Igjen slår det meg hvordan vi språkelig sett kommer til kort i å beskrive Gudsbildet. Leser nettopp i Salmene. 33 og 34 de siste dagene. Der står det mye om å frykte Gud. Som i 34,8: Herrens engel slår leir til vern om dem som frykter Herren, og frir dem ut av fare.
Verset forteller meg om en helt annen frykt enn den frykten som tegner Gudsbildet for mange og de assosisjonene mange har av Gud.
Igjen er det vanskelig å komme utenom sammenhengen mellom hellighet og kjærlighet.
Når jeg ser Guds hellighet kan jeg ikke annet enn å gi han alt jeg har av ydmyk og absolutt respekt og ære. Elske han!
Så abolutt at jeg ikke kommer utom å bekjenne når jeg svikter i å gi han respekt og ære.
Samtidig erfare hans tilgivende omsorg.
Han sender sine engler for å slå leir til vern.
Kan jeg da annet enn frykte og elske?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar