De tre stikkordene over henger egentlig ikke helt sammen. To er verb, et er adjektiv. Men alle tre er hentet ut fra Salme 37. Den gir meg mye om troens vesen. I impertivets besluttende og aktive form.
Stol på Herren og gjør det gode...(v.3), Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham(v.5) Vær stille for Herren og vent på ham!(v.7)
Ofte lest og særs velkjent. Noen ganger opplever jeg nettopp derfor ekstra grunn til å stoppe opp.
Om dette nærmest uutgrunnelige trossamspillet mellom meg og Herren. Som både utfordrer meg til aktivt stole på Herren, plassere all min tillit i hans hånd.Gi han all tillit.
Samtidig så det passive: Stille vente.
Men andre ord: Full tillit til at han har tatt og tar regien - når jeg gir den til han. Tro!
For så å følge Herrens dreiebok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar