Intet prutningsmonn

- ALT er blitt til VED HAM, uten ham er ikke noe blitt til
- Han skulle vitne om lyset, så ALLE skulle komme til tro VED HAM
- Han var i verden, og verden er blitt til VED HAM
- For fra ham og VED HAM og til ham er ALLE ting
- For I HAM er ALT blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt VED HAM og til ham
- For I HAM ville Gud la HELE sin fylde ta bolig
- VED HAM ville Gud forsone ALT med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen,da han skapte fred ved hans blod på korset.

Så enestående er Jesus!
Så kompromisløst: ALT, ALLE, HELE... Intet prutningsmonn

Begeistres av at en av Bibelens mest kjente tekster - Johannesprologen og tilhørende tekster i samme ånd - fortsatt kan fascinere meg så sterkt.

Samspillet...

Berøres sterkt i dag av hvordan Salme 91 utdyper hva Jakob skriver i sitt brev: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere - og Peters sterke respons: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.  På Jesu nærgående spørsmål: ...elsker du meg?
Moses - mange mener at han er forfatteren - sammenfatter dette: Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til! 
Moses tar det videre i dette vakre bildet: Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. (v. 4) Som ikke bare i dag har berørt meg. Salme 91 var oss også sterkt nær da Trygt Ly hadde sin start i 1990. Så sterkt at dette ga oss navnet "Trygt Ly"
Det sterke SAMSPILLET mellom Herrens ly og nærheten til Herren, ja, elske Herren kommer enda tydeligere fram i vers 14. Spesielt i engelske oversettelser med godt belegg i grunnteksten. Her fritt oversatt: Fordi han elsker meg, sier Herren, vil jeg frelse ham; Jeg vil beskytte ham, for han anerkjenner mitt navn.
Være i Herrens nærhet. Elske og anerkjenne. Samspillet mellom tro, tillit og Herrens ly, Herrens omsorg.

---

Inspirert av nettopp denne betraktningen fra Our Daily Bread 

Herrens velsignelse...

"...la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!" Sitatet fra Salme 80 sparket meg igang. Sånn i starten fordi det mye minner om velsignelsen vi ofte hører og bruker, "Herren la sitt ansikt lyse over deg" Arons velsignelse. Men så mer om "lyse" og "lys" siden den som lyser må ha lys eller er lys.
Da er veien kort til «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Jesu egne ord. Sånn blir velsignelsen ord tydelig og spesifikk. Jesus nøyer seg ikke med bare å gi lys i mørket, han vil at vi selv skal ha lyset og være lys: Dere er verdens lys! 
Gi videre den velsignelsen jeg selv har fått, proklamere: at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.  
Mye innhold i Herrens velsignelse.

Han kan!

"Just in time..." Nettopp nå oppleves det som om Jesus har en påminnelse til meg. Begynte med historien om blinde Bartimeus og konklusjonen til Jesus: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se. Neste et bibelversøk med "din tro" som stikkord. Raskt kommer Jesus spørsmål til disipplene opp: «Hvor er deres tro?» Da han hadde stillet stormen.
Nesten på samme måte da disiplene mislyktes i å drive ut en ond ånd: «Fordi dere har så lite tro»
Hvorpå Jesus så trekker en sammenligning mellom tro og sennespsfrø, "mindre enn noe annet frø"
Bartimeus hadde bare hørt om Jesus der han satt i veikanten. Kanskje bare med en "sennepsfrøtro", men den var der. Han hadde en overbevisning i hjertet - uten forbehold eller tvil: Jesus kan!
Som så blir til en sterk lengsel i mitt hjerte: At jeg jeg tror Jesus som Bartimeus: Han kan!

Troende....

- Dette må jammen være en god beskrivelse av tro, ja være en troende...
Slo meg da jeg les Salme 147 og kom til vers 11 som jeg heller velger å gjengi litt fritt etter å ha fått med meg noen forskjellige oversettelser på engelsk som dansk og norsk: Herren gleder seg over dem som frykter ham, som setter sitt håp til hans usvikelige kjærlighet.
For meg også en påminnelse om Guds dobbelte natur, at hans hellighet gir oss føringer om rett og galt. Ja, også at Gudsfrykt har det aller beste i seg: Et skjold mot de kreftene som syndens natur i mitt gamle jeg har.
Som så blir til mye mer enn mitt skjold når jeg så også setter mitt håp til hans usvikelige kjærlighet, tror Herren, og slik får tilkobling til Åndens kraftmagasin.
Hvor det er mye å hente. Spesielt om jeg søker et troens tverrsnitt som stadig kan vokse - Efeserne 4, 15 - og slik gir plass for mer og mer av Herrens kraft og styrke. Elektrisitet og kabeltverrsnitt for kraftoverføring gir meg bildet.
---
Salme 147,11 - engelsk, dansk og en ord for ord oversettelse
Salme 147,11 - bibel.no 
---
Vi i Trygt Ly erfarer så absolutt sannheten i at livet er en sterk blanding av gleder og utfordringer: Nytt Håp-teamets med flott innsats på Bærekraftfestivalen og hagefest hos oss ga oss mye, mye glede. Mye å takke Herren for.
Link til vår Facebookside. Tilgjengelig uten innlogging.
Mens vi utfordres av ståa på gavekontoen vår. Ser ikke bra ut. Her trengs forbønn...
Takk og forbønn går hånd i hånd. 

Når jeg kommer bakpå...

Enestående godt for meg at Bibelen ikke er en bok om teoretisk teologi, men levd teologi. Historie på historie om levde liv med mange opp- og nedturer.
Slik gir Timoteus meg ofte en oppmuntring.
Plukket opp av Paulus under hans første misjonsreise (Ap.gj. 16). Snart en nær medarbeider. Til korinterne skriver Paulus: ...derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i troen på Herren. (1. Kor. 4.17) Timoteus var med på mye spennende, mye trosstyrkende.
Men kom bakpå da Paulus endte opp i fengsel i Rom. Uten at han ble glemt av Paulus. De hadde levd tett på hverandre. Paulus skriver: Jeg minnes dine tårer, og jeg lengter etter å få se deg igjen; det ville gjøre meg inderlig glad. Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. (2.Tim 1.4)
Og så som om Paulus sier: Ikke bit deg fast nedturen. For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1.7)
Sånn blir dette også - ja, ofte - Herrens personlige hilsen til meg når jeg deler noen tårer med han og er bakpå...

---

Blant mye et par viktige ting for forbønn: I morgen, fredag 17. har vi styremøte med mye å ta stilling til, mye som jeg håper vi snart kan fortelle om. Når ting er mer avklart.

Dessuten: Kommer i kontakt med en del nye personer. Spennende for oss om dette gir nye støttespillere. Dette ber vi om! 

for at....

To små ord har hengt ved meg de siste dagene: - for at. To små ord som står midt i mellom viktige anliggende. Både om det som allerede er fortalt og det som så kommer.
To for mange kjente bibelvers har nettopp disse små ordene for å fortelle en viktig sammenheng:

• For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, FOR AT hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv - Joh. 3.16
• Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham FOR AT vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom - Jesaja 53,5

Begge versene berører grunnfjellet i hvorfor jeg kan kalle meg en kristen. Kommer godt med i en hverdag med mye om ett og annet i det å leve som en kristen og hva kristendom er.
Med sine for at får jeg både en proklamasjon: frelse og fred og en begrunnelse: kjærlighet og hellighet.
FRELSE for meg fordi Guds hellighet hellighet absolutt ikke kan tåle min synd og meg som synder, men fordi det ikke stopper der. Kjærligheten får Jesus på banen.
FRED når alvoret i den ødelagte Gudsforbindelse virkelig uroer meg - og Jesus på banen virkelig betyr noe for meg.
Ja, FOR AT jeg ikke skulle gå fortapt, FOR AT jeg skal ha evig liv. FOR AT jeg skal ha fred.
Jesus tok på seg min dødelige konflikt med Guds hellighet. Fordi den Hellige også elsker.
Avgjørende også for deg?

Yes, we can...

Har jeg det som Kaleb og sier som en avsluttet president: Yes, we can! Eller som de ti andre som var med på utspeidingen av Kanaan og en mulig erobring: - Helt umulig.
4. Mosebok 13 og 14 forteller historien. I ferden fra Egypt hadde Israelsfolket nådd grenselandet mot Kanaan. På Herrens ordre plukket Moses ut en fra hver av de 12 stammene for å speide ut hjemlandet og forberede erobring. Tross et land fullt av melk og honning vendte 10 av de 12 hjem som store pessimister. Sammenlignet seg selv med folket som nå bodde i hjemlandet. Ingenting å stille opp med.
Kaleb derimot: - Dette klarer vi! Hvorfor? Ikke fordi han hadde sånn tro på seg selv. Men fordi han viste at når Herren vil, kan vi. Tro og tillit til Herrens plan, til Gud selv. Kaleb så seg selv i Guds bilde. Ikke Gud i sitt bilde som brorparten av folket rundt ham. Som så førte til 40 års ørkenvandring.
Hva så meg meg? Definerer jeg Gud ut fra mitt eget resonnement? Eller, jeg tar til meg hva disiplene erfarte da Jesus stilte stormen: Både vind og sjø adlyder ham. Matt. 8.27 Og lever så nær Herren at jeg tar fatt på hans marsjordre. Selv om det ser umulig ut. Fordi han vil og kan. Da kan jeg også.
    

Hvorfor?

Leser igjen: Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud - Rom. 8.28 Ikke noe prutningsmonn, ikke noe "ja, men". Kort og godt: Alle ting.
Fornuften er ikke umiddelbart med. Men det henger bedre sammen når jeg fortsetter til neste vers, 29, og: ...til å bli formet etter hans Sønns bilde. 
Spesielt "formet". Som så gir meg en assosiasjon om pottemakeren og den illustrasjonen Jeremia fikk - Jeremia 18 - om en røff formingsprosess.
Da ender det opp med det helt avgjørende spørsmålet: Er dette at Jesus er såret for mine overtredelser - for min synd. Og det gjenfødte livet han da har gitt meg så avgjørende i livet mitt at han betyr alt framfor alt annet? Ja, at hans avgjørende kjærlighet til meg skal bringes til menneskene rundt meg gjennom mitt Jesusvitnesbyrd?
Da kan det gjerne hende at det kantete i meg må synliggjøres via krevende hverdagsutfordringer og formes om. Eller som Johannes sa om Jesus: Han må vokse, jeg må avta... Joh. 3.30