør, hvorfor gjør vi hva vi gjør i Trygt Ly? Dette "sjekke ut-spørsmålet" har fulgt meg denne sommeren.

Rett og slett fordi et heller velkjent ord fra Jesus ga meg en påminnelse: Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! - Matteus 5,16

Det er i konklusjonen i dette verset som følger meg: - og prise deres Far i himmelen! Gjør jeg, gjør vi det slik at det alltid peker hen på min far i himmelen, peker hen på han som har gitt oss Jesus for at hver den som tror han på ikke skal fortapes men ha evig liv? Gi mennesker lyset.

At alle de praktiske håndsrekningene vi bidrar til nettopp har dette gjenskinnet. Ja, at dette blir bærebjelken i den nære sammenhengen mellom tro og gjerninger. Eller som som Jakob sier: Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død - Jakob 2,17

Ja, enda mer: For vi er hans verk, skapt til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for vi skal vandre i dem - Efeserne 2,10

Da er føringene gitt for høstsemesteret...

---

Grunn til å takke, gi Herren pris og ære - se / klikk inn på: 
Stor grunn til takknemlighet!

- og fortsatt be om at vi får de midlene vi trenger...

Trygt Ly-bloggen har flere beretninger om hvorfor vi holder på - som Fra håpløshet til håp

Kjenner meg ved navn...

Mer enn enestående å vite at Jesus har et så personlig forhold til hver enkelt i sin verdensvide og store flokk at han kjenner hver enkelt av oss med vårt navn. Så enestående er hans guddommelige karakter.
Ja, mer enn til å fatte, mest til å tro hva Jesus sier om seg selv som hyrde i Johannes 10,4: ...sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn" 
Historien om Sakkeus bekrefter at det er slik: "...da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg" Lukas 19,5
At Jesus så personlig henvendte seg forvandlet Sakkeus. Dette forteller resten av Sakkeushistorien.
Sånn vil Jesus gjerne henvende seg videre gjennom oss som tror. Møte menneskene så personlig midt i den livssituasjonen de nettopp er at vi får trang til å kjenner. Bli personlig. Sånn som han møtte kvinnen som det religiøse lederskapet ville steine. Uten at navn nevnes der...  Johannes 8

La mitt liv om Jesus tale...

For tiden har jeg det slik at strofer av heller velvoksne evangeliske sanger ofte tar plass i sinnet mitt. Kanskje det har sammenheng med at jeg også begynner å bli velvoksen og kan reise for halv pris på bussen. Uansett, berikende. Ikke minst fordi det ofte oppleves som en Herrens påskyndelse. Han vil si meg noe. I det siste: O la mitt liv om Jesus tale, at hvor som helst jeg går, jeg  viser vei til himmelens saler...
Da blir det for meg ganske kort vei til Efeserne 5,2: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss... Og den velkjente utleggingen i 1. Kor. 13: At jeg er INTET uten å leve et liv Kristi kjærlighet som signatur...

---

Vi har om et par tre-dager en svært så gylden anledning til nettopp å leve ut hva jeg skriver over: Trygt Ly skal delta på Bærekraftfestivalen i Hurdal under temaet: Bærekraftig: Vi gjenbruker møbler klær og utstyr, vi rehabiliterer mennesker. Med oss har vi et team på fem

 fra Misjon Nytt Håp i Polen. Gjenbruksbutikken på Råholt er også med oss.

Be for dette! Be om pent vær - spådd regn på fredag.

---

Nettopp sendt ut en ny utgave av I Ly. Vi trenger påfyll på gavekontoen vår. Vi er på etterskudd.

Trenger også forbønn...

Som et Herrens fruktfat...

Helt sikkert skrevet om dette før, men nettopp nå berører dette meg - igjen...
Om å være som et Herrens fruktfat for andre. Bildet kommer fra et heller velkjent bibelvers: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse... Gal. 5,22-23 Ser en nær sammenheng i hva Paulus i godt samspill med Jesus selv skriver til Filipperne om å være et lys i verden - 2,12-18. At det jeg vitner om bekreftes av mitt liv. At jeg byr andre på Herrens frukt i min hverdag. Jeg arbeider ut hva Jesus har lagt inn i meg som født på ny...

---

Skriver midt i en hektisk reisedag. Oppbrudd i Polen etter nesten to ukers tur. Mye inspirasjon med meg tilbake. Trengs. Mye venter: Trygt Ly er med på Bærekraftfestivalen i Hurdal. Vi får et team opp fra Polen. Mange forberedelser. Ber om og håper dere kan be sammen med oss om å være et lys... 

Dessuten: Det står ikke godt til med Trygt Ly-økonomien. Vi tærer hardt på små reserver. Be også for dette..