Age

Ofte blir det slik for meg at en bit av et vers, en kort linje, sparker tankene mine igang. Som denne biten fra Forkynneren 3,14 - som også blir et godt utgangspunkt for 2009: Gud har laget det så for at menneskene skal ha age for ham.

"Age" er ikke et hverdagsord for oss. Ærefrykt; respekt; ærbødighet; respektblandet frykt sier ordboka.

Et adskillig mer kjent bibelvers gir meg mer kjøtt på beinet: La navnet ditt helliges. Mt. 6.9. Den første av de tre bønnene for tilbedelse i Fader Vår.

Jesus lærer oss det samme i Fader Vår som Forkynneren. At vi gjennom vår tilbedelse, ja, det livet vi lever, viser age for vår Far i himmelen. Fordi han er den som har kontrollen. Slik Forkynneren konstaterer i begynnelsen av vers 14: Jeg skjønte at alt det Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra.

Godt Nyttår!

Jesus i mitt bilde, eller...

Igjen har jeg fått påminnelsen om ikke å putte Jesus inn i mitt bilde, begrense Jesus til min egen forståelse. Fortellingen om disiplene i Markus 6 hjelper meg. De hadde nettopp vært med på det ganske enestående at Jesus ut av fem brød og to fisker mettet fem tusen menn og bråte kvinner og barn på en øde strandplass.

Utpå kvelden gikk Jesus opp i fjellet for å be, mens displene tok årene fatt for å ro hjem i sterk motvind. Så mye imot at Jesus litt senere gikk raskere på vannet enn disiplene rodde. Mer enn disiplene der og da forskrekket kunne fatte. Beroligende sier Jesus: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» (v.51) Evangelisten kommenterer hendelsen og sier: Disiplene hadde ikke tatt med seg lærdommen av brødunderet. Hjertene var forherdet.

Om enn i en litt annen setting er Paulus inne på det samme i Ef. 4.22. Litt fritt gjengitt: Legg av all gammel forståelse og tankegang. Kle dere i det nye mennesket, den fortåelsen som Jesus gir oss som født på ny.

At Jesu setter rammene for det mulige og ikke motsatt: At mitt tankebilde definerer Jesus.

Vedkjenne seg slekta

Alltid hardt å høre når noen ikke vil vedkjenne seg slekta. Ikke lenger vil vite av en far, en mor eller en bror. Motsatt er det ofte inspirerende når noen begeistret snakker om familien sin. Disse assosiasjonen tok meg forleden dag mens jeg leste teksten fra Ap.gjerninger om Paulus i Athen og hans Areopagostale.

Der taler han sterkt om slekt. Om oss alle som en del av Guds slekt: For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: "For vi er hans slekt" (17.28)

Palus utfordrer meg!

Er jeg i enhver sammenheng like tydelig som han i erkjennelsen av at jeg for hvert eneste sekund lever, beveger meg og er til i en absolutt tilknytning til Gud? Jeg er hans slekt - og har derfor alltid en naturlig slektstolthet?

At Salme 62,2-3 ikke bare er et hjertespråk, men også en proklamasjon av min slektstilhørighet:

Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham. Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes.

Gjør i stand

Mens jeg og de fleste andre rundt meg er opptatt av å gjøre i stand til jul, faller øynene mine på et annet "gjøre i stand"

Joh. 14 hvor Jesus snakker med disipplene rett før påskens rettergang og hans personlige sonoffer for vår synd venter. Beroligende sier han: Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? (v.2)

For meg blir dette også en påminnelse om å se helheten og faktorenes orden. At Jesu entre i den synlige verden var han synlige begynnelse på å gjøre istand til den virkelig store festen i det nye Jerusalem - slik vi får det beskrevet i Johannes Åpenbaring: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.(21.3)

Invitasjonen til den feiringen må ikke gå ifra meg!

---------

Takk og god jul

Tiden er opplagt moden for å si takk for omtanke og forbønn - og respons. Moro og inspirerende for meg.

Takk til alle som står oss i ryggen!

Inspirerende er det også å kunne fortelle om julegaven vi har mottatt til arbeidet - se http://trygtly.blogspot.com/2008/12/stor-julegave.html

Korset...

Igjen har jeg møtt et vers som kraftig understreker den sterke sammenhengen mellom jul og påske. At vi aldri må tape av syne Jesu mål og mening.

Paulus skriver i 1.Kor.2.2: For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.

Slik nagler han fast det hva Hebrerbrevet skriver om Jesus (2.17): Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. På korset.

Derfor kom Jesus inn i verden som et menneske, som min bror og sonte min synd. Underforstått: Jeg er i Guds øyne en synder, jeg har synd som må sones. Uten at jeg er istand til dette i egen regi. Men Jesus kunne. Da blir mer en fantastisk å snakke om "En frelser er født"

Da kan vi lage skikkelig hallelujakor...

---------

I mål

Alt med den omtalte transporten er nå i mål - se http://trygtly.blogspot.com/2008/12/julegavene-snart-i-d.html

Det hele endte slik at vi også har en transport til gode for synshjelpemidler og mer til på nyåret. Takk for forbønn.

Pris Herren...

Igjen har jeg møtt et vers fra salmene som nok er skrevet i en helt annen sammenheng enn min, men som i konklusjon rimer godt for meg idag: Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din trofasthet... Salme 59,17. Nabobloggen gir forklaringen: http://trygtly.blogspot.com/2008/12/martine-ordnet-opp.html

For meg blir det ikke annerledes enn at jeg alltid må dele med Herren det som ser trøblete ut. Som at det så ut til å gå galt med forsendelsen av rundt 100 julepakkene til Polen. At de i hvert fall ikke ville nå fram før jul.

Meldingen om at Martine hadde ordnet opp ble for meg et bønnesvar. Og en av mange gode grunner til å juble over Herrens trofasthet. Så enkelt denne morgenen. :)

Herrens herlighet...

To helt forskjellige bilder er hos meg når jeg leser Jesaja 40,6:

Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det.

Et er alle assosiasjonene som englekoret på Betlehemsmarkene og flere beretninger i Åpenbaringen gir. Glimet inn i Guds usynlige virkelighet.

Det andre gir Jesus meg i Matt. 25: ...For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg...

Slik åpenbares kjærlighetens herlighet. Mennesker i nød får møte mennesker som elsker Jesus og slik med hjerte og hender åpenbarer Frelserens herlighet

Dette følger meg etter en prat med Piotr i Łódź om juledrømmer og arbeidet i dagsenteret.

----------------

Ingen transport...

Som jeg forteller i nabobloggen http://trygtly.blogspot.com/2008/12/m-utsette.html, blir det ingen transport av synshjelpemidler m.m. før jul. Noe surt, men jeg opplever klart at vi måtte gjennom en nødvendig prosess av avklaringer, som vi kanskje ikke hadde fått uten dette presset.

Som Paulus skriver i et av Korinterbrevene: Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse... Heller ikke motløse... Takk for forbønn!

Kast...

Noen ganger er det godt å kunne få stoppe opp ved et ord som griper ganske rett inn i en aktuell situasjon. Som for meg i kveld. Ganske lenge har jeg snakket med to-tre av mine nærmeste kontakter i Polen om den forestående transporten og fortsatt noe kladdeføre i å få alt på plass - se nabobloggen http://trygtly.blogspot.com/2008/12/pakker-og-hper.html

Dette gjorde at jeg tok morgendagens møte med en av salmene på forskudd. Salme 55 sto for tur. Den befatter seg nettopp med kladdeføre. David slet med krigslystne naboer.

Han fikk denne meldingen: Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! v.23.

Kaste er for meg et så fint bilde. Det jeg kaster må jeg gi ifra meg. Overlate stresset til Herren - og leve i det verset som v. 23 henviser til - Salme 37,5: Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.

At Herren også best vet hvordan og når det skal gripes inn. På sine premisser. Han har oversikten.

--------------

Transporten igjen...

Siden mange forberedelser er gjort og det så ut til at vi skulle lykkes, har vi frimodig til fortsatt å be om at vi kan nå målet... Kaster problemene til Herren... Og leve den veien han staker ut...

Frodig tillit

Med stor frimodighet byr David på et bilde, en illustrasjon på sin tillit til Herren. I Salme 52.10 skriver han: Men jeg er som et oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Evig og alltid setter jeg min lit til Guds trofasthet.

Så stor frimodighet er det ikke alltid hos meg, men verset har sparket igang tankene mine om å kunne gi et eksempel. Ikke i stolthet siden egen stolthet aldri har plass i tilliten til Guds trofasthet, men en frimodig tillit som inspirerer andre.

I Bibelen er oliventreet et de mest gjeve trærne. Derfor også et opplagt bilde for David.

Han ønsket å stå fram som et frodig eksempel på en alltid vedvarende tillit til Guds trofasthet. Ha et slikt omdømme til inspirasjon for menneskene rundt seg...

Ha frodig tillit til Guds trofasthet...

Julegleden

Kanskje er det flere enn meg som har startet dagen med "Our Daily Bread" - se linken ved siden av - og teksten fra Matt. 1 om Josef som ville avlyse det planlagte ekteskapet med Maria.

En drøm fikk han på andre tanker.

Gud selv brukte drømmen til fortelle han at han ikke hadde noe å frykte.

Barnet hadde Gud som far og var laget med et svært så bestemt mål: ...han skal frelse sitt folk fra deres synder (v.18) Hele meningen med Jesus.

Med dette slåes det også fast vi er syndere som trenger frelse. Den politisk, ukorrekte biten av juleevangeliet. Men som det er umulig å underslå om jeg vil ta Jesus på alvor og fortelle hvorfor jeg gleder meg til jul.

--------------

Godt nytt...

Takk for forbønn.

Det ser ut som transportproblemene løser seg opp. Et samarbeid med en det lokale blindeforbundet i Jelenia Gora gjør det mulig å få synshjelpemidlene inn i Polen uten å måtte betale moms.

.

Krystyna er tatt meget vel vare på, på Ahus. Så langt ser det ut som om inngrepet har gått svært så bra...

Urokkelige nåde

Midt i noen alt for travle dager har et snau linje av et bibelvers fulgt meg. En del av Salme 48.10: Vi grunner på din trofasthet, Gud

En engelsk oversettelse gir meg ytterligere dybde: we meditate on your unfailing love.

Rett oversatt: ... din urokkelige kjærlighet.

Storheten i denne kjærligheten fant jeg i Heb. 10.14: For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Nåden.

I Rom. 5,15 snakkes det om Guds uendelig store gave: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus

Kristus

Godt utgangspunkt for juleforberedelsene.

--------------

Transporten

Den planlagte transporten er blitt mye, mye mer komplisert enn forutsatt i lys av tidligere erfaringer. Bilen går neste tirsdag. Uansett.

Da håper vi at den har med seg rundt 30 sett med forstørrende TV om pastor Adam når fram i spørsmålet momsfrihet for innførsel til Polen. Deadline er kommende fredag.

Bønn og arbeid

.

Krystyna

Krystyna, kona mi har i dag en planlagt operasjon. Innlagt på gynokologisk avd., Ahus i Lørenskog. En dypisk damegreie som også trenger Guds omsorg...

.

Travelt, travelt...

Jeg har tidligere nevt at det er hektisk. Det er ikke blitt mindre av det. En utfordring for meg å klare å skifte fra det ene til det andre, fra transportforberedelser, til journalistarbeid, et ventende nyhetsbrev og regnskapsarbeid...

Gud på alvor

Mens jeg begynner å skrive noen linjer med utgangspunkter i versene nedenfor, får jeg understrekningen om å ta Gud på alvor. Far (86) ringer. Forteller at han på glatta med bil endte utfor veien og på taket. Men uten en skramme. Igjen må jeg si: Gud tar godt vare på far. For en del år siden ble han som fotgjenger påkjørt. For opp i lufta før han landet på bilpanseret. Brakk begge beina, men brillene satt på nesa og var hele. Raskt var han i full fart igjen.

Som jeg får klar beskjed: Gud har kontrollen, ta han alltid på alvor. Eller som salmisten skriver: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden. (46.11)

Jammen er det god grunn til å følge salmisten slik han starter neste salme (47): Klapp i hendene, alle folk, hyll nå Gud med jubelrop!

-----------

Transportproblemer

I bloggen ved siden av - I ly... (klikk på linken) forteller jeg om oppståtte problemer med den forestående Polentransporten. Det som vi trodde skulle være enkelt, er komplisert.

Jeg gir ikke opp, men vet også at Herren kan olje opp det byråkratiske maskineriet. Derfor anmoder jeg sterkt om forbønn for den videre kontakten med polske tollmyndigheter. Ikke minst at vi lett kan avklare hva som faktisk gjelder av regler - og så finner gode og enkle løsninger.

Lidenskap

I dag kom spørsmålet, det spørsmålet som sannsynligvis de fleste av oss møter: - Hva jeg lever jeg for?

Paulus provoserte det fram hos meg. Han skriver: ...for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem. 2. Kor. 5.15.

Rett før bruker Paulus ord som vanligvis ikke henger sammen: For Kristi kjærlighet tvinger oss. Tvang og kjærlighet er i de fleste sammenhengene en motsetning.

For apostelen er opplvelsen av Jesus kjærlighet og forsoningsdød så overveldende at dette oversygger alt annet i livet hans. Alle må få høre og alle må få oppleve. Kristi kjærlighet tvinger han. Hans lidenskap.

I fortsettelsen av dette møter jeg et neste spørsmål - en utfordring: - Lever jeg et liv som gir omgivelsene mine en slik engsel etter Gud og hans kjærlighet? Er dette min lidenskap?

---------

Piotr og hans far

Snakket med en glad Piotr i går (lederen av Misjon Nytt Håp). Hans kreftsyke ble nevnt for noen dager siden og Piotr kan glad fortelle: - Far er bedre. Det ser ut som om vi kan få litt mer tid sammen. Takk for forbønn!

.

Takk også fra meg

Også jeg har grunn til å takke for forbønn og omsorg. Mer energi i kroppen.

Som en leirkrukke

Uten å sammenligne meg for mye med Paulus, finner jeg meg nettopp i dag godt igjen i leirkrukkebildet hans i 2.Kor.4: Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (v.7 - ny oversettelse).

Samtidig som mye må gjøres for å sikre driftsinntekter, forberede transport til Polen og få ut et viktig jule-/nyhetsbrev, er det nettopp nå manko på energi. Som en litt skjør leirkrukke.

Men jeg tar meg hva Paulus sier: Derfor mister vi ikke motet. (v.1 og 16)

At hans står i tjeneste for Herrens gir mot. Dette får jeg - fortsatt uten å sammenligne - også tro.

Alle vi som følger Jesus og slik står i hans tjeneste skal åpenbare for omgivelsene at drivkraften vår er Guds veldige kraft. At vi har det som Paulus - v.17:

Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.