Okkuperes jeg så kraftig av det nære rundt meg, at jeg mister evnen til å se Guds hverdagsunder? Som dermed også gir meg sakte framdrift i å skjønne mer om hvem han er.
Job hadde det avgjort slik. Det meste hadde gått galt for han. Midt i dette får Job en påminnelse gjennom vennen Elihu: Lytt til dette, Job! Stans og legg merke til Guds under! (37,14)
"Dette" var værets enestående vekslinger. Vi har meteorologene som forklarer oss det meste. Men hvem har skapt forutsetningene for naturens kretsløp og skiftninger? Hvem har laget denne sårbare balansen? Og mer til... Mye mer til...
Jeg trenger avgjort et regelmessig "holt", en ordre som den i Salme 46,11: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar