Behage...

Kan jeg behage noen? Kan jeg behage Herren? Enok som først omtales i 1.Mosb.5 forlot denne verden med dette om omdømmet: Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. (Heb.11,5)
Neste vers forteller mer om forutsetningen for å kunne behage: Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til.
For meg faller dette på plass ved å erstatte "å behage" med broren til dette ordet: "å elske". Lever jeg ut det, det ligger i å elske noen, er jeg også avgjort til behag. Ja, jeg kan heller ikke elske noen uten å ha full tiltro. Uforbeholden tiltro. Hengivelse. Så da faller det å behage på plass. Leve ut: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt... (5.Mos.6,5)

Sauesøk

I dag har jeg møtt den teksten som umiddelbart utfordrer meg. Som gir meg et spørsmål: Hvor mye er jeg opptatt av sauesøk?
Teksten er velkjent. Lukas 15: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? (v.4)
Sagt med noen andre ord: Hvor mye er jeg opptatt i min hverdag av å søke etter de som har mistet himmelveien, de som har gått seg vill, eller de som aldri har funnet den? Drive sauesøk. Ha den omsorgen og gleden som denne beretningen også har - når en er funnet: Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» (v.6)

Alltid beredt

Det aner meg at flere har det som meg, at det ikke alltid er like enkelt å bli helt fortrolig med Åpenbaringens beretninger. Leste der i dag. Spørsmålene kommer. Hva og når? Ser at det blir valget mellom å være ambivalent, eller om jeg forstår eller ikke forstår, så er jeg beredt.
Peter snakker også om dette i sitt første brev: Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. (3.15)
Setningen foran er like viktig: Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet!
Eller som Paulus ber for sine kjære i Efesus: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. (Ef.3.16-17)
Rotfestet og grunnfestet. Godt grunnlag for alltid å være beredt.

-----------------------------

Bekymret...

Fikk nettopp en e-post fra en mor i Polen som strever. Hun står pt. uten jobb, har to døtre i videregående skole og en tidl. ektemann som ikke har den store interessen i å bidra. Utfordringen er nå å få han banen... Trenger forbønn for dette.

Stans opp

Okkuperes jeg så kraftig av det nære rundt meg, at jeg mister evnen til å se Guds hverdagsunder? Som dermed også gir meg sakte framdrift i å skjønne mer om hvem han er.
Job hadde det avgjort slik. Det meste hadde gått galt for han. Midt i dette får Job en påminnelse gjennom vennen Elihu: Lytt til dette, Job! Stans og legg merke til Guds under! (37,14)
"Dette" var værets enestående vekslinger. Vi har meteorologene som forklarer oss det meste. Men hvem har skapt forutsetningene for naturens kretsløp og skiftninger? Hvem har laget denne sårbare balansen? Og mer til... Mye mer til...
Jeg trenger avgjort et regelmessig "holt", en ordre som den i Salme 46,11: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden.

Målstyrt

Gjennom år har journalisten i meg hørt mye og lest mange fylkeskommunale dokumenter om målstyring. Nærmest et mantra.
Denne gangen er det Paulus som forteller meg om målstyring. En ganske overordnet en: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2.Kor.4.18). Kort og godt: Hva er det som driver meg?
Så sterk blir denne målstyringen at Paulus også kan skrive: Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. (v.16)
Hvordan kan han si det slik? Være så trygg. Jeg ser et svar i 5,5: ...han (Gud) har gitt oss Ånden som pant. Eller som han sier i Gal.5,25: Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. Slik som dette velkjente eksemplet forteller: «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. (Matt.14,29)

----------------------------------

Helt enestående...

Vi har den siste tiden fått en helt enestående opplevelse av Guds velsignelse og en påfølgende stor lydhørhet blant våre støttespillere. For mer info: Klikk inn på I ly...

Krevende arbeidsuke

En krevende arbeidsuke ligger foran meg. Både som journalist til beste for svært påtrengende behov for nødvendige driftsinntekter. Her ligger vi etter. Mye etter. Dessuten skal et neste nyhetsbrev også lages og prosjektene i Polen følges opp. Alt trenger sin tid. Mer enn det vi har... Så derfor ber jeg om forbønn! Kunne leve i resepten over...

Nei og ja...

Klarer jeg å si nei og ja på de rette stedene? Matteus 4 er en sterk illustrasjon på nettopp dette. Først kommer beretningen om Jesus som fristes av Satan. Han får nei. Tre ganger. Siste gangen med klar reisebeskjed: Bort fra meg, Satan! (v.10)
Er jeg like standhaftig når fristelser melder seg?
Slik at jeg er beredt med mitt ja når den rette utfordringen kommer? Når Jesus spør som vers 19 og 20: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.

