Stoler jeg på min egen, åndelige selvinnsikt, eller etterspør jeg Herrens? Ikke ukjente:
«Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. (Åpenb. 3.17) avdekker at jeg kan bedras av egen innsikt. Feil, åndelig selvbilde. David gjør det på en annen måte. Han spør om Herrens vurdering:
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei. (Salme 139. 23-24) Ja, mer enn det, en åndelig ransaking. Ved ransaking skal alt av relevans for min situasjon, min sak fram i lyset. Mitt hjerte, min livsoppfatning - og mine tanker. Herrens oppfatning av min selvforståelse. Det er dette som gjelder. Ikke min egen.
---------------------------------------------------------------------------------
Takk for oppmuntring. Les
Oppmuntring... De siste dagene har jeg igjen lært hva oppmuntring betyr. Dessuten: I går nevnte jeg en vrang dynamo i Trygt Ly-bussen. Senere på dagen sjekket jeg igjen ut. Da var det i orden... Varig "helbredelse"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar