Igjen utfordres jeg av det kompromissløse:
Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde. (1.Joh. 2.6) Litt før skriver han:
Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. (1.5-6) Litt senere:
Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling (3.17-18) Da får jeg et sterkt behov for også å ta med meg:
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett (1.9) Rydde opp og gå videre i Mesterens fotspor...
-------------------------------------------------------------------------
Sorg snus til glede. Forbønn forandrer. Far og datter er blitt venner. Isen mellom sønn og foreldre smelter. Dette er ståa et par-tre måneder etter at jeg skrev:
- Tåler ikke åsynet av sine barn. Pris Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar