Hva slags tro...

Nå, rett før 2011 banker på møter jeg spørsmålet: - Hva slags tro vil jeg møte 2011 med? Eller sagt med et i disse dager nesten utslitt ord - relasjon: Hva slags Gudsrelasjon ønsker jeg for 2011? Vers i Hebrerne 11 gir meg spørsmålet. Spesielt en del av en setning: ...gikk fra svakhet til styrke (v.34) Vil jeg det slik? Ja, hvorfor fikk en del av dem Bibelen forteller om en slik attest? Det aner meg at de gjerne hadde sitert Asaf og hans Salme 77: Gud, i hellighet går du fram. Hvor er en gud så stor som Herren? Du er den Gud som gjør under, blant folkene har du vist din kraft. (v.14-15). Og samtidig: For så har Gud elsket verden... Dessuten: Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud (Joh.3.16-21)

  

Frelser…

- I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren (Luk. 2.11) Uten denne meldingen om en FRELSER ville vi ikke feiret jul – Christmas – feire messe for Kristus.
Frelserens misjon var - og er - klar:
- han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt. 1.21) Engelens melding til mor Maria.
- Menneskesønnen kom jo for å frelse det som var fortapt. (Matt. 18.11) Jesu egen melding til sine disipler.
Først med dette relieffet, frelse fra synd, frelse fra fortapelse, blir det mye mening i: - en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag! (Luk. 2.13-14)

Forberedt?

Er jeg forberedt? Kan dette ramme meg? Alvorlige spørsmål berører meg når jeg leser Åpenbaringen 6 om martyrene: De ropte med høy røst: «Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?» Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv. (v.10-11) Ja, jeg sitter også med hvorfor-spørsmål. Ligger svaret i at ingen gir sterkere vitnesbyrd om sin tro enn de som er villig til å gå i døden for sin tro?
Som også er historien om den første martyren, Stefanus i Ap.gjerninger kap.6 og 7.
En sterk, sterk beretning om tro og integritet.

-------------------------------------------------------------------------------------

Tid for å takke... Bra nyhetsbrevrespons...

Gudsbildet mitt

Hvilket Gudsbilde har jeg? Ja, jeg skal for all del ikke klusse med: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer. (v.8) Og: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg. (v.11) Når den Hellige med sin storhet og hellighet - større enn det jeg helt kan fatte - også har kjærlighet i tilsvarende dimensjon, da blir "Så har Guds elsket verden..." mektig.

Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder (Ef. 2.4-5) Bare ta fram et par vers fra Åpenbaringen 4: ...Natt og dag roper de uten stans:

-----------------------------------------------------------------------------

Må jobbe med å få orden på Trygt Ly-bussens dynamo... Se Gjenstridig dynamo i Trygt Ly-bussen... Også dette er noe for forbønn..

Selvinnsikt?

Stoler jeg på min egen, åndelige selvinnsikt, eller etterspør jeg Herrens? Ikke ukjente: «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. (Åpenb. 3.17)  avdekker at jeg kan bedras av egen innsikt. Feil, åndelig selvbilde. David gjør det på en annen måte. Han spør om Herrens vurdering: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei. (Salme 139. 23-24) Ja, mer enn det, en åndelig ransaking. Ved ransaking skal alt av relevans for min situasjon, min sak fram i lyset. Mitt hjerte, min livsoppfatning - og mine tanker. Herrens oppfatning av min selvforståelse. Det er dette som gjelder. Ikke min egen. 

---------------------------------------------------------------------------------

Takk for oppmuntring. Les Oppmuntring... De siste dagene har jeg igjen lært hva oppmuntring betyr. Dessuten: I går nevnte jeg en vrang dynamo i Trygt Ly-bussen. Senere på dagen sjekket jeg igjen ut. Da var det i orden... Varig "helbredelse"? 

Tatt vare på, holdt fast ved...

Er jeg der? - Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden.  (Åpenb. 3.10) Ja, også der? - Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. (v.8) Jeg vet at dette er skrevet til en menighet. Men en menighet er ikke noe annet enn det menneskene i menigheten er. Så derfor går dette rakt på meg: Tar jeg vare på, holder jeg fast ved det Gud sier til meg gjennom Skriften? Som Paulus: Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2.Kor. 10.4-5).

-----------------------------------------------------------------------

1) Da er det bestemt: Trygt Ly-basen skal selges... Så vi utfordres nå til å finne tydelig ut om framtidig behov og lokalisering... Mye å be om visdom for...

2) I går stoppe dynamoen i Trygt Ly-bussen å lade. Så her har vi en førjulsutfordring

3) Mye å takke for. Bra respons på siste nyhetsbrev. Så vi håper det forsetter lik året ut. 

Definisjon...

Hva gjør meg til en kristen? I 1.Johannes brev finner jeg en tydelige definisjon: Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud Og den som elsker Gud, elsker også det som er født av ham. (5.1) Som følges av tydelige ord om "to be or not to be": Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. (v.10) Enten eller...
Johannes fortsetter: Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. (v.11-12) Ja, han forsikrer ytterligere: Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. (v.13) Dette utfordrer meg til å være tydelig...

--------------------------------------------------------------------------------

370 nyhetsbrev er sendt ut med informasjon - og anmoding om støtte. Som bringes fram for forbønn.

Sammenhengen

Noen ganger hjelper gramatikken meg til mer innsikt. Som å se sammenhengen mellom kjærlighet (substantivet) og å elske (verbet). Med dette utgangspunktet: Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (1.Joh.3.10-12)
Uten aktiv handling - å elske - blir det ingen kjærlighet. Ja, mer til: Uten å se at dette har sin begynnelse hos den hellige som ikke tåler synd - og som hadde dette utgangspunktet:  Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. (Rom. 5.8) Ja, da skylder også vi å elske hverandre...

-----------------------------------------------------------------------------------

For litt tid siden skrev jeg: Nå smiler Asia... Nå er det mindre smil. Asia er offer for det hårdhendte arbeidsmarkedet i Polen - og står igjen uten jobb... Be for henne. 

Kompromissløst

Igjen utfordres jeg av det kompromissløse: Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde. (1.Joh. 2.6) Litt før skriver han: Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (1.5-6) Litt senere: Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling (3.17-18) Da får jeg et sterkt behov for også å ta med meg: Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett (1.9) Rydde opp og gå videre i Mesterens fotspor...

-------------------------------------------------------------------------

Sorg snus til glede. Forbønn forandrer. Far og datter er blitt venner. Isen mellom sønn og foreldre smelter. Dette er ståa et par-tre måneder etter at jeg skrev: - Tåler ikke åsynet av sine barn. Pris Herren.

Alvoret

Et spørsmål gnager i meg: - Tar jeg skriftens tale om synd på alvor? Har i det siste lest Hebrerbrevet og Jakob, Peter og Johannes sine brev. Vedvarende tale om å ta synd og begjær på alvor, se farene, ta opp kampen: I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. (Heb. 12.4) 
Eller: Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. (2.Pet. 1.10) og: Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. (3.17)
Ja, like tydelig her - først premissene: Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. (1.Joh. 1.5) Så:
Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (v.6)
Men ikke uten håp: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. (v.7)

--------------------------------------------------------------------------

Takk og lov: Sterkt novemberresultat..., bihulene er bedre, støttespillere til beste for: Når seks barn står uten mor...  Dessuten: Nytt nyhetsbrev er klart med ny invitasjon til å støtte Trygt Ly-arbeidet i Polen. Midler trengs.