Ufortjent

Det er ikke bare i trafikken det er u-svinger. Skriften har også sine u-svinger. En "u" foran som snur meningen til det motsatte. Som "uro" i går og savnet av ro.

Et annet u-svingsord fanget blikket mitt idag: ...ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom.3.24)

Det er som oftest bedre, ja, også mer komfortablet å snakke om fortjenet enn ufortjent. Spesielt fordi jeg da har min del av resultatet.

Det blir det ikke mye av når fortjent erstattes med ufortjent og dertil forsterkes med "nåde".

Ingenting å rose seg av i å oppnå frelse og rettferdighet.

Tre vers senere bekrefter Paulus:

Hvor er så det vi kan rose oss av? All ros er utelukket!

Så der står jeg på bar bakke - men likevel erklært rettferdige og frikjøpt i Kristus Jesus.

Pris Herren!

Uro

- Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? spør salmisten i Salme 42 som 43.

For meg gjør det godt å se at Bibelens mennesker er mennesker med levde, virkelig liv. Gleder og sorger, lykke og ulykke.

Om verden så noe annerledes ut da samlisten skrev, kan jeg fullt ut identifisere meg med han om uro i sjela. Han fikk en lekse om uro som hjelper meg, som min uro blir en lekse for å kunne være medmenneske for andre med uro i sjela. Ellers kan jeg vanskelig gi andre opplevelsen av forståelse.

Slik kan jeg også - som salmisten - fortelle om en utvei:

Derfor lar jeg tanken gå til deg. (42,7)

Jeg ber. Herren involveres i sjelens uro. Slik han gjerne vil. Eller som Peter sier det i sitt første brev (5.7) Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Slave...

Bildebruken i Bibelen fascinerer meg. Se på bruken av ordet slave eller synonymet trell. Sett med mennesklige øyne bare negativt. Ja, høyst berettigehet har mange kristne stått i frontlinjen for å bekjempe slaveriet. Nettopp fordi det er menneskeskapt slaveri

Den forståelsen ligger så sterkt i meg at jeg opplever tanker som kvesser seg når Paulus i Romerne 6 fornyer slavebildet og setter det inn i en født-på-ny-sammenheng:

Dere ble frigjort fra synden og er blitt slaver for det som er rett og godt v.18.

At det nye, gjenfødte live skal lede til et fellesskap med Herren som omfatter hele meg. Hud og hår.

Bildet er tilnærmet det samme når han i 2.Kor.10.6 sier: ...vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus

Også i Salmene finner vi dette bildet brukt (123.2): ...likesom trellen følger sin herres hånd med øynene. Likesom trellkvinnen følger husfruens hånd med øynene, slik retter vi blikket mot Herren vår Gud.

---------------

Far til Piotr

.

Fikk en sterk anmodning om forbønn fra Misjon Nytt Håp-lederen i Polen, Piotr Karas i går kveld: - Be for faren min. Kreftsykdommen utvikler seg. Dette ser alvorlig ut.

For Piotr er dette tungt. Han har offentlig fortalt om farens drikkeproblemer og at de lenge sto de langt fra hverandre. Nå er isen brutt opp og Piotr opplever sterk nærhet til sin far.

.

Neste styremøte - Trygt Ly

.

Tirsdag i neste uke møtes Trygt Ly-styret, Dag, Widar, Linda og meg.

Blant det aller viktigste er utfordringene i driftsøkonomien til Trygt Ly. Som at vi trenger 50-60.000 kroner til driften før året er omme for å ungå et alt for blodrødt underskudd.

Dessuten er det sterkt ønske om å styrke styret med minst et nytt medlem. Vi ser en mulig kandiat og håper at dette kan legge seg til rette.

Eksempel

Møte med Salme 40 litt tidligere i dag fikk meg til å tenke nytt om det å vise eksempel - være eksemplarisk. Som oftest innebærer dette å vise vei, få det godt til.

David forteller om et helt annet eksempel: Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell. (v.3)

David måtte gjennom realt trøbbel. Slik kunne Herren vise sin praktiske omsorg. At dette å leve som en kristen står om å leve det virkelige livet omgitt av Herrens omsorg. I sin tur leder dette også til takk og lovsang.

Derfor skriver han også: Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. v. 4

Slik kan vi bli brukt som eksempler.

Bi på Herren, vær med godt mot, står det i en eldre bibeloversettelse - Salme 27.14.

Han sonet...

...han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder, skriver Johannes i 1.Joh. 4.10.

Med det jeg skrev på fredag i bakhodet, fanger ordet "soning" opmmerksomheten min. Soning innebærer at det både foreligger dom og straff. Syndens realitet...

Synden har fratatt meg anledningen til et fortrolig farsfellesskap.

Som et ordinært menneske kan jeg da ikke nærme meg Gud den hellige. Bare hellige kan møte den hellige.

Helligheten kan jeg ikke opparbeide. Bare få. Fordi Gud har elsket oss, gitt sin sønn til soning og skapt forsoning. Helligheten og kjærligheten har krysset hverandre. Korset.

Dør til den Hellige er åpnet!

-------

De nærmeste ukene:

En ganske hektisk 2008-sluttspurt for Trygt Ly-arbeidet:

.

Transport - forberedelser

Skikkelig moro at vi nå har på plass en neste transport til Polen - se http://trygtly.blogspot.com/2008/11/forbereder-ny-polentransport.html Dette innbærer også at en rekke forberedelser. Både rent praktiske med pakking av utstyr, kontakt og tilrettelegging i Polen avklaring av formaliteter som tolldokumenter... Neppe noen store overraskelser, men mye arbeid som skal gjøres

.

Nyhetsbrev

Neste nyhetsbrev - årets siste med en velskrevet julehilsen og siste nytt fra Polen skal lages. Moro og arbeidskrevende.

.

Journalistarbeid / styrking av driftsøkonomien

Skikkelig moro å oppleve at vi får de inntektene vi trenger for Polenarbeidet - midlene vi overfører til Misjon Nytt Håp.

Dessverre er det ikke like lystelig ut for den biten av Trygt Ly-økonomien som dekker kostnadene til daglig drift. Underskudd i fjor. Mye tyder på tilsvarende resultat i år. Likvidideten er stresset.

Beste medisin er kjappe og gode journalistoppdrag - og flere mulige sponsorbidrag. Journalistoppdragene krever sitt av tilmålt tid. Derfor gjør det godt om vi lykkes med en god kombinasjon av oppdrag og sponsorbidrag i innspurten av året.

Hvis ikke Jesus, så meg

Alvoret har tatt meg i dag. Med et ønske om å blankpolere en upopulær sannhet: At jeg står som en fortapt synder uten mitt ja Jesus og hans soning av min synd. Hvis ikke Jesus, så hadde den Helliges krav om soning av synd rammet meg.

Veldig velkjent. Likevel trenger vi hverandres hjelp til frimodig å stå på denne sannheten.

Jesus misjon var å forkynne og realsiere frelsesveien. Han kom for å dø. Som velkjente Jesaja 53,5 sammenfatter: Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.

Eller en annen enda mer velkjent: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh. 3.16.

Uten Jesus hadde jeg vært fortapt. Derfor korset.

Stole - stille - Vente

De tre stikkordene over henger egentlig ikke helt sammen. To er verb, et er adjektiv. Men alle tre er hentet ut fra Salme 37. Den gir meg mye om troens vesen. I impertivets besluttende og aktive form.

Stol på Herren og gjør det gode...(v.3), Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham(v.5) Vær stille for Herren og vent på ham!(v.7)

Ofte lest og særs velkjent. Noen ganger opplever jeg nettopp derfor ekstra grunn til å stoppe opp.

Om dette nærmest uutgrunnelige trossamspillet mellom meg og Herren. Som både utfordrer meg til aktivt stole på Herren, plassere all min tillit i hans hånd.Gi han all tillit.

Samtidig så det passive: Stille vente.

Men andre ord: Full tillit til at han har tatt og tar regien - når jeg gir den til han. Tro!

For så å følge Herrens dreiebok.

De hjelpeløse blir glade

Tankene mine gikk umiddelbart til dagsenteret i Łódź med den begeistrede lovsangen som ofte runger, da blikket falt på Salme 34: Jeg vil alltid prise Herren og stadig lovsynge ham. Jeg roser meg av Herren; de hjelpeløse blir glade når de hører det. v-2-3.

