Bare glede?

Jakob utfordrer meg: Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser... Jakob 1,2. Så enkelt? Bare glede? Han skriver videre: For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet v.3. Som minner meg om at hva joggeren i meg erfarer. Noen ganger gjør det slettes ikke godt. Tungt. Men så, når det løsner, sprudler gleden i meg.  
Aner meg at Abraham hadde det enda mer slik da han sto trosprøven: I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde fått løftene - Heb. 11,17 og 1.Mos. 22,1-19. Først veldig tungt for Abraham. Så sannsynligvis en sprudlende glede over en sterk trosopplevelse. Som også ble til en enda sterke lojalitet.
Forresten: Jesus hadde også sin trostest før han gikk i gang... Matt. 4.
Tyder sterkt på at vi trenger real trostrening. Prøvelser.

---------------------------------

Glede hos Robert. Fortalte han om forbønn. Se mandag 23. april.

Synonym?

Akkurat nå smaker jeg på en tilsynelatende spenning jeg møter i Bibelen. Spenningen mellom det omfavende og utfordrende. Mellom invitasjonen til trygt ly som også lyder slik: Kom til meg alle strever og har tungt å bære... (Mt.11,28) Søke ly, finne beskyttelsen når livet kaver seg til, bare sette seg ned - og: Vend om! Jesus begynte slik: Vend om og tro evangeliet... (Mark. 1,14) Peter forkynte samme budskap: Vend om... (Ap.gj. 2,38) Som han senere utdyper: ...for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse (2. Pet. 3,9) Kan det være så enkelt som at fortsettelsen i Mt.11,28 gir sammenhengen: Ta mitt åk på dere... Et synonym for å vende om?

Alt...

Klar beskjed til meg som til korinterene: Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! 1. Kor. 16, 13. I en helt udiskuterbar innpakning: La alt dere gjør, skje i kjærlighet - v. 14 Null prutningsmon.
Korinterne var ikke alene om en så klar og målrettet melding. Kolosserne fikk det slik: Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen - Kol. 3, 14. 
Mens Peter skriver: Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! 1. Pet. 1.13.
Litt lenger ned kommer også han til innpakningen: Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte! v.22.
Nettopp fordi: For dere er født på ny... (v.23)

Dyrebar...

Hva er dyrebart for meg? Spørsmålet kommer fordi jeg leser: Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter - v.4 fra 2. Pet. 1. Det er ikke mye som går over: største og mest dyrebare.  
Bringes videre av av at Peter ser en nær sammenheng mellom det dyrebare og den dyrebare: Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud v. 4 fra 1. Pet. 2 og Se, på Sion legger jeg en hjørnestein, utvalgt og dyrebar; v.6. Den dyrebare som byr på sitt dyrebare. Som innebærer noe helt spesielt. Peter fortsetter i v.4 - 2. Pet. 1: Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden. Deretter forteller han også hvordan den dyrebare håndteres: Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv... v. 6 og fortsettelsen.

------------------------------------

Endelig i gang igjen. Litt tungt å få alle hjulene til å svinge etter en hektisk periode i Polen - og lang kjøretur hjem.
Løsner litt nå. 

Har i det minste et par bønneemner: Krystyna har en bror med alvorlig kreftsykdom. Robert, synskontaken vår har nettopp fått påvist sukkersyke.

Og mye å takke for - som Gir 150.000 til nytt kjøkken i Janowice

Var du der...

Har jeg et så sterkt forhold til den tomme graven og Jesu oppstandelse at jeg finner meg selv blant kvinnene som først møtte den tomme graven? Spørsmålet har fulgt meg denne påsken. Sterkt inspirert av av "Where you there?" / Var du der?
Den heller velkjente negreo spiritual som med sin sterke identifisering bringer meg helt inn til det aller viktigste i påsken. Korsfestelse, gravlegging og oppstandelse.
Opplevelser så nære og sterke... Identifisering så nær og sterk at den "causes me to tremble, tremble, tremble" - skjelve... 
Fordi jeg "stykkevis" får en så sterk og nær opplevelse av det helt enestående i at jeg tror på en oppstanden Jesus.

Framfor alt...

Hva er mitt, hva er ditt "Framfor alt"? Reflekterer etter å ha lest 1.Pet. 4: Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder (v.8) - og et påfølgende "Framfor alt" søk. Så mer "Framfor alt": Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4,23) og Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. (Ef. 6,
16 - 78-overset.) Eller: Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. (1.Tim. 2,1) Som gir meg denne sammenfatningen: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. (Ef. 5,2) Da er vi midt i påsken...

Trenger jeg frelse?

Svaret mitt blir helt avjørende for hva jeg mener om Jesus - og ikke minst om påskebegivenhetene. Det koker ned til om jeg ser at dette er utgangspunktet mitt - en del av "alle": ...for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. (Rom. 3. 23) At det er endt opp i skilsmisse mellom Gud og meg fordi hans hellighet og min synd alldeles ikke går i hop. At jeg står der maktesløs... Eller som det sies i Romerne 8: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur (v.3). Påske i kortform... Derfor fikk Josef denne meldingen da oppdaget at Maria var gravid: du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder... (Matt. 1,18)

i...

Fascineres og utfordres av den korteste av alle preposisjoner: i. Som på en helt avgjørende måte gir meg retning og definerer livsstaus: ... ingen fordømmelse for dem som er i Kristus, (v.1, Rom 8) ...dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere (v.9)  Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende... (v.10)
Jesus selv sa det slik: Bli i meg, så blir jeg i dere. (v.5, Joh. 15). Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt (v.5) Men også: Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner (v.6)
Mens Paulus sier det slik til Galaterne: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. (5.16)
Da har jeg det også slik: ...kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. (Rom 8.26)
Alt fordi: Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle... (v.32) Påske!