------------------------

Tettpakket...

Klikk gjerne inn på I ly... Vinteren har meldt seg i Polen. Folket strømmer til dagsenteret i Łódź

Påvirkning

I møte med andre undres jeg noen ganger over hvordan omgivelser og personer overraskende sterkt kan legge føringer for egen tanke og tilnærming. Påvirkes framfor å påvirke. Om enn svært sjelden så alvorlig som scenen i Salme 119,23-24: Om høvdinger sitter og rådslår mot meg, grunner din tjener på dine forskrifter. Ja, dine lovbud er min lyst og glede, det er de som gir meg råd. (Salme 119.23-24)
Uansett: Hvor henter jeg innflytelse og tankegods i fra?
Jeg finner et motstykke til den lengselen salmisten har i starten av Kolosserbrevet: Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. (1,9)
Drives jeg av denne lengselen for mine omgivelser og meg selv?
I tilfelle kan resultatet bli spennende: ...leve et liv som er fullt ut er etter hans gode vilje ...bærer frukt i all god gjerning ...vokser i kjennskap til Gud ...få av den kraft som han i sin herlighet eier ...alltid være utholdende og tålmodige. (Lett omredigering av v.10-11)

Makt

Jeg har som mange andre et litt ambivalent forhold til ordet makt.
Likevel er jeg uendelig glad for det Jesus sier i Joh.11.17-18: Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.
Uten at Jesus hadde hatt den makten og brukt den, hadde jeg ikke sittet her og blogget om gleden over å høre Jesus til.
Uten at Jesus hadde hatt makt, hadde det ikke blitt noe av at: Menneskesønnen kom jo for å frelse det som var fortapt. (Mt.18.11)
Da hadde heller ikke meldingen til Nikodemus hatt noen mening: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny (Joh.3,3) Uten Jesu makt hadde ingen av oss blitt født på ny. Alle hadde vært ille ute.

Surdeig, innflytelse, åndskamp

Siden Krystyna nettopp har prøvd seg som surdeigsbaker, skjønner jeg nå mer om surdeigens avgjørende innflytelse - og derfor også det bildet Jesus bruker i Matt.16: Ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne. (v.11) Sagt i spørsmålsform: Hvor kildekritisk er jeg til den innflytelsen jeg møter, de oppfatningene jeg møter om hvem Jesus er?
Jesus går rett inn i kjernen. Litt senere spør han: - hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter: Du er Messias, den levende Guds Sønn. (v.15-16)
Dette hadde ikke Peter av seg selv. Han var under innflytelse av en annen "surdeig" ...dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. (v.17)
Alvoret i å være var for innflytelse jeg omgis, tar til meg, bekreftes bare noen få vers senere. Jesus snakker da om sin død og oppstandelse. Peter protesterer. Da er Jesus usedvanlig klar om den innflytelsen Peter er gjenstand for: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil. (v.23)
Åndskamp.

Byttehandel

Etter gårsdagens gudstjeneste og preken er jeg ikke blitt ferdig med et par velkjente vers. Predikanten var innom: Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle. (Salme 55,23)
Ja, hva så?
Kaster jeg en tanke, en bekymring, en byrde avgårde, må jeg også gi slipp på den. Det jeg kaster, kan jeg ikke fortsatt ha tak i. Så da er det plass til noe annet i mitt indre.
Lever jeg med Herren er det plass for byttehandel. Gir jeg noe til Herren har han annet å by på: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1,7)

-----------------------

Veien videre

I ettermiddag møtes Trygt Ly-styret - se, klikk på I ly... -

Målet er å finne gode løsninger for videre utvikling av Trygt Ly-engasjementet og å skape stor nærhet mellom engasjementet og støttespillerne våre. Vi trenger Herrens innstikt og ber om forbønn.

Hvordan definerer jeg...

Kanskje gjentar jeg meg selv. Men igjen har jeg møtt vers som går rett inn i min tilnærming til Gud, min forståelse av han, min livsfilosofi. Blir det slik at jeg definerer han i mitt bilde, legger mine vurderinger til grunn, lar de være førende. Eller motsatt: At jeg ser meg selv i hans bilde og gjennom skriften søker å se hva han forteller om seg selv og meg som hans skapning?
Skriften har mye alvor om dette: Slik går det med dem som stoler på seg selv, det blir slutten for alle som er tilfreds med sine egne ord. Som en saueflokk drar de til dødsriket, sier Salme 49,14-15)
Motsatt: Bær ditt takkoffer fram for Gud, hold ditt løfte til Den Høyeste! Kall på meg på nødens dag... (Salme 50,14-15)
Noen andre ord for å tro. Leve i samfunn med Gud. Ha fellesskap med han.
Da blir denne velkjente Jesusmeldingen en parallell: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) Oppsøk Jesus. Bekjenn det som har gått skeis i å leve helt hengitt.

---------------------------------

Tøft vinter i Polen

I dag blir det opplagt folksomt i dagsenteret i Lodz. Hvorfor? Se http://trygtly.blogspot.com/2009/10/polen-i-vintersjokk.html Vinteren har plutselig slått til i Polen. Derfor vil det åpenbart melde seg mange når dagsenteret inviterer til ukas hovedsamling. Mange trenger omsorg og forbønn.

Kom og se...

Ofte må jeg tilbake til dette utsagnet: The medium is the message" Formet av en stor mediekjenner i 60-årene. Som sagtens ikke bare gjelder media, men også oss personlig: Troverdigheten min står ikke om bare ord, men om hvem jeg er. Den ramma jeg gir mine ord.
Slik også når jeg gjør salmistens ord til mine: Kom og se hva Herren har gjort... (Salme 46, 9) At dette blir en autentisk invitasjon, at hele meg, hele livet mitt er en invitasjon, en fortelling om hva Jesus har gjort i mitt liv. Og at jeg blir tydelig på det mest fundamentale: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. 1.Joh.2.2
Da kan jeg også gi troverdighet til dette imperativet: Stans og innse at jeg er Gud! (Salme 46, 11)

Inspirasjon og påvirkning

Hvor har jeg mine ledetråer, medmennesker og media jeg omgir meg med for for inspirasjon og påvirkning? Spørsmålet reiser seg via en liten bukett av Bibelvers.
Som 2.Krøn. 24.2: Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada levde. Kong Joasj var avhengig av en sterk støttekontakt. Da Jojada døde gikk det galt.
Salomo sporet også av med sine valg. Ja, neppe overraskende: Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans sinn på avveier. 1.Kongb.11.3. Lett å si at dette var ekstremt. Men som på revyscenen, gir skriften noen sterkt forstørrede illustrasjoner for å få fram poenger.
Heldigvis har skriften også oppmuntrende eksempler. Filemon er en av dem: Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket, sier Paulus i brevet til Filemon v.5.

Kjenner meg igjen

Jeg kjenner meg igjen: Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i mine lemmer. (Rom.7.22-22)
At mitt indre gjenfødte jeg står i kamp med mitt ytre meg: Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. (Rom.6.4)
Mindre aktuelt blir ikke dette når en artist i en av dagens aviser har sitt budskap: - Synd og skam bør raderes bort fra den religiøse bevisthet.
Uten at jeg er helt sikker på at han og Paulus mener det samme...
Ja, at det ligger noe annet i dette: På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. (Rom.6.11)
Derfor tar jeg også til meg neste vers: La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster.
Så derfor ender jeg igjen i Gal. 5.16: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.

------------------------

Journalisten

Driftsøkonomien til Trygt Ly forteller meg at - om ikke andre løsningen raskt melder seg - så må journalisten i meg få farten opp. Noen ganger er det krevende å dyrke fram egne reportasjeideer. Nettopp nå håper jeg derfor på at noen melder seg med en bestilling, en god bestilling

Jammen, dette går jo ikke an...

Er jeg som Marta? Nøler jeg med å ta bort en stein som hindrer meg i oppleve mer av Guds herlighet? Blir mine "Jammen, dette går jo ikke an" viktigere enn signalene fra Herren?
Spørsmålene står i meg etter å ha lest Joh.11 om oppvekkelsen av Lasarus.
På Jesu utfordring hadde Marta gitt sin modige bekjennelse: Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre,» sier hun (v.25-27) Han hadde åpenbart også sagt at hun hadde mer i vente. Hun skulle få se Guds herlighet.
Likevel kom hun med sitt "Jammen, dette går jo ikke an" da: Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre,» sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» (v.39-40) Heldigvis lot hun seg overtale. Steinen ble tatt bort. Hun fikk erfare Guds herlighet. La oss få vekk våre steiner...

