Faste fottrinn

Noen ganger sørger møtet med forskjellige skriftsteder for å ruske litt i forstillingene mine. Som når jeg først leser begynnelsen av Salme 119: Salige er de som holder hans lovbud og søker ham av hele sitt hjerte (v.2) og lett tenker på den fromme, uantastelige, perfekte. Supereksemplet som går sitt løp uten konfrontasjoner med andre.
Og så begir meg til Markus14 og beretningene om Jesus og disiplene i Getsemane. Jesus er grepet av angst og gru. Han må be og ber tre av disiplene våke sammen med han. Gi han ryggstøtte. Men de sovner. Etter tre omganger, sier Jesus: Stå opp, la oss gå! (v.42)
Tiden sløses ikke bort på å besvære seg over sviktene disipler.
En solid illustrasjon av hva 1.Kor. 13.5: ...blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Eller Ef. 4: Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske (v.23-24)
Dette kaster lys over v.5 i Salme 119: Å, om mine fottrinn ble faste, så jeg kunne holde dine forskrifter.

---------------

Takk!

Så langt har Polenturen gått godt. Nå på plass i Łódź - etter en weekend i Warszawa.

Takk for omtanke og forbønn.

Følg med på nbobloggen: http://trygtly.blogspot.com/ for oppdatering.