Også fordi sangerne i Łódź - som David - konkludrer: For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. Samle 36.10.

Lovsangen er som, ja ikke bare "er som", den er vitnesbyrdet om hva Herren er for meg. Ellers blir det ikke lovsang! Slik blir den også en smittekilde med utspring i livets kilde.

Som også blir til lys i mørke for den hjelpeløse.

Da er det høyst berettiget å snakke om Misjon Nytt Håp.

-----------

Takk...

Gårdagen var betydelig bedre enn mandagen...

Forbønnsomsorg hjelper!

Kreftsyk

Mor til en av våre gode kontakter/venner i Polen, en velvoksen dame i Gdansk, er rammet av et meget hastig kreftutbrudd... Brystkreft.

Dekker over

Om du er ute etter en god definisjon på vennskap, har Ordspråkene 17,9 en god en: Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap.

For meg blir "dekker over skyld" det samme som å tilgi, ja, riktig et godt bilde på å tilgi.

Jeg ser nettopp for meg at jeg i en såret situasjon legger til side min egen sårhet. Ja, mye mer enn det: Graver den ned. Som kompost. Dekker godt over og lar sårheten råtne bort for godt.

Fordi vennskapet betyr mer min egen sårhet. Jeg har vilje til å tilgi.

Slik Jesus framfor noen gjør.

--------------

Trenger mer futt

Ser at jeg Polenteambesøket tok noe mer energi enn det batteriene mine hadde. Som også har gitt plass for litt influensalingnede greier. Derfor trenger jeg litt mer futt. Farten bør opp for å holde tritt med oppgavene - som å sikre Trygt Ly's driftsinntekter...

Oppmuntrende

I går fikk vi bekreftelsen på en inspirenede sak: En bedrift som framfor å sende ut julegaver til sine forbindelser, gir alt i en pott: Til Misjon Nytt Håp-arbeidet i Polen. Se http://trygtly.blogspot.com/2008/11/gir-julegaven-til-polenarbeidet_17.html Pris Herren!

Frykte Gud...

Igjen slår det meg hvordan vi språkelig sett kommer til kort i å beskrive Gudsbildet. Leser nettopp i Salmene. 33 og 34 de siste dagene. Der står det mye om å frykte Gud. Som i 34,8: Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.

Verset forteller meg om en helt annen frykt enn den frykten som tegner Gudsbildet for mange og de assosisjonene mange har av Gud.

Igjen er det vanskelig å komme utenom sammenhengen mellom hellighet og kjærlighet.

Når jeg ser Guds hellighet kan jeg ikke annet enn å gi han alt jeg har av ydmyk og absolutt respekt og ære. Elske han!

Så abolutt at jeg ikke kommer utom å bekjenne når jeg svikter i å gi han respekt og ære.

Samtidig erfare hans tilgivende omsorg.

Han sender sine engler for å slå leir til vern.

Kan jeg da annet enn frykte og elske?

Ser blodet

Igjen har jeg møtt et eksempel på den nære sammenhengen mellom det gamle og det nye testamentet. I 2.Mosb. 12 får Moses Herres instruksjon om hvordan Israel skal feire påske og blodet fra offerlammet som skal strykes på dørstolpen: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. (v.13)

På samme måte som Jesus offerblod blir til frelse. Når hans blod strykes på hjertets dørstolpe som hjertets ja til hans løsning på syndens ellers uoverstigelige problem.

Herren vil igjen gå forbi i det endelige oppgjøret.

Som Fredrik Wisløff skriver: Gud være lovet, min sjel er frelst. I kraft av blodet, av blodet! Nå kan du byde meg hva som helst. Jeg velger blodet. Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, Og jeg står hellig og ren for GudI kraft av blodet, av blodet.

Guds hytte

Har jeg først valgt å følge Jesus, er det godt i vente - også om det blir litt rufsete rundt meg. Salmistens sier det slik i Salme 32: - Hvor stor din godhet er for dem som frykter deg...

Trygt ly er forberedt. Et skikkelig godt tilfluktssted om vi trenger å flykte vekk. Guds hytte har åpen dør. Skikkelig beskyttelse når livet blir besværlig. Så da er det bare å kikke etter hyttedøra.

Søke Herren, søke tilflukt: Du skjuler dem i ditt åsyns ly mot menneskers svik og list; du gjemmer dem i din hytte mot angrep av onde tunger. (v.21)

Jager fram

Paulus skriver i Filip. 3: ...fordi jeg er grepet av Kristus Jesus, jager jeg fram mot målet, sammen med Jesus etter oppstandelsen fra de døde. (Lett omredigert tekst)

To ting grep meg da jeg leste denne teksten: Først det helt fundamentale - faktorenes orden. Frelsen er Herrens verk. Derfor skriver Paulus: Jeg er grepet av Kristus. Da kan Paulus som vi, jage fram mot målet.

Dernest den sterke målorienteringen. Himmellengselen.

Nettopp når jeg leser disse versene tenker jeg svært ofte på en helt spesiell begravelse. I 1996 omkom Odd Olaf Austveg under sitt arbeid med livsverket sitt, Setertjernstua og engasjementet for rusmisbrukere.

Hele livet hans ble summert i dette refrenget: Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn. Det må koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen. Det er lengselen hjem som driver meg.

Han jaget framover.

Rett fram

2.Kongebok 22 forteller historien om Josjia, åtteåringen som ble konge i Jerusalem og regjerte i 31 år. Med sterk attest.

Vers 2 forteller: Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte på alle måter i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre. Rett fram!

Som 26-åring og allerede 18 år på tronen tok han klare grep for å rydde opp og å restaurere templet. Da fant de lovboken fra Moses. Budskapet gikk kongen til hjertet. Han reformerte gudsdyrkelsen.

Josjia var det Paulus skriver om i 2.Kor. 5.17: Hvis noen er i Kristus, da er han en ny skapning. Et liv uten å vike til høyre eller venstre.

Paulus har også et sterk uttrykk for "Rett fram" - om å følge lovboken: Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

------------

Beata

En av kontaktene våre i Polen, Beata, sliter med konsekvensene av at ekteskapet hennes har gått i oppløsning og en opprivende skillsmisse. Ektemannen har gått til en annen.

Hun trenger forbønn.

Frukt som varer

Johannes 15 med de 17 første versene om å bære frukt som varer har møtt meg i dag. Alvorlig og utfodrende. Men med en enkel resept: Bli i meg så blir jeg i dere. Stå i tett forbindelse med Herren!

Først snakker Jesus om: Å bli i meg. Så uttdyper han: Bli i min kjærlighet, elsk hverandre.

Hva så denne varige frukten? Mens jeg reflekterete over dette, stoppet tankene mine ved slutten av Matt. 28: Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

Ikke nødvendigvis bare langt ut...

---------

Mer om ørneløft

.

Nils skriver til meg:

Stigemuligheter i motvind: I motsetning til Vår Herres bevingede skapninger, har vi som er mennesker en tendens til å vende ryggen mot vinden, mens ørnen sitter med løftede vinger vendt mot vinden for å få det beste løft, slik også med mange sjøfugler, de er ikke i stand til å ta av uten å være vendt mot vinden, jo mere motvind jo lettere vil det være å komme opp.

Også menneskeskapte flyvemaskiner velger alltid å benytte det samme fysiske prinsipp.Det som føles som motvind kan være en mulighet til å komme raskere og lettere opp i høyden. Gud velsigne ditt arbeide.

Med hilsen Nils.

Ørneløft...

Etter en uke med et krevende Polenteam-program, mange konserter, en del reising, sene kvelder og en saling blanding av mye moro, mange, mange gode opplevelser og noen skuffelser - tildels svakt oppmøte på noen av konsertene - er det litt mandagmorra-blues hos meg.

Derfor er den litt bluesaktige sangen i teamprogrammet med teksten fra Jesaja 40,31 i dag min tekst: Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.

Ser at den engelske oversettelsen kanskje enda bedre fanger budskapet: But those who hope in the LORD will renew their strength.

Jeg har mitt håp i Herren og ber om et ørneløft.

Skynd deg Gud...

