Faste fottrinn

Noen ganger sørger møtet med forskjellige skriftsteder for å ruske litt i forstillingene mine. Som når jeg først leser begynnelsen av Salme 119: Salige er de som holder hans lovbud og søker ham av hele sitt hjerte (v.2) og lett tenker på den fromme, uantastelige, perfekte. Supereksemplet som går sitt løp uten konfrontasjoner med andre.
Og så begir meg til Markus14 og beretningene om Jesus og disiplene i Getsemane. Jesus er grepet av angst og gru. Han må be og ber tre av disiplene våke sammen med han. Gi han ryggstøtte. Men de sovner. Etter tre omganger, sier Jesus: Stå opp, la oss gå! (v.42)
Tiden sløses ikke bort på å besvære seg over sviktene disipler.
En solid illustrasjon av hva 1.Kor. 13.5: ...blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Eller Ef. 4: Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske (v.23-24)
Dette kaster lys over v.5 i Salme 119: Å, om mine fottrinn ble faste, så jeg kunne holde dine forskrifter.

---------------

Takk!

Så langt har Polenturen gått godt. Nå på plass i Łódź - etter en weekend i Warszawa.

Takk for omtanke og forbønn.

Følg med på nbobloggen: http://trygtly.blogspot.com/ for oppdatering.

Tett ved

Noen ganger er jeg redd for å tegne et bilde hvor tro og tillit til Herren alltid er greit. At en kø av gode skriftsteder blir formeler for et enkelt liv. Slik er det ikke for meg. Noen ganger river og sliter bekymringen i meg.
Ikke minst når jeg helst skulle sove og natta allerede er for kort.
Som når det er rett før avreise til Polen og noen praktiske problemer melder seg.
Da oppleves det sterkt for meg å erfare at en strofe, et sangvers, et bibelvers: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. (Heb. 13.5)
Ikke nødvendigvis slik at problemer blåses bort, med den bekymrede tilnærmingen. Den som tar bort all ro. Realiteten i dette skriftordet: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim.1.7) Et vers også utfordrer meg til et valg. Hva skal drive meg: Bekymringen eller ånden. Da erfarer jeg realiteten i sangstrofa: Tett ved sia mi går Jesus.

------------------------

Snart avgårde

I morgen tidlig er det avreise for vel tre uke i Polen. Noen dager framover kan det blir mindre med blogging... Men melder meg så snart jeg kan...

Kjappe oppdateringer på nabobloggen - enkleste veien inn er via forsiden for http://www.trygtly.no/

Har dere i mente - som jeg vet at mange husker oss. Godt!

Faste fottrinn

Kanskje kan det synes som om jeg blir lett ensidig. At "Å, om mine fottrinn ble faste" som salminsten skriver, (119.5) ofte preger bloggingen.
Hele denne salmen domineres av lengselen etter å være ett med Herrens vilje i ett og alt.
Men når jeg tenker meg om er det, det stort sett står om i skriften. Denne stimulerende spenningen mellom "...av nåde er dere frelst" (Ef. 2,8) og "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand..." Matt. 23,37
At vi møter kjærligheten som frelser med det eneste gjensvaret denne sanne kjærligheten kan ha: Å elske. Av hele hjertet. Av en hel sjel. Denne lengselen etter faste fottrinn. Bli hel ved.
Eller som det står litt lenger bak i Efeserbrevet: ...bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske (4.23-24)

-------------------

Hektisk inspurt...

Ikke noe unntak denne gangen heller. Som alltid en hektisk innspurt før alt er klart for avreise til Polen. Denne linken forteller mer hva som venter. http://trygtly.blogspot.com/2009/03/til-polen.html

Dårskap

Jeg blir ikke ferdig med 1.Kor.1.18: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
Velkjente ord. Utfordrende ord. Det kan koste å stå frimodig fram. Sånn det ter seg for meg, står budskapet om korset i en økende kontrast til alminnelig forståelse. Hva som så ofte betegnes som politisk korrekt.
Som så utfordrer meg til å tenke igjennom min forståelse og hva som legger føringene. Vanskelig å komme utenom et enten - eller: Gud i mitt bilde eller meg i Guds bilde.
Sagt i spørsmåls form: Blir det noen mening om jeg forsøker å definere Gud med min tanke?
Jeg blir enkel. Ser ingen annen løsning enn å lytte til det Han forteller om seg selv og meg gjennom Skriften. Og så stå på det.
Om det så blir litt kavete, får jeg gjøre som salmisten: Rope på Herren. Salmisten konkluderer: Når Herren er med meg, frykter jeg ikke. Hva kan da mennesker gjøre meg? Salme 118,6

--------------------

Til Polen...