Hånd i hånd

Hvordan tekster, vers i Bibelen går hånd i hånd, ja, spesielt hvordan vers fra Det gamle testamentet har sine likesinnede i Det nye testamentet, har tatt fatt i meg i dag.
Som her: Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes - akt på ordet - så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.
Velkjente Rom. 12.2 har fått et lite innsmett. Hentet ifra Ordspr. 16: Den som akter på ordet, finner lykke, sæl er den som stoler på Herren. (v.20)
Ganske opplagt at det å akte på Herrens ord gjør noe med meg. Jeg forvandles, jeg fornyes, sier Rom. 12.2. Finner lykke, sier Ordspråkene. Ja mer: Salighet for den som stoler på Herren. Å stole på Herrren er å vende om!
Dessuten, det blir mer å by på: Visdom i hjertet gir klokskap i tale, en får mer og mer kunnskap å bære fram. (Ordspr. 16.23)

------------------------

Vanskelig

Noen ganger får jeg oppgaver som oppleves vanskelig. Denne gangen å skape fortåelse mellom mennesker som i utgangspunktet står hverandre nær, men hvor forståelsen uteblir. En datter som strever med å nå fram til sin far... Jeg får rollen midt i mellom. Trenger Åndens hjelp og Åndens visdom.

Sensitiv og lydig

Mye i Ordspråkene utfordrer meg. Som: Overlat hele ditt verk til Herren, så skal dine planer lykkes. (Ordspr. 16.3) Opplagt svært vist - og svært utfordrende: Dette å gi opp retten til meg selv, mine egne ambisjoner. Men som faktisk er det Paulus snakker om: Lev et liv i Ånden! (Gal. 5.16)
Som også innebærer å bli drevet av Ånden: Sensitivitet og lydighet.
Et eksempel: Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken. (Luk. 4.1).
For mitt indre øye ser jeg orkesterbildet. At jeg er en av mange, mange musikere i det store, store orkesteret hvor Herren selv er dirigenten. Hvor han har den absolutte føringen for verket som framføres. Jeg følger hans taktstokk. Sensitiv og lydig.

Å være og å gjøre

I dag har forskjellen og sammenhengen mellom hva jeg er og hva jeg gjør tatt fatt i meg. En setning i en artikkel om hellighet og forskjellen mellom om å gjøre og å være, dro det i gang. At det å tro begynner med å være og ikke å gjøre. Hva jeg vil være.
Som Gud også sier om seg selv. Han bare er. I 2.Mosb.3.14 sier Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.
Senere sier han: ...være hellige; for jeg er hellig. (3.Moseb. 11.44)
Peter repeterer: Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1.Pet.1.15-16) Være.
Da blir det enda mer mer mening i: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef.5.1-2) Hva jeg gjør kommer av hva jeg er...

Vil gi...

Når Paulus i Filipperbrevet 1 ber for for filipperne:Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. (v.9-10) kunne jeg svært gjerne tenke meg å være en blant dem.
Ja, jeg skulle gjerne også ha det samme omdømme som Paulus gir sine medkristne venner, de som er rundt han i hans fangeskap: ...enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord. v.14.
Derfor er jeg glad for det Jesus sa til sine disipler i Luk. 11.13:
...hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham! Leve et liv i Ånden. Ha innsikt og dømmekraft. Ha iver. Være uredd.

-----------------

Johan

De siste dagene har jeg ofte tenkt og bedt for Johan. Tomt og tungt for han fordi han har mistet sin kjære Marie. Nevner han derfor gjerne også her. Han og Marie med Norseth til etternavn og Jessheim som adresse, har hatt et langt og godt liv sammen. Nå står Johan og resten av familien tomt tilbake.

Fokuspunktet

Når fotografen i meg er i aksjon, søker jeg alltid et fokuspunkt. Det punktet i bildet som er det aller viktigste. Enten det gjelder lys eller skarphet. At Jesus også er sterkt opptatt av fokuspunktet, slår meg når jeg for denne dagen igjen har lest deler av Bergprekenen. Mitt livs fokuspunkt.
Som Matt. 6.21: For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
eller: Vær ikke bekymret... (v.25) og: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (v.33). Ja, også: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere (v7.7).
Men også: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! (v.7,1)

-----------------

Takk

Vel hjemme! Onsdag ettermiddag. Gårsdagen bar preg av at lange reisedager satt i kroppen. Uansett: En flott tur og en problemfri hjemreise. Takk for omtanke og forbønn. Etterhvert kommer om utfordringer og opplevelser på http://trygtly.blogspot.com/