Noen ganger kan det sagtens se ut som det Herrens signaler ikke henger helt i hop. I hvert fall sånn umiddelbart om jeg sammenligner et par skriftsteder jeg møtte tidligere idag med hva som lå meg på hjertet i går om å vente på Herren.

Både Salme 28 og 70 har fortvilelsen og utålmodigheten i seg:

Gud, kom og fri meg ut! Herre, skynd deg å hjelpe meg! (70,2)

Hør min inderlige bønn når jeg roper til deg om hjelp.(28,2),

Så hvordan henger dette så sammen med tålmodig å vente?

For meg dette signalet om å være 100 % sann og åpen. Involvere Herren i de bekymringer jeg har. Sette ord på tanker og følelser. Gi det til ham. La han være min sjelesørger framfor noen.

Leve i 1.Pet. 5.7: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Søke... Vente...

I dag sitter jeg med den alltid litt spesielle opplevelsen at Herren bruker ordet sitt til å endre følelser og tanker. Midt i en hektisk periode med Polenteamet på besøk og mye glede, er noen av tankene mine konsentrert om driftsøkonomien til Trygt Ly. Den er slettes ikke er på sitt beste, for å si det mildt.

Neppe så spesielt at det melder seg bekymring.

Så leser jeg Salme 27.

Når David skriver er også han bekymret: Én ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig: at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager (v.4).

I Bibelen min har jeg tidligere notert i margen: Alltid leve i fellesskap med Herren.

Senere skriver David: Jeg minnes at du har sagt: "Dere skal søke mitt åsyn!"

David gjorde det!

Og konkluderer: Jeg er viss på at jeg skal se Hererens godhet... Vent på Herren.

Dette ga meg fred i sinnet.

Naken og bar

Alt i meg ligger nakent og bart for han som jeg skal stå til regnskap for. For Gud står jeg helt avkledd. Heb. 4.13 kan vanskelig forstås på noen annen måte: Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

Først og fremst holdningene mine. Hva jeg gjør har alltid sin begrunnelse i mine holdninger. Det er der synden ligger.

Da er det praktfullt å erfarer at forfatteren av Hebrerbrevet ikke stopper i vers 13, men også fortsetter i 14, 15 og 16:

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Nær Herren

For meg blir det som flere hammerslag på samme spiker når jeg i løpet av morgenstarten møter forskjellige skriftsteder med samme signal. Som i dag: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. (Jakop 4.8), Herren vår Gud vil vi tjene og hans ord vil vi lyde (Josva 24,24) og: Jeg setter min lit til deg, min Gud (Salme 25,2)

For meg blir fellessnevneren "Lev nær Herren"

Samtidig som signalet også er klart: Herren trenger seg ikke på om ikke jeg vil. Kjærlighetens vesen.

-------------

Til Høland

.

I dag har Polenteamet sin første konsert - i Høland, på Filadlefia, Fosser.

Mange invitasjoner er sendt ut. Vi ber og håper om at dette kan bli en samling som også gir et sterkt vitnesbyrd om å leve nær Herren.

Ganske spesielt

Noen ganger kunne jeg saktens ønske at jeg var et par tusen år tilbake i tiden. Rett og slett vært en i disippelflokken til Jesus.

Tanken slo meg da jeg leste deler av Johannes 16 hvor Jesus sitter sammen med sine disipler rett før det braker løs og korsfestelsen kommer.

Sitte å høre at Jesus over bordet forteller: Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen. v.28. Oppleve å sitte ansikt til ansikt med han som sier: Jeg er utgått fra Faderen og nå vender jeg tilbake.

Vi kjenner historien. Kan den ut og inn. Så velkjent at vi glemmer å la oss fascinere eller strever med å ha denne overveldende realiten klart i sinnet.

Trøsten er at det også blant disiplene hadde vært slik.

Derfor kunne de si: Nå forstår vi!

Selv var Jesus usikker. Men gav disiplene et løfte: ...dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden. v.33

---------

Hektisk uke

.

I dag kommer resten av Polenteamet. I morgen har vi første konsert i Høland. For hele programmet se http://www.trygtly.no/subpage97.html.

Hektiske dager venter...

Uansett det aller viktigste er at vi kan bidra til at alle vi møter kan oppleve at vi kommer fordi vi har sett Jesus...