Krystyna reiser i kveld med fly, jeg kommer etter med bil. Reiser torsdag morgen. Ca. tre uker. Fordelt på Lodz og Jelenia Gora. Kontakt med nettverkene våre. Delta i utviklingen av arbeidet... Treffe gode kontakter og nære medarbeidere. Glede seg over den polske våren. Feire påske.

Mange forberedelser!

Han løfter

- Dette er en skikkelig Gdanska-salme, er tanken slår meg når jeg leser Salme 113. Noen stusser kanskje på navnet Gdanska. Så enkelt som at dagsenteret Misjon Nytt Håp og Trygt Ly står sammen om i Łódź i Polen, ligger i Gdanskgata. Til daglig blir det derfor Gdanskasenteret.
Så tilbake til Salme 113:
Den er resepten for det som ofte skjer når varm, solid og smakfull suppe er fortært av gatas folk: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! (v.1)
Hvorfor: Senterbrukerne opplever realiteten i v.7: Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken.
Rett og slett fordi Herren handler gjennom medmennesker som er berørt av Herren. Medmennesker som skjønt det Jesus snakker om i Matteus 25,35: For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
En gjeng i Łódź, som tar den praktiske jobben, en gjeng nordmenn som gjennom Trygt Ly trofast bidrar til at alle regningene for senterdriften kan betales.
For meg blir det: Halleluja! Syng lovsang...

-----------------

Gått bra

Som http://trygtly.blogspot.com/2009/03/vel-levert.html forteller, har transporten til Wroclaw gått bra... Pris Herren.

Flere gleder

I går deltok jeg på Europaforum i UD og var også invitert til å fortelle om erfaringer. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/03/trygt-ly-for-ud.html Alltid spennende med en slik oppgave. Det ble moro. Fant tydeligvis et grep som slo an. Pris Herren!

Omdømme

For noen dager siden les jeg Salme 107. Om folket som gjentatte ganger ropte ut sin nød til Herren og sterkt opplevde Herrens svar. Denne gangen er det siste vers med oppsummeringen som henger i meg: Den som er vis, skal merke seg dette og akte på Herrens velgjerninger. (v.43)
Som så får en understrekning gjennom konklusjonen i Salme 110: Å frykte Herren er opphav til visdom; alle som lever etter den, har god forstand. (v.10) Også en salme om Herrens velgjerninger.
Begge versene snakker om livsvisdom og gir sånn sett en korreksjon. At livsvisdom ikke trenger å være en intellektuell greie. Men i stedet å ha Herren i mente i alt.
Dette skaper også et omdømme. Siste del av Ap.gj. 11 har et tydelig eksempel: Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne» (v.26). Medlemmene av den første menigheten av hedningkristne levde etter salmenes resept. Som skapte et sterkt rykte.

--------------------

Utfordring...

I morgen venter det en utfordring for meg. Jeg er bedt om å bidra når Utenriksdepartementet inviterer til sitt Europaforum, en møteplass for frivillige organisasjoner med Europaengasjement. Ja, da spesielt i Sentral-Europa. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/03/trygt-ly-for-ud.html

Henger i hop

Ofte blir jeg fascinert av hvordan forskjellige skriftsteder jeg leser ved starten av dagen henger i hop. Som i dag.
Først vekkelsesprekenen til Moses i 5.Mos. 30. Sterke ord om sammenhengen mellom vilje til å følge Herren og velsignelse: Gjør du som jeg byr deg i dag, så du elsker Herren din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. (v.16)
Dernest Paulus i 2.Kor. 5: Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte. (v.9)
Når jeg så får ha med meg at Jesus kommer midt i mellom disse to skriftstedene. Som nettopp har satt Paulus i brann: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. (Ef.2.8) Så blir dette sterkt.

----------------

På vei til Polen

Når dette leses har Kjell Husvik fra Høland startet turen til Polen med over 40 sett med forstørrende TV - se http://trygtly.blogspot.com/2009/03/endelig-er-transporten-igang.html. Opplever alltid god å be om forbønn når det bærer i vei.

Hva duger?

Salme 108 og spesielt slutten setter meg på sporet til en annen og rimelig velkjent kamptekst. David søker Herrens hjelp i sitt oppgjør med gjenstridige naboer: Hjelp oss nå mot fienden! Her duger ikke menneskers hjelp. Med Guds hjelp skal vi gjøre storverk. Han vil tråkke våre fiender ned. (v.13-14)
Kampsituasjonen er ikke over. Paulus forteller oss med godt belegg i Jesu avvisning av å bli noen jordisk hersker at kampen nå helt står på den åndelige arenaen.
Med en konklusjon som er besnærende lik Davids: For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Ef.6,12-13
Det samme gjelder nå som for David. Paulus snakker om vår kamp. Her duger ikke mennesker hjelp. Men Guds hjelp. Hans rustning gir oss seier. Den får detaljert beskrivelse i påfølgende vers... Godt å lese.

-------------

Transport

I dag laster vi opp over 40 sett med forstørrende TV for transport til to mottakere: Blindeskolen i Wroclaw og arbeidet for synshemmede som nå bygges opp med base i Jelenia Gora. Både praktisk arbeid og formalia - tollklarering venter...

Glemsk?

Noen ganger prøver jeg å tenke meg inn i beretninger i Bibelen. Salme 106 har gitt meg en slik anledning. Salmen er en sterk oppfordring om alltid å ha i mente hvem Herren er og hva han har gjort for oss: Hvem kan regne opp Herrens storverk og prise ham for alt han har gjort? (v.2)
For riktig å sette dette i perspektiv, går salmisten gjennom begivenhetene med utgangen av Egypt, ørkenvandringen og tilbakekomsten i eget land. Dessverre må han konstatere at Israel var et glemsk folk.
Framfor å minne hverandre om Herrens storverk og prise ham for alt han har gjort, kjørte de sitt eget løp stikk i strid med det Herren ville.
Da må jeg spørre meg selv: - Ville det samme skjedd med meg om jeg var i den flokken? Glemsk?
Alternativet er hva Paulus skriver i 2.Kor.1.4: Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.

------------

Mer glede

Kikke på denne linken: http://trygtly.blogspot.com/2009/03/her-har-jeg-fatt-hjelp-til-tro.html

Styremøtet

Utsatt pga. helsa til styrelederen - jfr.tidl. melding om lungebetennelse.

Spør, søk, be, let, bank på

Denne morgenen har begynnelsen av Salme 105 sparket igang noen tanker hos meg: Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn! (v.4)
Samme budskap byr Jesus på i Matt. 7,7: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. Eller Paulus i Fil. 4.6:
Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk!
Felles for alle disse tre skriftstendene er den tydelige oppfordringen om selv å ta et initiativ:
Spør, søk, be, let, bank på, legg alt fram.
Klare imperativ. Sett igang.
For meg ligger det mer i dette enn en oppskrift for å sikre seg det nødvendige for livet. Mye mer.
Hvis jeg vil involverer Herren i alt i mitt hjerte, alltid søker hans åsyn, lever i ordet, bruker bønnens vei, ja, da kan det vanskelig bli noe annet et sterkt, nært forhold. Slik han vil.

-------------

Torsdag i Łódź

Torsdagen har alltid ukas hovedsamling i dagsenteret i Łódź - da frambys det rikelig både for kropp og sjel. Se http://www.trygtly.no/subpage107.html Takket være gjengen av frivillige og deltidsansatte Halina. Mange gode grunner til å husek dem i forbønn.

Fascinert?

Hvor fascinert er jeg av skaperverket? Ser jeg Guds tanke og finger i hvordan det fungerer sekund for sekund? Hvilken balanse det er? Hvordan han har skapt en livets tumleplass for oss? Med det vi trenger.
Ligger dette hos meg som en såle for hele min hverdagsforståelse av tilværelsen? I det daglige og tilsynelatende, trivielle.
Midt i det travle gjør det godt å bli rusket i.
Tankene kommer etter å ha lest Salme 104. Salmisten hadde fått opp øyene: Stor er du, Herre, min Gud! Lov Herren, min sjel!
Med dette som tema, bretter han ut sin opplevelse av hvordan i alt fungerer. I bilder som der og da var til å forstå.
Bildebruken gjør meg åpenbart fascinert. Det forstyrrer ikke å lese at jorden er grunnlagt på dens søyler. Tvert i mot. I stedet opplever jeg sterkt hvordan Gud vil kommunisere. Finne berøringspunkt hos leseren den gang salmen ble skrevet. Om vi nå har et annet verdensbilde, endres ikke konklusjonen: Stor er du, Herre, min Gud! Lov Herren, min sjel! Les gjerne hele salmen.

-----------------

Lungebetennelse

Styreleder Dag i Trygt Ly er på sykelista. En lungebetennelse har tatt tak i han.

Glede 1

Siden siste nyhetsbrev gikk ut er det pr. dags dato kommet inn 16.800 kroner. Vi er i godt sig mot målet for februar og mars om 30.000 kroner.

Glede 2

Forleden dag fortalte jeg om en lekk radiator på minibussen vår. I går kom det et spørsmål: Hva vil reparasjonen koste? Vi jobber med saken og opplever en slik forespørsel som omsorg for tjenesten vi står i. Pris Herren.

Utenfor det gode selskap

Villig til å forlate det gode selskap? Dette spørsmålet sitter igjen hos meg som et oppsummerende spørsmål etter å ha lest deler av Heb.13 og da spesielt v.13: La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
Leiren henspeiler på jødefolkets leir under ørkenmarsjen etter utgangen fra Egypt. De som da av ulike årsaker etter Moseloven var urene, måtte oppholde seg utenfor leiren. Utenfor det gode selskap.
Jesus ble også betraktet som uren. Han gjorde også opp sitt offer utenfor "leiren", utenfor byen. Han var så avgjort utenfor datidens gode selskap og ba slettes ikke om å være der. Tvert imot.
Fortsatt relevant, ja kanskje mer og mer... I hvertfall slik jeg opplever ståa. Valget mellom det gode selskapet, det konforme korrekte og lojaliteten til Jesus og budskapet hans: Vend om, følg meg, synes mer og mer påtrengende.
Mange kristne i andre kulturer vet mye om dette. Derfor står det litt tidligere i samme kapittel:
Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme. v.3

Alt i meg

Søndag morgen hadde jeg det slik som sikkert også andre kjenner seg igjen i. Leser et vers som nærmest fullstendig okkuperer tanken. Som skaper en inderlig lengsel etter nettopp å leve ut hva jeg leser.
Denne gangen var det for meg starten av velkjente Salme 103: Min sjel lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn.
Igjen blir jeg grepet av dette kompormisløse og altomfattende: Ja, ALT i meg skal love hans hellige navn: Hver tanke, hvert ord, hver handling.
At alt i meg er i samspill med Herren. Lovsangen kommer bare på toppen av det hele. Bekreftelsen på samspillet.
Som David er opptatt gi alt, er han også smertelig klar over at det også går skeis: Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham.
(v.11). At nådens uendelighet venter når jeg i age for Herren bekjenner min synd.
---------------

Styremøte

Onsdag møtes Trygt Ly-styret for å drøfte endringer i styresammensetningen, en vedtektsendring som kan gi åpning å gjøre synstjenesten i Jelenia Gora til en direkte underavdeling av Trygt Ly - og ikke minst økonomi. Vi trenger Herrens visdom!

Radiatoren lekker

Vi trenger å finne en god, rask og rimelig løsning på for radiatoren på minibussen vår. Den lekker. Selv om minibussen nå har sine 11 år og 330.000 km, passer det dårlig for økonomien nettopp nå med større påkostninger.

Oppmuntring

Se http://trygtly.blogspot.com/2009/03/sender-videre.html. Moro og oppmuntrenede med slike meldinger... Pris Herren!

Ved tro...

Igjen har deler av troskapitlet, Hebreerne 11 blitt en tekst for refleksjon hos meg. Spesielt i siste del (v.32-40) som i kortfattede ord beskriver mye dramatikk. Både under, lidelse og død.
Spent på pinebenk, pisket, steinet, ja til og med saget i stykker. Verre enn vi vil tenke på.
Uansett, de ga ikke opp sin Gudstro. Hvorfor?
Jeg finner ikke bedre svar enn i v.27. Denne gangen om Moses: Det var som han så den den usynlig og derfor holdt ut.
Sagt i enkle ord: De levde nær Herren. Hadde lært han å kjenne. Sett hans storhet. Fått en en sterk kjærlighet til Herren. Tro. Så selv ikke de sterkeste trusler bet på dem. De sto imot selv om livet gikk tapt.
Som om de som Peter hadde møtt spørsmålet: ...elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. (Joh. 21.16)
Dette skaper lengsel etter trosvekst hos meg.

Vitne om Guds nåde

En e-post igår kveld og et vers fra avskjedstalen som Paulus har for de eldste i Efesos er blitt til to kraftige hammerslag på samme spiker i meg.
Paulus summerer opp hva som gjelder for han: Men for meg er ikke liv eller død verd å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde (Ap.gj. 20.24)
Jenta fra Bergensområdet forteller om sin hunger etter å få med seg sin ikkekristne familie på himmelveien.
Summert sammen som Paulus skriver i Rom. 10.1: Søsken, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er at de må bli frelst.
Lindenskap blir det felles stikkordet. At menneskene rundt meg framfor alt annet må møte vitnesbyrdet / evangeliet om Guds nåde og ta det imot. Vende om og tro at Jesus er Herre.
----------

Be for familien min...

E-posten jeg forteller om fra Isabel hadde et klart mål: Kan dere be for familien min. At de må bli frelst. Mor og far og to yngre brødre

.

Snart halvveis

På nabolinken forteller jeg om gleden over sterk respons fra støttespillere: I løpet et par uker har vi mottatt 13200 kroner til arbeidet i Polen. Vi er allerede snart halvveis i å nå målet for februar og mars. Se http://trygtly.blogspot.com/2009/03/sterk-respons-snart-halvveis.html. Takk for forbønn.

Bredde og lengde, høyde og dybde

I dag blir det en lett omskriving av Ef.3 - siste del. En av bønnene til Paulus som jeg ofte kommer tilbake til for egen del - og for omgivelsene. Paulus ord blir mine:
Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke oss i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i våre hjerter, og vi kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Da kan vi sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde.
Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen. (v.16-21)
--------

Wangkirkeprosjektet

Etter en omgang til med sene nattetimer - jfr. http://trygtly.blogspot.com/2009/02/ut-i-sene-nattetimer-ja.html, ser det ut som om vi / vår polske partner og søker får til dette prosjektet. For Trygt Ly et inntektsgivende prosjektarbeid. Så nå gjelder det mest om Kulturdepartementet i Warszawa vil si ja.

Modne...

- Bli moden i troen, sier Paulus til meg i dag - som han sa det til efeserne.
For Paulus er modning det samme som vekst i troen: ...i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef.4.15)
Han nøyer seg ikke bare med en oppfordring om vekst, han forteller også klart om om næringskjeden som frambringer veksten: Fra ham kommer hele legemets vekst (v.16)
Som om vi har en navlestrengsforbindelse med Jesus og løpende tilføres næring. Og slik blir hva han har tiltenkt.
Dessuten blir jeg ikke tro mot denne teksten uten å ta med at Paulus setter dette inn i fellesskapets tegn. Det er ikke bare spørsmål om å vokse individuelt, men like mye den kollektive veksten. Han snakker om forsamlingen av troende som Kristi legeme. At hver av oss har sin plass og rolle ut fra hvem vi er og utrustningen Herren har gitt oss. I sterk enhet.
Han starter kapitlet med å skrive: Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen...
------------

Glede

Ta en tur innom www.trygtly.no og les saken som ligger øverst - om Bogna og Nils som har vært i Łódź og møtt folket i dagsenteret. Noen som har vokst fram til tjeneste og mange som tar troens første skritt - i stor begeistring.

.

Så travelt

Opplever nettopp nå at det er en så lang kø bak meg av oppgaver. Mennesker som ber om hjelp og journalisten som må jobbe godt. Ser at jeg trenger visdom som styrke til å stokke køen og håndtere oppgavene vist og effektivt.